Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Soria Moria II om EU,...
Soria Moria II

SV-leder Kristin Halvorsen, AP-leder Jens Stoltenberg og Senterpartileder Liv Signe Navarsete legger fram Soria Moria II. Den nye regjeringsplattformen baserer seg, som den forrige, på at Norge ikke skal søke EU-medlemskap, og at Norge i de neste fire årene er med i EØS og Schengen.

Soria Moria II om EU, EØS og Schengen

Som i regjeringsplattformen fra 2005 fastslås det at «hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast, herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i NATO, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU.»

Regjeringen «vil bygge videre på Schengen-samarbeidet», men vil «ikke søke om norsk EU-medlemskap».

Dette betyr at SV og Senterpartiet som før hindrer at regjeringen sender noen søknad om medlemskap, men til gjengjeld godtar de to partiene at Norge de neste fire åra er med i EØS og Schengen. Så langt er regjeringsplattformen den samme som i forrige stortingsperiode.

På ett punkt endres situasjonen: Regjeringen vil «nedsette et forskningsbasert, bredt sammensatt offentlig utvalg som skal foreta en grundig og bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen og konsekvensene av avtalen på alle samfunnsområder.»

Dette kravet ble vedtatt på landsmøtet til Nei til EU i fjor høst. Det har seinere fått tilslutning fra SV, Senterpartiet. Rødt, AUF og viktige LO-forbund – og fra Europabevegelsen og Høyre. LO-kongressen vedtok i mai å støtte dette kravet.

Regjeringsplattformen stiller klare krav til bredde og allsidighet: Det offentlige utvalget skal være «bredt sammensatt», det skal foreta en «bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen … på alle samfunnsområder».

Ett moment er ikke nevnt: at EØS-avtalen bør vurderes mot realistiske alternativ til EØS. Men det kan bli et krav som ikke kan avvises hvis det reises sterkt nok av mange nok.

Som i 2005 åpner regjeringsplattformen for at reservasjonsretten i EØS-avtalen kan brukes. Det uttrykkes slik. «Norge er gjennomgående tjent med utvikling av felles regler og standarder for virksomheten i det europeiske markedet. Der opplegg for slike regler er i direkte strid med norske interesser, skal Norge bruke alle de mulighetene avtaleverket gir oss til å sikre norske interesser. Dersom andre virkemidler strander, vil regjeringen vurdere å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen hvis særlig viktige norske interesser trues av rettsakter som planlegges innlemmet i EØS-avtalen.»

Tre aktuelle EU-direktiv omtales i regjeringsuttalelsen, datalagringsdirektivet, postdirektivet og helsedirektivet. Fakta-ark om disse direktivene kan en finne på nettsida til nei til EU.

Arbeiderpartiet vil godta datalagringsdirektivet forutsatt at det «ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil av personvernmessige hensyn gå mot implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. SVs og SPs statsråder og stortingsrepresentanter stilles fritt i denne saken.»

Brev
© William Arthur Fine Stationery

Når det gjelder postdirektivet, sier regjeringsplattformen det samme som LO-kongressen:

«Vi vil innhente kunnskap og utrede konsekvenser av en eventuell implementering av direktivet.»

Det er mer forståelig at regjeringspartiene skyver problemene foran seg når det gjelder helsedirektivet. Der er det mye som er uavklart også innad i EU. Det eneste som sies i plattformen, eir at «regjeringen vil arbeide for at EU ikke innfører et helsedirektiv som innebærer et svekket offentlig og desentralisert helsetilbud». Det er per i dag greit nok.

«Arbeidsinnvandrere i Norge skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidstakere, og skal informeres om sine plikter og rettigheter», fastslås det i regjeringsplattformen.

Overvåkingsorganet ESA utfordres direkte siden «regjeringen vil fortsette norsk praksis ved ILO-94 ved all kontraktsinngåelse i offentlig sektor». Det betyr at lønningene ved offentlige oppdrag skal være i samsvar med tarifflønna for tilsvarende arbeid på det stedet der oppdraget utføres.

Dommerklubbe
© bloomsberries

Det er ei klar melding til ESA som har varsla at EØS forbyr å stille et slikt krav. Får ESA medhold fra EFTA-domstolen, må forsvaret for ILO 94 reises politisk. Det må bety et nært samarbeid mellom myndigheter, fagbevegelse og politiske partier i de 11 EU-land som har ratifisert ILO 94. Kravet må være at ILO-konvensjoner går foran EU-retten.

Samarbeidet i miljø- og klimapolitikken skal videreutvikles: Regjeringen vil

  • «arbeide for at EUs kvotemarked skal gjøres strammere, og derigjennom ytterligere bedre lønnsomheten ved utbygging av fornybar energi»,
  • at utslipp fra kraftintensiv industri skal reguleres innenfor EUs kvotesystem,
  • innlemme norsk luftfart i EUs kvotehandelssystem og arbeide for at internasjonal luftfart skal omfattes av neste internasjonale klimaavtale,
  • forhandle med EU om å innlemme direktivet om fornybar energi i EØS-avtalen.

Betryggende er det at regjeringen vil «stå fast på det unntaket som vi fikk i EØS-avtalen om at det er norske myndigheter som avgjør hvilke genmodifiserte produkter som kan utsettes, markedsføres og selges i Norge. Vi skal videreføre en restriktiv holdning.»

EU presser stadig på for å øke eksporten av landbruksprodukter til Norge innen rammen av EØS-avtalen. Om dette sies det: «Eventuell videreutvikling av våre avtaler med EU må utformes på en gjensidig fordelaktig basis innenfor partenes respektive landbrukspolitikk.» Slik har det ikke vært til nå.

Samarbeidet med EU på det forsvars- og sikkerhetspolitiske feltet «skal videreføres». Men «regjeringen vil kun bidra med militære styrker til EUs utrykningsstyrke når det foreligger et klart og utvetydig FN-mandat. Stortinget skal konsulteres ved avgivelse av norske styrker.»

Det fastslås generelt at «FN er den eneste internasjonale instans som kan legitimere bruk av makt».

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook