Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Taraku, EU og fred

Taraku, EU og fred

EU er ikke en verdig kandidat til fredsprisen sjøl om det daværende EEC ble stiftet i etterkant av 2. verdenskrig og ønsket om å unngå flere europeiske tragedier var et av motivene.

Alfred Nobel
© niznoz

Sylo Taraku gjentar og utdyper sine argumenter for at EU bør få Nobels fredspris (VG 24.1: ”EU er en verdig vinner”). Han påstår samtidig at mine motforestillinger (også i VG) er ”tendensiøse”, uten å gå inn på hvilke argumenter dette gjelder. Det er slett debatteknikk. Jeg mener EU ikke er en verdig kandidat til fredsprisen sjøl om det daværende EEC ble stiftet i etterkant av 2. verdenskrig og ønsket om å unngå flere europeiske tragedier var et av motivene. Det er interessant at tidligere EU-president Jaques Delores nylig hevdet at EU ikke kan bedømmes ut fra sine opprinnelige hensikter, og at spørsmålet om EU og fred ser helt annerledes ut i dag. Jeg mener spørsmålet om Nobels fredspris må vurderes i et globalt perspektiv.

EU sett utenfra er til dels en proteksjonistisk handelsblokk, til dels en aktør som søker innflytelse på den globale arena. Til nå med økonomiske midler. Sterke krefter mener økonomien må understøttes av militær styrke for å ivareta EUs interesser i verden. I Lisboatraktaten er det et traktatfestet pålegg om militær opprustning, mens ideer om nedrustning og fred er så godt som fraværende. Lisboatraktaten stiller ikke noe krav om mandat fra FN for militære operasjoner. EUs kampstyrker skal kunne settes inn hvor som helst i verden. Jeg ser det som urovekkende at EU ikke tydelig anerkjenner FNs rolle i arbeidet for fred og sikkerhet.

Sett fra Afrika og den tredje verden ville neppe en fredspris til EU bli applaudert. EU kjører et knallhardt løp for å sikre seg handelsfordeler på bekostning av fattige lands mulighet for bærekraftig vekst, de såkalte EPA-avtalene. Havstrekninger utenfor Afrika plyndres for fisk. Den afrikanske organisasjonen African Trade Network beskriver for eksempel EPA slik (uttalelse februar 2008): ”Avtalene er klassiske frihandelsavtaler som tydelig tjener Europas kommersielle og geoøkonomiske interesser. Alle lovnader om å støtte Afrikas utvikling og regionale integrasjon har vist seg falske.” EUs fremferd overfor EPA-landene er aggressiv og konfliktskapende.

Det er også behandlingen av flyktninger og asylsøkere i EUs ”Festung Europa”. Eksemplene er mange på at det såkalte Dublinsystemet, grunnsteinen i EUs asylpolitikk, stenger mennesker ute fra å få prøvd saken sin, gir dårlig rettssikkerhet og kritikkverdige levekår under asylprosessen. Det er overraskende at Taraku ikke forholdet seg til Det europeiske flyktningerådets (ECRE) skarpe kritikk av EU. I fjor høst (14.9.10) fastslo generalsekretær Bjarte Vandvik: ”Det nåværende asylsystemet i EU svikter både medlemslandene og de menneskene som kommer til Europa på flukt fra krig for forfølgelse.” Med EUs aksept har Italia finansiert flyktningleire og grensekontroll i Libya. Det er meldt om voldsbruk og sult, bl.a. i forbindelse med en massedeportasjon fra Misratah-mottaket i fjor sommer. Mye kan sies om at EU snur seg stilltiende vekk fra interneringsleire med umenneskelige forhold. Men noen nobelpris kvalifiserer det ikke til.

(Innlegget står på trykk i VG fredag 4. februar 2011)

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook