Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / prm_tjdir

Heming Olaussen mener at regjeringa burde være tydeligere på at tjenestedirektivet fortsatt er uakseptabelt.

prm_tjdir

Les pressemeldingen, Nei til EUs mer utfyllende kommentarer til regjeringens brev eller Nei til EUs høringsuttalelse om tjenestedirektivet

- Nå må regjeringen ta på seg hanskene og komme seg inn i bokseringen, sier Heming Olaussen, leder i Nei til EU.

Regjeringen har i dag lagt fram sin posisjon til det nye utkastet til EUs tjenestedirektiv.

- Regjeringen fremstår som noe naive. De forestiller seg at norske, nasjonale regler skal kunne opprettholdes som i dag med direktivet. Men hele poenget med tjenestedirektivet er jo å fjerne reguleringer og handelsbarrierer. Det regjeringen kaller sikkerhetsstandarder og forbrukerbeskyttelse, anses i direktivets logikk som en barriere for den frie handelen, sier Olaussen.

- Nei til EU er glade for at regjeringen understreker viktigheten av vertslandskontroll. Men den problematiserer ikke om det faktisk vil være mulig å gjennomføre kontroll i vertslandet, slik direktivteksten nå foreligger, sier Heming Olaussen.

- Opphavslandsprinsippet er fortsatt hovedregelen i direktivet og regjeringen burde være tydeligere på at direktivet fortsatt er uakseptabelt, sier Olaussen.

- Det er bra at regjeringen etterlyser klargjøringer, vi er helt enige i at det trengs en definisjon av helsetjenester. Men det er uheldig at regjeringa ikke går inn på det prinsipielt problematiske i at direktivteksten er så uklar at det i praksis blir EF-domstolen som må fylle direktivet med innhold. Og EF-domstolen har aldri vært opptatt av å sikre standarder for arbeidsvilkår og sikkerhet, sier Olaussen.

For kommentarer eller spørsmål, ring Heming Olaussen på 901 55 894

Les Nei til EUs høringsuttalelse om tjenestedirektivet

Kommentarer til regjeringens brev til EU angående tjenestedirektivet

Det er positivt at:
* Regjeringen markerer betydningen av å beholde en vertslandskontroll (5 avsnitt)

* Man etterlyser klargjøringer av eksakt innhold og grensedragninger i direktivets artikkel 16 (som bl.a. omhandler nasjonal kontroll), for hva man mener med "health care services" og for skillet mellom tjenester av generell interesse og tjenester av generell økonomisk interesse.

Men brevet er for svakt når det gjelder:
* Går ikke inn i direktivtekstens realiteter når det gjelder adgangen til vertslandskontroll. Etter Nei til EUs oppfatning er opprinnelseslandsprinsippet i stor grad opprettholdt, om enn i en tilslørt og mer fordekt versjon. Prinsippet om at en tjeneste godkjent i ett land, automatisk skal være godkjent i alle, gjelder fortsatt, selv om begrepet opprinnelseslandprinsippet er fjernet. Her må regjeringen være tydeligere på at dette gjør det foreliggende direktivet uakseptabelt.

* Tar ikke for seg hvordan direktivet vil virke i det europeiske arbeidslivet slik det faktisk er. Det er som sagt regelverket i det landet der et selskap er registrert som skal legges til grunn ved godkjenningen, og ikke vertslandets regler. Dette finner vi svært betenkelig av hensyn til det faglige nivå og den kvalitet som etterstrebes i norsk arbeidsliv. Vi tror også dette vil kunne åpne for ytterligere press på arbeidsmiljø og lønnsforhold i Norge, og forsterke problemene med sosial dumping. Vi mener dette vil kunne undergrave tariffbestemte lønns- og arbeidsvilkår der hvor konkurranseutsetting og privatisering legger press på arbeidstakerne når selskap underbyr hverandre for å vinne kontrakter.

* Kommenterer ikke mulige negative konsekvenser av hurtigskrankene. Et viktig virkemiddel fra EUs side for å lette den frie flyten av tjenester over landegrensene, er opprettelsen av s.k. "hurtigskranker"; databaserte godkjenningsordninger. En slik godkjenningsordning kan meget vel føre til et press i retning av "dårligst kvalitet" i motsetning til norske forbrukeres og myndigheters ønske om best mulig kvalitet.

* Man etterlyser en del begrepsavklaringer, men går ikke inn på det fundamentale, demokratiske problemet knyttet til alle direktivets uklarheter. Hovedproblemet er at en rekke spørsmål først vil finne sin avklaring gjennom rettslige prosesser for EF-domstolen. I det gamle EF mente man at det var mange handelshindringer mot den frie flyt av varer. EF-domstolen slo fast i flere dommer at en vare godkjent i ett land skulle godkjennes i resten av EF, slik som Cassis de Dijon-dommen og oppheving av renhetsloven angående øl, både i Tyskland og Norge. På liknende vis kan fri flyt av tjenester økes ved at EF-domstolen avsier dom på konkrete saker som får vidtgående prinsipielle følger.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook