Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Tiårsjubileum med bismak

Tiårsjubileum med bismak

Av Heming Olaussen og Hilde Nylén, Nei til EU

Den 9. mars er det ti år siden EF-domstolen slo fast at et selskap registrert i et land, fritt skal kunne opprette en filial i et annet medlemsland. Det var starten på en lang rekke med konkurser, skattesvindel og sosial dumping i EU-/EØS-området.

Skatteunndragelsesutvalget i Norge foreslo forrige uke å forby såkalte NUF-selskaper utenfor EØS, dersom de ikke driver reell virksomhet i stiftelseslandet og dersom det reelle hovedsetet ligger i Oslo. Ifølge Aftenposten er det i dag registrert hele 26 500 NUF’er i Norge, og av disse er et mindretall fra land utenfor EØS. En klar majoritet av disse svindelselskapene er opprettet i Storbritannia, med Sverige og Tyskland på de neste plassene på lista.

Det var EF-domstolen som i den såkalte Centrosdommen i 1999 sørget for at denne formen for selskaper kunne bli dannet, ved at den slo fast at et selskap registrert i ett medlemsland, kunne opprette en filial i et annet. Siden den gang har vi opplevd en eksplosiv vekst i denne selskapsformen, til stor frustrasjon for blant andre tillitsvalgte i renholdssektoren, og for skattemyndighetene, som mener NUF’ene opprettes ene og alene for å drive svindel.

Svært få av dem som oppretter et norskregistrert utenlandsk foretak driver virksomhet i registreringslandet. Nesten all virksomhet foregår i Norge, og slike selskaper bidrar i stor grad til sosial dumping, ulykker og skatteunndragelser i norsk arbeidsliv. Alt sammen på grunn av at EF-domstolen sier at man ikke kan innføre noen restriksjoner på etablering av selskap på denne måten.

Det er prisverdig av skatteunndragelsesutvalget å foreslå å forby NUF’er som er registrert utenfor EØS, men skal man få bukt med dette uvesenet er det ikke nok å stoppe de få som er registrert på Seychellene. Det er alle de tusenvis av postkasseselskapene registrert i Storbritannia og andre EØS-land finansministeren må til livs. Da vil både Skatteetaten og fagbevegelsen få en lettere hverdag.

Spørsmålet blir altså: Tør finansministeren og regjeringa utfordre EU og EØS på dette området? Er ikke hensynet til et anstendig arbeidsliv, kampen mot sosial dumping og økonomisk kriminalitet viktigere enn å tilpasse seg EU? Og omvendt; Kan EU være bekjent av å forsvare et system som notorisk oppmuntrer til og beskytter kriminell virksomhet og sosial dumping. Burde ikke EU og Norge ha felles interesse av å eliminere et slikt system?

Uansett bør påstanden om at Norge driver en ”aktiv Europapolitikk” føre til at Norge går inn for å få slutt på NUFene, også innenfor EØS. Om nødvendig bør saken bringes inn for domstolene.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook