Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Patentdirektivet - i s...

Patentdirektivet - i strid med norsk lovverk og praksis

Nei til EUs høringsnotat om patentdirektivet, framlagt for Stortingets næringskomité 26. mars 2003

Fra Nei til EU:
Sigbjørn Gjelsvik, leder (sigbjorn.gjelsvik@neitileu.no, 91 16 16 75)
Tine Larsen, nestleder (tine@nu.no, 99 70 80 56)

;Patentdirektivet - i strid med norsk lovverk og praksis
Norske myndigheter, Stortinget og flere regjeringer har opp gjennom 90-tallet gitt klart uttrykk for at vi ikke ønsker patenter på bioteknologiske oppfinnelser ("patent på liv") i Norge. Dette har Norge stått ved som et viktig prinsipp.

Når patent på liv nå er en aktuell problemstilling, er det på grunn av EU nå legger et sterkt påtrykk for at alle land i EU- og EØS-området skal gjennomføre patentdirektivet gjennom EØS-avtalen. Dette har ikke kommet opp som et initiativ eller ønske fra noen i Norge.

Innføring av patent på liv kan bryte med det som har vært mye av grunnlaget for norsk lovverk og praksis på det bioteknologiske området:
- En generell restriktiv praksis ut i fra føre var-prinsippet og krav til samfunnsnytte og bærekraft.
- Støtten til u-landenes motstand mot et globalt patentregime på gener og levende materiale (mot EU og USA).
- Synet på genressursene som menneskehetens fellesarv. Patent på liv innebærer et instrumentelt natursyn hvor private kan få eierskap til byggesteinene i naturen: genene våre og det biologiske mangfoldet.

;Fortsatt kamp internt i EU om direktivet
Mange EU-land kjemper mot patentdirektivet. Kun 6 EU-land har implementert, fem år etter at direktivet ble vedtatt og tre år etter gjennomføringsfristen.

- Frankrike har nå vedtatt en lov som forbyr patentering av gensekvenser, i strid med EUs patentdirektiv.
- Nederland forsøkte i EF-domstolen å få direktivet kjent ugyldig bl. a. pga motstrid med biokonvensjonen. Både Bondevik 1-regjeringen og Stoltenberg-regjeringen støttet Nederland i saken.
- Parlamentet i Luxemburg avviste direktivet for et år siden og ba regjeringen bringe det tilbake til EU-kommisjonen for reforhandling.
- Det tyske parlamentet er svært kritisk til direktivet og det er fortsatt uklart hva som skjer i Tyskland.
- EU-parlamentet foreslo i november 2002 endringer i direktivet slik at isolerte menneskelige gener eller deler av gener utelukkes fra direktivet. Det er opp til EU-kommisjonen om de er villige til å endre direktivet på dette punktet, men det er ingen vilje til dette der.

;Norge har en handlefrihet EU-landene mangler
I motsetning til EU-landene kan Norge bruke en reservasjonsrett nedfelt i EØS-avtalen. Vi har handlingsrommet EU-landene ikke har. Ved å bruke dette handlingsrommet og si nei til patentdirektivet støtter vi kreftene i EU som ønsker et annet direktiv ? en annen politikk mer i tråd med det som har vært norsk praksis.

Ved å innlemme direktivet setter vi oss i en vanskelig situasjon i forhold til den internasjonale rollen Norge gjennom flere år har spilt i WTO, hvor vi har stått sammen med u-landene mot et globalt patentregime som USA og EU har vært pådrivere for. Denne rollen blir mindre troverdig ved å innføre EUs regelverk på området.

;Nytt GMO-regelverk på vei i EU
EU utvikler nå nye regler for genmodifiserte organismer (GMO). Det er foreløpig uklart om disse reglene kommer til å gjelde i Norge, fordi Norge i utgangspunkt har unntak for GMO-regelverket i EØS-avtalen.

Det er nå stor debatt i EU om sameksistens mellom GMO-avlinger og GMO-frie avlinger. Dersom EU tillater mer dyrking av GMO vil problematikken som i dag er i USA og Canada bli en realitet i store deler av Europa, og kanskje også i Norge hvis vi følger etter.
GMO-avlinger forurenser de GMO-frie avlingene ved spredning. Det juridiske ansvaret ved slik spredning er foreløpig uavklart i de nye GMO-reglene EU utformer. I USA og Canada er erfaringene at patenthaverne har sterke rettigheter, og dette rammer matprodusenter som ufrivillig får sine avlinger GMO-forurenset med patenterte GMO-frø.

Den canadiske bonden Percy Schmeiser er dømt til å betale Monsanto over en million kroner for å ha fått Monsantos patenterte frø spredt til sin åker via vinden.

;Bred allianse mot direktivet i Norge
Miljøbevegelsen, solidaritetsbevegelsen, religiøse organisasjoner, forbrukerorganisasjoner, landbruks-næringa og foreninger som handikapforbundet og legeforeningen med flere er sterkt kritiske til patentdirektivet. 40 norske organisasjoner er med på en allianse mot direktivet:
ATTAC Norge, AUF, Blekkulfs Miljødetektiver, Dyrebeskyttelsen i Norge, Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere, Fellesrådet for Afrika, Forbrukerrådet, Forum for Utvikling og Miljø, Framtiden i Våre Hender, GATT/WTO-kampanjen, Greenpeace, Grønn Ungdom, Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet, IOGT, Kirkerådet/Den Norske Kirke, Latin-Amerikagruppene i Norge, Miljøheimevernet, Natur og Ungdom , Norges Bygdeungdomslag, Norsk Målungdom, Nei til EU, Noregs Ungdomslag, Norges Bygdekvinnelag, Norges Bondelag, Norges Handikapforbund, Norges Kristelige Studentforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Vel, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Oikos Økologisk Landslag, Regnskogsfondet, Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom, Senterungdommens Landsforbund, Studentene og Akademikernes, Internasjonale Hjelpefond, Ungdom mot EU, Unge Venstre, Utviklingsfondet, WWF Norge.

Å være for eller imot patentdirektivet, handler ikke om å være for eller imot bioteknologi. Spørsmålet er hvilke interesser som skal ivaretas i regelverket som legger rammene for den videre utviklingen på et område som er viktig, og fylt med enorme muligheter; både positive og negative. De fleste er enige om at vi på området møter en rekke etiske problemstillinger, og at det finnes miljørisiko.

Patentdirektivet ble til etter at det som betegnes som den største og dyreste lobby-kampanjen i EUs historie. Det var de største og mektigste bioteknologiselskapene og legemiddelindustrien som kjempet gjennom et regelverk som legger grunnlaget for å øke deres inntjeningsmuligheter. Patentregimet er skreddersydd for de store bioteknologiselskaper som vil maksimere inntjeningen, og er IKKE et middel for å sikre samfunnsnyttig forskning.

Bioteknologien er et felt hvor det trengs mer og ikke mindre offentlig styring og kontroll over hva mulighetene skal brukes til. Hva er forsvarlig, samfunnsnyttig og fremstidsrettet forskning? Den nødvendige forskningen må støttes av offentlige myndigheter og kunne styres av demokratiske organer, og ikke være prisgitt hva selskapene innen bioteknologi tjener penger på, og hvor disse selskapene krever patentbeskyttelse for å drive forskning.
Reservasjonsretten er en rettighet vi kan velge å bruke. La oss bruke den for å ivareta verdifulle samfunnsinteresser som må være overordnet og viktigere enn interessene til en liten del av næringslivet.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook