Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Nytteløs EØS-debatt?

Nytteløs EØS-debatt?

I Nationen 28.6. gjør Arve Øverby seg til talsmann for den reflektoriske oppfatning at det ikke ”nytter” å ta noen omkamp om EØS i Norge. Med reflektorisk mener jeg at det nærmest er en refleks blant den politiske elite og de fleste politiske journalister i Norge å hevde akkurat dette. Spørsmålet er; Hvorfor? Argumentene som taler FOR en slik ”omkamp” - eller i det minste en åpen, kritisk debatt! – er etter min mening både mange og gode. Jeg kommer til det. Spørsmålet til Øverby og mange med ham blir: Hva er de så redd for, dersom de mener å ha gode argumenter på hånda? Øverby serverer ett eneste postulat, nemlig: ”EØS-avtalen har vært god for Norge og den er nødvendig for fortsettelsen”. Punktum. Ikke ett eksempel, ikke ett argument. Bare en påstand. Ferdig. Det tragiske er at slike reflekser er så utbredt i et ukritisk norsk pressekorps, og blant flertallet av norske politikere. Kort, av plasshensyn:

  1. Er EØS-avtalen legitim? Ble så mye holdt skjult i samband med inngåelsen av avtalen, at bare spørsmålet krever en åpen og kritisk debatt? Eksemplet er åpenbart: Visste Regjeringa i 1993 at de ga feil informasjon til Stortinget da de i 1992/1993 både sa og skrev at hjemfallsretten ikke ble omfattet av EØS-avtalen? Hva skjedde egentlig? Ja-siden i Norge har mye å svare for. Nei-sidens skespsis ble møtt med påstanden om ”skremselspropaganda”. Vi husker alle Anne Enger (Lahnstein) og medias (ikke minst VGs) behandling av henne. Nå har vi fasiten. Anne og Nei til EU hadde rett!
  2. Dersom Regjeringa var i ”god tro”; På hvilke andre områder kan vi vente oss ”overraskelser”? Står norsk olje- og gasspolitikk for fall? Hva med fiskeripolitikken? Landbrukspolitikken (som EØS spiser seg inn på allerede)? Vil ”dynamikken” i EØS-avtalen plutselig føre til at Norge heller ikke kan føre en sjølstendig utenrikspolitikk, når EU etter hvert får på plass en felles utenriksminister? Alkoholpolitikken, som vi også ble forsikret ikke falt inn under EØS, er for lengst inkludert.
  3. Finnes det en smertegrense? Det er ganske åpenbart at EØS markedsliberalistiske ideologi, forankret i Romatraktatens fire ”friheter”, ikke bare utfordrer, men aktivt hindrer gjennomføring av viktige elementer i Soria Moria-erklæringen. Løftene om mer fellesskap og samfunnssolidaritet frontkolliderer med EUs budskap om markedets og konkurranseøkonomiens forrang. Skal vi bare gi opp den anerkjente ”nordiske modellen” til fordel for uhemma frikonkurranse?
  4. Jeg kunne ramse opp en rekke eksempler på EU-direktiver, -forordninger og –dommer som er uhyre problematiske for det norske samfunn. Hjemfall er bare det siste i en lang rekke, som bl.a. vil omfatte mattrygghet, genmodifisering, kampen mot sosial dumping, miljøpolitiske virkemidler, anti-dumping tiltak mot laks, industrikraftregime etc. etc. Når er nok nok? Skal vi virkelig bare akseptere hva det skal være og ikke kunne stille ett kritisk spørsmål ved om Norge er tjent med EØS-avtalen?
  5. Frihandelsavtalen vi hadde med EU før EØS er aldri sagt opp. Kunne den – i en nyforhandlet versjon – tilfredsstille næringslivets behov? I tilfelle ville vi komme utenom EØS-avtalens dynamikk, som betyr at EU ensidig utvider avtalens virkeområde, noe som bryter med alle vanlige mellomstatlige avtaler som baserer seg på gjensidighet. Jeg mener det må være opp til EØS-tilhengerne å overbevise opinionen om EØS-avtalens saklige fordeler. Så må disse kunne veies opp mot ulempene, som grunnlag for en fordomsfri debatt. Det er det vi ber om, vi som er EØS-skeptikere: Reelle argumenter. Åpenhet. Debatt. Slik det nå er, virker EØS-avtalen som Norges største politiske tabu. Øverbys innlegg føyer seg inn i rekken av ubegrunna forsvar for en avtale det kan stilles store spørsmålstegn ved. Nå må også EU-tilhengere i all anstendighet kunne åpne opp for en slik debatt, med argumenter – ikke besvergelser.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook