Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / – Regjeringen ser ikke...

Medieinteresse: Nei til EUs leder Kathrine Kleveland ble intervjuet av en rekke internasjonale medier i forbindelse britenes folkeavstemning, som her på BBC-programmet Newsnight. På folkeavstemningsdagen var hun invitert som kommentator i kanalen ITVs valgsending.

– Regjeringen ser ikke ut til å gripe mulighetene

– Erna Solberg bør lære av det islandske initiativet for å se på alternativer til både EØS og Schengen, slik hun for noen år siden la stor vekt på Islands forhold til EU, sier Kathrine Kleveland i dette intervjuet til Nei til EUs årbok 2017.

Nei til EU gratulerte britene med flertallet for å forlate EU. Hva har gjort størst inntrykk på deg i brexitdebatten?

Det var overveldende hvilken interesse det ble for Norges situasjon utenfor EU i forkant. Selvfølgelig var det en fantastisk opplevelse å være i London avstemningsnatten da det virkelig ble brexit. I etterkant har jeg merket meg at EU-tilhengernes skremselspropaganda ikke har slått til i Storbritannia, som den heller ikke gjorde i Norge etter vår folkeavstemning. Theresa May har som statsminister overrasket positivt, med uttalt respekt for resultatet og vilje til å se nye muligheter for Storbritannia etter brexit.

 

Hvordan vil du si at brexit skaper en ny situasjon for Europa?

At et selvstendig land har gått ut av EU, gir en helt ny situasjon for unionen. Det bør være en vekker for EU. Dette er det mest konkrete beviset på en økende EU-skepsis i Europa. EU bør innse at det ikke er noe folkelig krav om mer union. Vi ser et Europa i endring, ved at et stort land går ut av EU etter så lang tid. Det åpner nye muligheter for et annet slags samarbeid mellom europeiske land enn en union. Jeg har også sett at det er diskutert krav om folkeavstemning i flere land etter brexit. 

 

Hva ser du som den største betydningen av brexit for Norge?

Vi får et land til utenfor unionen, som gjør at vårt forhold til EU bør kunne diskuteres på nytt. Det åpner muligheter for en etterlengtet EØS-debatt, vi skal i alle fall gjøre vårt for at den kommer nå. At en av våre nærmeste handels- og samarbeidspartnere forlater EU, betyr noe. Brexit gjør også et norsk EU-medlemskap enda mindre aktuelt. Jeg har opplevd på stand at folk har fått en større stolthet over sitt nei, så jeg vil si at nordmenn er blitt ytterligere bevisstgjort på vårt allerede tydelige nei til EU.

 

Du er ikke redd for at brexit vil gjøre EU mer ustabilt og dermed skape mer uro både økonomisk og politisk?

Nei, det bekymrer ikke meg. Både EU og Storbritannia vil klare seg videre. Når det gjelder økonomien, så har norsk næringsliv varer som er interessante – og fortsatt vil være det. Jeg har heller ikke sett noen utslag som tyder på problemer for næringslivet. I EU ser jeg det som urealistisk at EUs ønske om økt militært samarbeid blir realisert. Tvert imot bør brexit gi mindre maktkonsentrasjon, som kan dempe de sterke konfliktene og spenningene som i dag preger EU. I motsetning til britenes folkeavstemning, er det lav deltagelse i EU-valg, og heller ingen entusiasme for EU-prosjektet i befolkningen. Brexit er en unik mulighet for EU til å justere seg til virkeligheten. Dessverre tilsier all erfaring at EU ikke ser andre svar enn stadig mer union.

 

Storbritannia var med i EFTA før landet ble EU-medlem. Bør Norge og de andre EFTA-landene nå ønske britene velkommen tilbake?

Nei til EU har oppfordret den norske regjeringen til å invitere Storbritannia til samtaler om EFTA. Storbritannia som medlem vil opplagt styrke EFTA, for eksempel overfor EU. Det vil også være en mulig ramme for handelen med Storbritannia. For eksempel for eksport av sjømat,  der Storbritannia er et stort marked, vil frihandelen innad i EFTA være et fordel.

Jeg har sett i debatten om EFTA at virkningene for landbruket er blitt problematisert, men landbrukspolitikken er utenfor EFTA og tollvernet for landbruksvarer kan bevares. Det er selvsagt opp til Storbritannia å vurdere om EFTA-medlemskap er naturlig for dem. Jeg har også lagt merke til at alle de andre EFTA-landene enn Norge var tidlig ute med å invitere britene.

 

Hva tenker du om Solberg-regjeringens håndtering av brexit? 

Jeg er overrasket over at regjeringen ikke ser ut til å gripe mulighetene brexit gir raskere. De var mot å diskutere invitasjon til britene i EFTA, og takket nei til å delta i en arbeidsgruppe med britene om en handelsavtale mellom Norge og Storbritannia. Er det mulig at de er mer opptatt av å ikke uroe EU enn å se muligheter for samarbeid med en av våre største handelspartnere? Jeg ser at regjeringen heldigvis har en mer åpen holdning til  britisk medlemskap i EFTA i dag. Det blir interessant å se hvordan regjeringen forholder seg til det islandske initiativet for å se på alternativer til både EØS og Schengen. Det bør Erna Solberg ta lærdom av, på samme måte som hun i 2009 var svært opptatt av å følge Island da de en kort stund vurderte EU-medlemskap.

 

«Den norske modellen» er et av alternativene britene vurderer. Hva tenker du om at de skulle koble seg på EØS-avtalen?

Jeg vil ikke anbefale britene å gå inn i den EØS-avtalen vi har. Mye tyder også på at de ikke ønsker dette. EØS er primært diskutert som en overgangsordning. Jeg vil heller anbefale en handelsavtale, som jeg er helt sikker på at de kan forhandle frem.

 

Kan brexit bane vei for en norsk folkeavstemning om EØS-avtalen?

Vi allerede er i full gang med å forsøke å vitalisere en EØS-debatt i Norge. For brexit og Islands nå kritiske holdning til EØS bør absolutt gjøre det mulig å få til en debatt i Norge. Nei til EUs mål er en fornyet handelsavtale i stedet for dagens EØS. Jeg innser at det foreløpig er tungt å få med de største partiene og regjeringen til å diskutere EØS, men det er et større folkelig engasjement. Viktig er det også at fire LO-forbund krever ut av EØS, og Handel og Kontor vedtok i oktober at dagens avtale må reforhandles. Når brexit nå blir en realitet og britene har en ny avtale med EU, vil det bli en skikkelig drakraft for alternativ til EØS. Vi har allerede kommet et kvantesprang videre. Det ser absolutt ikke ut som britene ønsker å være del av den uberegnelige EØS-avtalen.

Les mer om årbok 2017 her. 

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook