Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Schengen - Europas arr...
Piggtrådegjerde
© millie.cartwright

Schengen - Europas arroganse

Leserbrev av Tale Marte Dæhlen, leder i UmEU:

EUs forsøk på å standardisere europeisk asyl- og innvandringspolitikk kunne vært gunstig om målet var å få en så human og rettferdig behandling av asylsøkere som mulig. Slik situasjonen er i dag, ser imidlertid alle tiltak og nye regler og direktiver ut til å forverre forholdene for asylsøkere og bygge murene rundt Europa enda høyere.

Norge deltar gjennom flere ulike avtaler i EUs asyl- og sikkerhetspolitikk. Gjennom Schengen-samarbeidet har vi akseptert å ha felles grense med resten av Europa, noe som innebærer blant annet felles yttergrensekontroll, felles visumregler, stor grad av felles asylpolitikk, samt åpne grenser til hele EU. Dublin II-forordningen skal sikre at asylsøkere får sin søknad behandlet i det første medlemslandet de kommer til, og kun der. Nå skal EUs returdirektiv også sikre felles regler for retur av "illegale" innvandrere.

EUs forsøk på å standardisere europeisk asyl- og innvandringspolitikk kunne vært gunstig om målet var å få en så human og rettferdig behandling av asylsøkere som mulig. Slik situasjonen er i dag, ser imidlertid alle tiltak og nye regler og direktiver ut til å forverre forholdene for asylsøkere og bygge murene rundt Europa enda høyere. Når nye regler og avtaler lages, er det målet om å begrense antallet asylsøkere som står i fokus, ikke målet om å gi dem som kommer en sjanse.

Det er en skam at Norge er er en del av et slikt system. For at vår deltagelse i EUs felles asylsystem skulle kunne forsvares, måtte en del ting sett ganske annereledes ut. For det første måtte alle europeiske land hatt en asylpolitikk av en viss standard. Norge samarbeider i dag med land som bryter bade Flyktningkonvensjonen og menneskerettighetene. Land som Hellas, Italia og og Spania bruker midler som Norge ikke kan godta for å stoppe asylsøkere på vei til Europa. Båter med flyktninger blir stoppet i internasjonalt farvann og tvunget til å snu, uten at man sjekker forholdene ombord eller om de har noen mulighet til å kunne klare reisen tilbake. Det har vært tilfeller hvor båter med flyktninger er blitt beskutt eller senket. Er man først så heldig å nå Europa, er standarden i asylmottakene ofte så dårlig at det truer liv og helse. Tallene på mennesker som har dødd i forsøket på å komme seg inn i Europa er skyhøyt og stiger stadig.

Dublin II-forordningen er en stor del av dette problemet. Hvis denne forordningens mål om at asylsøknaden skal behandles i det første landet man kommer til skulle fungere, ville det forutsette en noen lunde jevn fordeling av asylsøkere i Europa. I dag er det en overvekt av asylsøkere i Middelhavslandene, noe som gjør at disse landene praktiserer mye strengere regler enn for eksempel Norge, og dermed ikke gir asylsøkere den retten de har til en rettferdig behandling av sin asylsøknad.

Det man har sett av konsekvenser av EUs mål om en felles asylpolitkk, er en stadig senking av standarden i hele Europas asylpolitikk, i stedet for en bedring i verstinglandene. Man ser en stadig ansvarsfraskrivelse idet asylsøkere sendes tilbake til samarbeidsland som på ingen måte tilfredsstiller verken Menneskerettighetene eller Flyktningkonvensjonens krav til behandling av asylsøkere.

Det blir større og større murer rundt Europa, mens de indre grensene står åpne. Konsekvensene er at flyktninger i nød stenges ute, samtidig som europeere kan forflytte seg rundt som de ønsker i hele Europa. Dette vitner om en velkjent europeisk arroganse, som fremmer en forståelse av at europeere er mer lovlydige enn mennesker fra andre deler av verden.

I den europeiske debatten i dag krever man innvandringsstopp basert på argumenter om økt kriminalitet, mens åpne grenser innenfor Europas murer i prinsippet gir organiserte europeiske kriminelle fritt spillerom. Denne formen for forskjellsbehandling av mennesker kan vi ikke ta del i. Hvis Schengen-samarbeidet forutsetter at tusentalls mennesker skal dø ved Europas grenser, må avtalen revurderes.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook