Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Sikkerhetsutfordringer...
Bilde fra møtesalen i Tromsø 6. oktober 2007

Interesserte tilhørere under Nei til EUs konferanse om Nord-Europeiske sikkerhetsutfordringer i Tromsø 6. oktober 2007

Sikkerhetsutfordringer i Tromsø

– Nato har dratt og utenfor EU må Norge sikre tilstedeværelsen i Nord uten å militarisere området, fortalte stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen på den sikkerhetspolitiske konferansen i Tromsø.

Her kan du laste ned innledningene fra konferansen

Lørdag 6.oktober 2007 inviterte Nei til EUs sikkerhetspolitiske utvalg og Troms fylkeslag til en sikkerhetspolitisk konferanse i Tromsø der nordeuropeiske sikkerhetsutfordringer ble satt på dagsorden.

Stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen, SV og medlem i forsvarskomiteen, innledet over temaet ”Norske sikkerhetspolitiske utfordringer i et nordområdeperspektiv”. I innledningen hevdet Jacobsen at energi er det viktigste tema innafor den sikkerhetspolitiske debatten i dag. Han understreket at å sikre norske interesser i Nord måtte være prioritet nr. 1 innafor det norske forsvaret og ikke hvor ansatte i forsvaret ønsker å bo, slik en har sett i spørsmål angående forsvarsanlegg de siste årene. I en situasjon der Nato ”har dratt sørover” og Norge ikke er medlem av EU, må Norge sikre tilstedeværelse i Nord uten å militarisere den. Fordi Norge gjennom flere tiår har vist seg som en god forvalter av naturressurser, framstår Norge som forutsigbar, pålitelig og troverdig energileverandør. Samtidig er det ifølge Jacobsens oppfatning ikke umulig at Norge i framtida vil risikere å bli presset til å ta opp mer olje/gass enn vi ønsker.

Jacobsen understreket at tilstedeværelse må være en vesentlig del av framtidige utfordringer, samtidig som det må stilles krav til sikkerhet både mht frakt av farlig gods langs norskekysten og økt olje- og gassproduksjon. Norge må videre utforme en politikk mht energispørsmålet vi kan stå inne for og samtidig opprettholde en god dialog med Russland. Hva som skjer i Russland er uforutsigbart. Norge kan som ”utenforland” føre vår egen politikk og gjennom dette spille en rolle overfor andre stater.

Jakten på ressursene

Europaforsker Kate Hansen Bundt viste i sin innledning ”Tysklands nordvendte sikkerhetsinteresser og utviklingen av EU’s energipolitikk i et sikkerhetspolitisk perspektiv”. I innledningen framhevet Hansen Bundt viktigheten av å se energispørsmål i et globalt perspektiv og at det var en undervurdert forklaringsfaktor mht sikkerhetspolitiske trusler og utfordringer. Hun viste videre til hvordan etterspørselen av fossile energiformer vil bli fordobla fram mot 2030, både pga Kina og Indias økonomiske vekst, men også ut fra utviklinga i Midt-Østen og den pågående klimadebatten. I innledningen viste hun spesielt til utviklinga i Europa de siste 30 år og framholdt EUs sårbarhet pga synkende energiproduksjon og avhengighet av russiske gassforsyninger (spesielt østeuropeiske EU-medlemmer).

Hansen Bundt viste til hvilke energikilder som finnes i Nord og hvilke sikkerhetspolitiske konflikter som kan følge i kjølvannet. I ”jakten på ressursene” kan flere stater komme til å stille spørsmål ved strukturene i de omstridte områdene i Nord (Svalbardsokkelen, Fiskerivernsonen og delelinja i Barentshavet) hvor Natoland og EU har ulike oppfatninger om norske krav. Norge kan ikke nødvendigvis forvente Nato-støtte i framtidige tvister og må derfor håndheve egen suverenitet. Hun hevdet videre at ulik forsyningssituasjon innad i de ulike EU-land splitter EU og vil vanskeliggjøre og etablere en felles energipolitikk innad i EU. Pga av Tysklands behov for forutsigbare gassleveranser, er avhengigheten stor til russisk gass. Hansen Bundt reiste spørsmålet om Tyskland i framtida kunne bli en viktig ”balansør” og partner til Norge i et trilateralt prosjekt med Russland. Avslutningsvis drøftet hun hvem Norge skal samarbeide med i framtida. Norge må fortsette sin forsvarlige forvaltning av havressursene og samarbeide med flere. Norges beliggenhet mellom tre stormakter (USA, EU og Russland) gjør oss avhengige av støtte fra flere enn bare én aktør.

Suvereniteten i nord

Førsteamanuensis Peter Ørebech presenterte en ny rapport om Norge og suvereniteten i nord og holdt i den forbindelse en innledning med tema: ”Suverenitetsforhold i nordområdene – folkerettslige begrensninger og konflikter”. I innledninga gikk Ørebech gjennom sentrale folkerettslige problemstillinger knytta til utarbeidelsen av Svalbardtraktaten og delelinja med Russland. Her viste han hvilke prinsipper som var lagt til grunn i forhandlingene fra begynnelsen av 1900-tallet, hvilke problemstillinger som hadde vært diskutert og dagens situasjon.

Statsadvokat Lars Fause, som for tiden har permisjon for å forske på denne tematikken, gikk i sin innledning ”Fiskeriene i Barentshavet – norske myndigheters utfordringer” gjennom politi- og påtalemyndighetenes ansvar og håndhevelse av fiskerikriminalitet i nord. I innledninga viste han til hvilke regelverk som gjelder i Svalbardsonen og i Barentshavet, og hvilke reaksjonsformer som blir brukt i fiskerikriminelle saker. Han vektla også hvilken økonomisk betydning unndragelse av fiske utgjør og understreket viktigheten av å håndheve likebehandling av norske og utenlandske fiskere. Samtidig hevdet han at Norges suverenitet står sterkere i dag enn tidligere, blant annet gjennom en høyesterettssak fra 2006 der påtalemyndighetene fikk tilslutning for idømmelse. Utfordringene i dag er, slik Fause ser det, å få til et bilateralt påtalesamarbeid mellom Norge og Russland om håndhevelse av gjeldende regelverk.

Konferansereferat skrevet av Åshild Fause, Troms Nei til EU. Foto av Eli Berg.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook