Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / – Schengenavtalen er e...
Kathrine Kleveland i Svolvær
© Sindre Humberset

Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. 

– Schengenavtalen er en avståelse av suverenitet i strid med Grunnloven

Intervju med Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, fra Sammenbrudd for Schengen? Nei til EUs årbok 2016 .

Hva ser du som de mest positive erfaringene med Schengen?

Nei til EU har vært mot Schengenavtalen hele veien. Vi mener blant annet at vi ville håndtert kampen mot kriminalitet bedre med en egen grensekontroll, og vi ser også at det samlede Schengensystemet ikke fungerer på en god måte under flyktningkrisen. Hovedargumentet for Schengen i den norske debatten var passfrihet. Slik har det ikke blitt, med en skjerpet flyplasskontroll. For reiser til EU-land utenfor Norden trenger man i praksis pass.

Hva ser du som de viktigste ulempene eller utfordringene med den norske Schengentilknytningen, og hva mener du bør gjøres av forbedringer?

Schengen fjerner de indre landegrensene, samtidig som de ytre grensene forsterkes. Jeg er kritisk til at Norge, som ikke er medlem av EU, har en slik sterk tilknytning til EU. Det utstrakte politi- og påtalesamarbeidet, felles yttergrensekontroll, en stadig mer integrert asyl- og innvandringspolitikk, harmonisering av strafferegler og straffeprosess samt flere former for sivilrettslig samarbeid er alle ting som burde vært underlagt nasjonal styring og ikke bestemmes av EU. Kontroll med justissektoren er en stats kjerneområde, og Schengenavtalen er med rette blitt kritisert for å være en avståelse av suverenitet i strid med Grunnloven.

 

Kan personkontroll ved landegrensene styrke kampen mot organisert kriminalitet, og hva er ditt syn på en gjeninnføring av grensekontroll?

I rapporter både fra Europol og norsk politi kan vi lese at avviklingen av grensekontroll har gjort det enklere for organisert kriminalitet å operere på tvers av landegrensene i Europa. Nei til EU mener personkontroll er viktig for å bekjempe kriminalitet, og vi er for en smidig gjeninnføring av grensekontroll. Det er fullt mulig å finne praktiske løsninger for arbeidspendlere og andre som ofte krysser grensene. Vi ønsker selvsagt å beholde den nordiske passfriheten.

 

Dublinavtalen knytter Norge til EUs asylsystem. I hvor stor grad bør Norge være en del av EUs felles flyktning- og asylpolitikk?

Dublinsamarbeidet skulle forbedre europeisk asylpolitikk, gjøre oss bedre egnet til å ta imot flyktninger og sørge for rettferdig behandling av asylsøknader. Det siste årets flyktningkrise viser at dette ikke fungerer. Vi ser at Tyskland mer eller mindre opphever Dublinavtalen, mens andre EU-land forsterker sin grensekontroll. Dublinsamarbeidet forutsetter at alle medlemslandene er trygge land som overholder menneskerettighetene, og gir en forsvarlig behandling av asylsøknader. I prinsippet skal det være likegyldig i hvilket land man søker asyl, men dette er ikke virkeligheten. Nei til EU mener at vi må se bort fra Dublinavtalen, og vi ønsker heller ikke at Norge i fremtiden skal være forpliktet av en slik avtale. Asylsøkere som kommer til Norge må få sin sak behandlet av norske myndigheter, ikke bli returnert til en usikker behandling i et EU-land.

 

Hvilke tiltak bør EU og Europa iverksette for å håndtere flyktningsituasjonen, og hva bør Norge gjøre?

Flyktningkrisen er større enn både EU og Schengen. Nei til EU har pekt på at flere sentrale aktører må inn for å løse den konkrete krisen nå, som Tyrkia, Russland og de nord-afrikanske landene. Vi foreslår et internasjonalt toppmøte om flyktningsaken, der det er viktig at landene har nasjonal handlerett til å gjennomføre tiltak etterpå. Vi ser også positivt på at den norske regjeringen har gått i front for en giverkonferanse. Norge må sørge for kapasitet til å motta og behandle den forventede økningen i antallet flyktninger på en god måte.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook