Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Sju forventninger til...

Sju forventninger til rød-grønn regjering

- Nei til EU er tilfreds med signalene om at den nye regjeringen vil stå for en mer aktiv norsk utenrikspolitikk og en tøffere linje i forhold til EU, sier Heming Olaussen, leder i Nei til EU.

- Det er gode muligheter for et stabilt flertallstyre i Norge de kommende fire årene. Nei til EU vil passe på at regjeringen bruker handlefriheten utenfor EU til å føre en selvstendig utenriks- og sikkerhetspolitikk. Vi forventer også en mer aktiv og åpen Europapolitikk, sier Heming Olaussen.

Nei til EUs rådsmøte 1. og 2. oktober vedtok sju forventninger til den kommende rød-grønne regjeringen.

1) Fortsatt handlefrihet - ingen ny EU-søknad

2) Bidra til en mer aktiv Europapolitikk

3) Utred alternativer til EØS

4) Bruk reservasjonsretten i EØS

5) Vern hjemfallsretten og sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge

6) Øk kjennskapen til EFTA og bruk mulighetene

7) Oversett EU-grunnloven til norsk

Rådet vedtok også en uttalelse som stiller krav til regjeringen om å si nei til innføring av genmodifisert mat i Norge.

For spørsmål eller kommentarer ring Heming Olaussen på 901 55 894.

***

Vedtak fra Nei til EUs rådsmøte, Oslo 1.-2. oktober 2005-10-02

Uttalelse 1)
Fra norsk Soria Moria til EU-virkelighet:

EU VIL PÅTVINGE NORGE GENMODIFISERT MAT!

Hvis EU-kommisjonen får det som den vil, kan en rød-grønn regjering bli den som innfører genmodifisert mat i Norge - i strid med EØS-avtalen og det som er norske regler på området. Nei til EU krever at EU-kommisjonens forslag om å tilsidesette EØS-avtalen avvises av en ny regjering.

Genmodifisering av planter åpner for å produsere mat som er genetisk endret for å tåle plantevernmidler som ellers ville drepe plantene. Dette innebærer en helserisiko, samt at produksjon av genmodifisert mat fører til miljøproblemer fordi de genmodifiserte plantene sprer seg.

Da EØS-avtalen ble forhandlet fram i 1992, fikk Norge forhandlet fram et viktig og varig unntak: Genmodifiserte organismer skulle vi selv fortsatt ha kontroll med, gjennom eget regelverk og egen godkjenning. Genmodifiserte organismer som var godkjent i EU, skulle ikke automatisk bli godkjent i Norge, slik som er vanlig med andre produkter som omfattes av EØS.

Norge har strenge regler på området, og har ikke godkjent genmodifiserte matvarer for salg eller dyrking. EU har innført nye regler, og har allerede godkjent flere genmodifiserte produkter. I august godkjente EU-kommisjonen Monsantos oljeraps til bruk i mat, mot sterke protester fra et flertall av medlemslandene. Medlemslandene er tross protestene nødt til å akseptere at produktene blir lovlige. Nå vil EU-kommisjonen tvinge dette på Norge også - i strid med EØS-avtalen.

Dette er ikke et direktiv eller regeltolking fra EU. Dette er et avtalebrudd: EU setter til side et eksplisitt og varig unntak i EØS-avtalen ved å påstå at det ikke gjelder lenger. Bondevik-regjeringen har åpnet for forhandlinger med EU om saken. Men dette er ikke et forhandlingsspørsmål.

Dersom en ny rød-grønn regjering ikke ønsker at det på denne måten skal innføres genmodifisert mat i Norge, må det avvises på grunnlag av at det er i strid med den gjeldende EØS-avtalen, og at vi ikke vil utvide den.

Mange EU-land som gjennom flere år har motarbeidet EUs godkjenning av genmodifiserte organismer, og som blir tvunget til å godta dette mot sin vilje, misunner oss denne friheten.
Det er indre splid i EU om denne saken, og Norge har en frihet EU-land ikke har. Kanskje er det nettopp derfor det virker presserende for EU-kommisjonen å fjerne vår avtalefestede frihet fra genmodifisert mat? Vi krever at SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet på Soria Moria bestemmer seg for å ikke vike en tomme overfor dette framstøtet fra EU-kommisjonen.

***

Uttalelse 2)

Nei til EUs forventninger til rød-grønn regjering

Nei til EU tar valgresultatet til etterretning. Mulighetene for et stabilt flertallsstyre i fire år er nå det mest sannsynlige scenario, og det innebærer både muligheter og utfordringer i forhold til norsk utenrikspolitikk. Vi registrerer med tilfredshet signalene om at den nye regjeringen vil stå for en mer aktiv norsk utenrikspolitikk og en tøffere linje i forhold til EU.

Nei til EU har følgende forventninger til den nye regjeringen:

1) Fortsatt handlefrihet - ingen ny EU-søknad

Ingen ny medlemskapssøknad i kommende stortingsperiode. Regjeringen bør som minstemål ha en selvmordsparagraf om medlemskapssøknad i EU blir fremmet.
Norge har i dag handlingsrom til å føre en annerledes politikk enn EU på en lang rekke områder. Denne handlefriheten er ikke blitt benyttet i tilstrekkelig grad. Både som fredsmekler, brobygger mellom nord og sør, som miljøforegangsland og internasjonal konfliktløser har Norge som en aktiv småstat mye å bidra med i det internasjonale samfunnet, sammen med likesinnede land. Det er behov for at Norge taler med en klar stemme i forhold til situasjonen i nordområdene, i fiskeri- og handelspolitikken, sikkerhetspolitikken og i internasjonale organisasjoner som FN. Nei til EU forventer at den nye regjeringen vil bruke den internasjonale handlefriheten Norge har utenfor EU til å føre en selvstendig utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det innebærer også aktiv motstand mot den pågående militariseringen av EU, blant annet ved at Norge ikke bør delta i EUs kampgrupper og EUs innsatsstyrker.

2) Bidra til en mer aktiv Europapolitikk

Regjeringen bør bidra til mer åpenhet rundt prosessene knyttet til EØS-avtalen og sikre mer folkevalgt involvering i lovgivningsprosessen. Ettersom det er grunn til å anta at EU-saken går inn i en litt annen fase i årene fremover, vil det være stort behov for at organisasjonene på ja- og nei- siden gis mulighet til å fortsette Europa-debatten.

3) Utred alternativer til EØS

Nei til EU mener regjeringen bør ta initiativ til å utrede seriøse alternativer til EØS- avtalen. Det vil være klargjørende for hele Europadebatten dersom det foreligger flere vurderinger av dette viktige forholdet enn den foreliggende NUPI-rapporten fra 2003.

4) Bruk reservasjonsretten i EØS

Norge har gjennom EØS-avtalen en reservasjonsrett mot uønskede rettsakter som til nå ikke er blitt brukt. Det er stor sannsynlighet for at Norge i den kommende perioden vil måtte forholde seg til svært problematiske direktiver gjennom EØS-avtalen. Eksempler kan være tjenestedirektivet, havnedirektivet og forslaget om tvungen datalagring. Nei til EU forventer at regjeringen vil benytte seg av den reservasjons-retten Norge har gjennom EØS, og nedlegger veto dersom vitale nasjonale interesser står i fare.

5) Vern hjemfallsretten og sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge

De tre rød-grønne partiene har allerede sagt at de vil beholde hjemfall av vassdrag og dermed nasjonal kontroll med våre vannkraftressurser. De har også markert at de vil sikre norske lønns- og arbeidsvilkår for alle i Norge. Vi håper at dette lar seg forene med EØS-avtalen. Men forslag til hjemfallsordning skal godkjennes av ESA. Vi kan forvente EUs tjenestedirektiv i en ny form og overgangsordningene i forhold til EU-utvidelsen gjelder ikke lengre enn til 1.5.2009. Vi forventer av en ny regjering at de uansett verken gir opp nasjonal kontroll med naturressursene eller norsk lønn og norske arbeidsforhold for alle i Norge, dersom det skulle vise seg at dette ikke er forenlig med EØS-avtalen.

6) Øk kjennskapen til EFTA og bruk mulighetene

EFTA er EUs nest største handelspartner. Norge er medlem i EFTA, sammen med EØS-landene Island og Lichtenstein, samt Sveits. Norge har formannskapet i EFTA dette halvåret, men til tross for det er bevisstheten og kjennskapen til EFTA lav i Norge. Nei til EU mener regjeringen bør bidra til økt kjennskap til EFTA og den handlefrihet og de mulighetene vårt medlemskap i organisasjonen innebærer. Konkret mener vi at det bør tas initiativ til en informasjonskampanje der EFTA og EFTAs betydning blir gjort kjent for befolkningen.

7) Oversett EU-grunnloven til norsk

Det er i dag usikkert hvordan prosessen rundt ratifisering av EU-grunnloven vil ende. Dersom debatten om EUs grunnlov blir gjenåpnet, regner Nei til EU med at regjeringen vil bidra til å gjøre teksten i Grunnloven tilgjengelig på norsk.

Nei til EU ønsker den nye regjeringen lykke til i arbeidet med å utvikle sin politiske plattform på Soria Moria, og har store forhåpninger om at regjeringen vil ta hensyn til våre innspill.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook