Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Pave- eller Presidentv...

Pave- eller Presidentvalg: EU versus USA

USA har mange svin på skogen om vi diskuterer demokrati. Deres kriger i demokratiets navn har til dels diskreditert selve demokratibegrepet, for eksempel i Midt-Østen. Valgdeltakelsen i USA er ikke spesielt høy, og svært sosialt skjeiv. Likevel er det med motvillig beundring en tilskuer er vitne til hvordan det amerikanske systemet gjennomfører nominasjonsprosessene til presidentvalget, og deretter selve valget.

Enorm interesse, en mengde engasjerte valgmedarbeidere, en følelse hos svært mange av å være med på noe viktig, åpenhet, debatter. Bildet skal neppe idealiseres, men har uansett viktige trekk av virkelig demokrati.

Nå skal også EU holde seg med egen president. Altså ikke president for EU-Kommisjonen, slik de allerede har. I dag Manuel Barroso fra Portugal. Sjef for EU-byråkratiet. I følge den enda ikke vedtatte Lisboatraktaten skal EU nå få en ”ordentlig president”, en politiker. Men ikke folkevalgt. Og med et høyst uklart mandat. Det skal heller ikke holdes noe valg, i vanlig forstand. EUs elite skal sjøl utpeke den utvalgte. Blant sine egne. Det sies at den ene eller den andre er ”kandidat”, men dette benektes like fort som kandidaturet lanseres. Noen er visstnok ”favoritter”, uten at det framstår som klart for noen hvorfor dette kan være tilfelle, når det ikke finnes kriterier for kandidaturet. Er det politisk erfaring som skal telle? Størrelsen på landet vedkommende kommer fra? Politisk tilhørighet? Evnen til å gjøre seg lekker for de mektigste – Tyskland, Storbritannia, Frankrike? Det sies at Tony Blair skal være uaktuell fordi han kommer fra Storbritannia – og der i gården har de ikke stilt seg 100% lojalt bak alt EU har kommet med. Fogh Rasmussen fra Danmark er lansert, vissnok fordi Danmark er akkurat passe lite, passe nær Tyskland, han er konservativ – det blåser en blå vind over Europa – og Danmark har ”flexicuriy”, som for tiden er et adelsmerke for alle unntatt EF-domstolen. Men Danmark har unntak. De er unntatt fra både det militære og det pengepolitiske samarbeidet ØMU. Blant annet. Det vil derfor Fogh’n gjøre noe med, og vil ventelig invitere til ny dansk folkeavstemming om de danske unntak – akkurat i tide til å kunne bli lansert på ”ordentlig” som EU-president.

Jeg karikerer en smule, men bare en smule. Dette er nemlig en karikatur av et demokrati, og viser bare at EU har uhyre langt å gå i sin demokratiforståelse og –praksis. Selve behandlingen av Lisboatraktaten er en oppvisning i anti-demokrati, slik bl.a. den danske avisa ”Information” har påpekt på lederplass (25.4.08). Når så eliten i EU har bestemt seg for å holde seg med både president og utenriksminister (Unnskyld: ”Den høye beskytter av Unionens felles utenriks- og sikkerhetspolitikk”), så velger de altså hemmelighetsskremmeri, taktikkeri og politikkens verste utslag: Hestehandling, som metode. Milevidt unna amerikanernes åpenhet, debatt og engasjement. Hvor er kandidatene? Hvor er programmene? Hvor er politikken i dette bildet? Og viktigst: Hvor er velgerne? Uinteressante. Her skal utpekes den likeste blant likemenn (og et par kvinner). Mest av alt minner det om når katolikkene velger pave. Det eneste som mangler er røyken opp av pipa når valget er gjort. Kjenner vi EU rett så finner de vel på en passe pompøs seremoni for dette også. Er det virkelig så vanskelig å forstå for dette landets Jagland’er og Pettersen’er at det norske folk føler avstand til dette narrespillet de framfører der nede i Brussel?

Heming Olaussen

Leder Nei til EU

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook