Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Nyttig Brusseltur

Aktiviteter

Flere aktiviteter
© Tore Grønningsæter/EFTA

F.v: Leiv Olsen, Kate Elin Norland, Samuel Thengs, John Øyslebø, Tron Håland, Kathrine Kleveland, Olaf Gjedrem, og Sara Nustad Mauland

Nyttig Brusseltur

Det ble to hektiske, men nyttige møtedager for fylkesstyret i Rogaland Nei til EU, som sammen med leder i Nei til EU, Kathrine Kleveland og regionssekretær John Øyslebø hadde en kontakt- og studietur til Brussel.

Fra Rogaland deltok Olaf Gjedrem, Leiv Olsen, Sara Nustad Mauland, Kate Elin Norland, Samuel Thengs og Tron Håland. Med avreise fra Sola flyplass om morgenen tirsdag 1. desember og tilbake til Sola onsdagskvelden rakk delegasjonen på den korte tiden innom KS-kontoret i Brussel, EFTA-sekretariatet, omvising i EU-parlamentet, besøk på kontoret til United Kingdom Independence Party i EU-parlamentet og avsluttet med et besøk på Stavangerregionens Europakontor før dei måtte vende nesa hjemover igjen.

KS-kontoret i Brussel
På KS-kontoret (bildet øverst til høyre) møtte vi rådgiver Stig Bang-Andersen og leder ved kontoret, Åse Erdal. Bang-Andersen orienterte om at KS Brusselkontor har to hovedoppgaver. Kontoret skal formidle aktuell EU/EØS-informasjon til norske kommuner og fylkeskommuner, og ivareta medlemmenes interesser i Brussel. Han mente at dette var en viktig oppgave grunnet EØS-avtalen. Han opplyste at kontoret var nøytralt i spørsmålet om Norges forhold til EU. Han sa at «kontoret jobber i, med og mot EU».

Det ble spørsmål fra delegasjonen fra Rogaland om EFTAs overvåkningsorgan (ESA) er «mer katolsk enn paven». Til det ble det svart at det foreligger flere undersøkelse om dette med slikt spørsmål og ingen undersøkelser viser at det er slik som spørsmålet antyder.

Åse Erdal tok for seg TTIP og TISA-avtalene og viste til at KS sitt hovedstyre hadde i sommer vedtatt at KS støtter posisjonene som europeisk kommunesektor gjennom CEMR og Regionkomitéen har vedrørende forhandlingene om en frihandels- og investeringsavtale mellom EU og USA, TTIP. Det samme gjelder TISA-forhandlingene.

Du kan se presentasjonen som ble vist her .

EFTA-sekretariatet
Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) består av de fire medlemsstatene Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. Norge forhandler i hovedsak om frihandelsavtaler sammen med de andre EFTA-statene. I EFTA-sekretariatet i Brussel møtte vi Tore Grønningsæter som er seniorkonsulent ved generalsekretærens kontor. Se bilde nr. 2 fra toppen. Han presenterte oss nettsiden europalov.no og guidet oss rundt på nettsiden og der er det svært mye nyttig informasjon. Formålet med nettstedet er å gjøre informasjon om EØS- og Schengen-relevante rettsakter i prosess lettere tilgjengelig. Europalov samler opplysninger om trinnene i behandlingen fra over 25 forskjellige nettsider, både i og utenfor Norge. Europalov følger EØS- og Schengen-rettsaktene fra forslagsstadiet i EU gjennom saksgangen i EU-institusjonene, EØS-organene (EØS-saker) og Norge (Schengen-saker), til de er gjennomført og trådt i kraft i norsk rett. Delegasjonen syntes dette var et interessant nettsted.

Grønningsæter forklarte uttrykkene «EFTA3» og «EFTA4», der EFTA3 er lik EØS-landene. Han viste også hvorledes EU-program og byråer har est ut og tar stadig mer av kaka som EØS finansierer. Det er 65 ansatte i EFTA-sekretariatet. I diskusjonen om økonomi så hevdet Grønningsæter at det røfflig ville kreves 3-4 ganger mer penger av det norske statsbudsjettet hvis vi hadde vært EU-medlemmer enn dagens ordning med EØS-medlemskap.

Vedrørende TTIP-avtalen så er det ingen diskusjon mellom EFTA-landene om hva men skal gjøre med den avtalen. Det er ingen EFTA-posisjon på TTIP-avtalen. I EFTA-samarbeidet forsøker man å oppnå konsensus og går ikke til vanlige flertalls-avstemninger. Problemstillingen om eventuelt å oppta Storbritannia i EFTA hvis dei forlater EU ble også diskutert.

Vi traff også Line Bøystad som også er seniorkonsulent ved EFTA-kontoret og hun jobber med saksområdene veterinær, karantene, mattrygghetspolitikk, vin og brennevin. Hun fortalte at de fleste EU-lovene berører hennes ansvarsområde. Bøystad hevdet EU var helt klare på at det ikke ble noen TTIP-avtale om de måtte kompromisse på mattrygghet. Hun påpekte også at det var usikkerhet om hvorvidt det i hele tatt ble en TTIP-avtale.

Omvising i EU-parlamentet
Det ble et meget hektisk program etter hvert, men Olav Gjedrem og Tron Håland rakk allikevel innom en kort omvisning i EU-parlamentet før delegasjonen måtte haste videre til møtet med UKIP.

United Kingdom Independence Party i EU-parlamentet
Vi møtte der Stuart Agnew som er medlem av Europaparlamentet for United Kingdom Independence Party (UKIP) og representerer Øst-England. Han er bonde og bor i Norfolk. Stuart er medlem av landbruks- og bygdeutviklingskomiteen og UKIP sin landbrukspolitiske talsmann. Advokat Benjamin Wrench fra UKIP som er politisk rådgiver og jobber spesielt med økonomiske og monetære saker var også tilstede og kommenterte enkeltpunkter.

Stuart Agnew innledet om UKIPs holdning til utviklingen av EU-prosjektet og Storbritannias forhold til EU. Maastricht-traktaten (Unionstraktaten) og andre traktater og avtaler ble kommentert. Utviklingen av fiskeriene og lovnader i Storbritannia før medlemskap i EU vedrørende fiskeriene var han innom. Han forklarte hvorfor og hvorledes Nigel Farage hadde startet UKIP.

Agnew ville ikke gå for et EØS-medlemskap som et alternativ til et EU-medlemskap slik som Norge har. Han opplyste også om at Storbritannia er det største markedet og dermed også kunden innen EU-området. Han beskrivelse av Storbritannia i EU var at «det har vært en reise i EU» og han ønsket at delegasjonen fra Rogaland informerte det norske folk om Storbritannias reise i EU. Reisen er ikke ferdig mente han.

Agnew som har landbruk som et av sine fagfelt viste til slutt til et eksempel fra Sverige der en EU-regel gjør at økologiske dyrkere ikke kunne dyrke sine produkter i kasser, men at dette måtte gjøres nede på bakken. Benjamin Wrench spurte om hva Norge ville mene hvis Storbritannia går ut av EU og blir medlem av EFTA. Se bilde nr. 3 fra toppen.

Stavangerregionens Europakontor
Vi møtte EU-rådgiver Terje Gravdal og praktikant Anne-Marte Teigmo. Gravdal fortalte at kontoret er eid av 26 partnere som er Rogaland fylkeskommune, de 20 kommunene Bokn, Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Haugesund, Hjelmeland, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sirdal, Sola, Stavanger, Strand, Suldal, Time, Tysvær og Utsira samt kunnskapsinstitusjonene UiS, HSH, IRIS og fra næringslivet Lyse Energi og Stavangerregionen havn IKS.

Gravdal fortalte videre om bakgrunnen for hvorfor Stavangerregionen har kontor i Brussel og var tydelig på at kontoret ikke driver med lobbyvirksomhet. Det er 6 norske regionskontor i Brussel og det er kun Nord-Norges Europakontor som driver lobbyvirksomhet.

Aldring/helse og klima/energi er de to områdene de arbeider mest med for tiden. Smart Cities er et fyrtårnprosjekt som går på å skape sunne, smarte og bærekraftige bysamfunn. Stavanger, Eindhoven og Manchester deltar i prosjektet og løsningene skal implementeres i Praha, Leipzig og Sabadell.

Gravdal mente at det nå går bedre i EU med vekst for første gang siden 2007. Veksten er 1,7% i EU, 1,3% i euro-området. Han kom inn på krisen i Hellas, og hvorledes migrasjonskrisen splitter EU. 1,5 millioner flyktninger og migranter ankommer ulovlig EU i 2015 og nå har flere EU-land innført grensekontroller. Det er økt oppslutning i EU om populistiske og radikale høyrepartier og 29. november kom det i stand en avtale mellom EU og Tyrkia om samarbeid for å kontrollere migrasjonsstrømmen.

Han kom også inn på TTIP-avtalen som det forhandles om mellom EU og USA og investor-stat-tvisteløsninger (ISDS) og hvilken betydning det kan ha for land og kommuner. Hva er avtalens innhold og hva inkluderes eller utelukkes og hvordan foregår dette? Det var et opprinnelig mål å fullføre forhandlingene i 2015, men forhandlingene er forskjøvet til 2016.

EUs energiunion og 2030-målene som ble lagt frem i februar 2015 kom han også inn på. Hvorledes målene hadde endret seg fra 2020-målene til 2030-målene. 2030-målene er 40% utslippsreduksjon, 27% fornybar, 27% energieffektivisering.

Energisikkerhet, indre energimarked, effektivisering, avkarbonisering, FoU og konkurransekraft var stikkord i dette arbeidet.

Vi fikk også tid til å diskutere litt om mulighetsrommet innforbi EØS-avtalen og han opplyste om at kontoret svarte på noen høringer til departementene i Norge. Det ble diskutert om mulighetene for om hvem som helst kunne sende høringssvar direkte til kommisjonen hvis det er aktuelt uten at det ble sikkert konkludert på det punktet.

Du kan se bildet fra møtet nederst til høyre.Du kan se presentasjonen som ble vist her .

Etter møtet hos Stavangerregionens Europakontor hastet delegasjonen fra Rogaland Nei til EU videre til flyplassen for å nå ettermiddagsflyet til Sola og på et evalueringsmøte senere på kvelden i Stavanger var alle deltagerne enige om at det hadde vært en nyttig tur.

© John Øyslebø/Nei til EU
© John Øyslebø/Nei til EU
© John Øyslebø/Nei til EU
© John Øyslebø/Nei til EU

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook