Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Trondheimskonferansen...
Arbeidere

Trondheimskonferansen - uttalelse om Tjenestedirektivet

Uttalelse fra Trondheimskonferansen ”Samling for felles kamp for arbeid og faglige rettigheter” i regi av LO i Trondheim 26. – 28. januar 2006. Konferansen samlet 505 tillitsvalgte fra hele landet.

Uten konsekvensutredning – krev veto mot EUs tjenestedirektiv!

Landsmøtene i NTL, El og IT og Utdanningsforbundet har krevd at regjeringen bruker sin reservasjonsrett (veto) mot EUs tjenestedirektiv. Tre landsmøter på rad har krevd veto, Tidligere har tre LO-forbund og AUFs landsmøte gjort det samme.

Det er mange grunner til at flere og flere konkluderer med at veto er helt nødvendig. Det er frykt for at de helt nødvendige tiltak mot sosial dumping som LO krever og reg;jeringen forbereder, rett og slett er i strid med direktivet. Hva er innsynsretten verdt dersom det ikke kan kreves verken en representant for selskapet eller lønningslister i Norge? Hvordan skaffe seg oversikt når forhåndsregistrering er forbudt? Hvordan stanse trikset med at arbeidere blir kalt selvstendig næringsdrivende når det er forbudt med kontrakter som hindrer selvstendig næringsdrivende? Det offentlige kan ikke kreve ID-kort på arbeidsplassene og ikke autorisasjon av utleiebyrå. Tjenestedirektivet ser slike tiltak som et hinder for fri flyt, vi ser dem som en absolutt forutsetning for å hindre uverdige lønns og arbeidsvilkår. De to syn er uforenlige.

Det er en like stor frykt for at dette griper inn i de grunnleggende samfunnstjenestene. Viktige sektorer som hjemmehjelp og deler av utdanningsvesenet er ikke unntatt, slik det er hevdet. Enda viktigere er det at ministerrådet har varslet egne direktiv på det som er holdt utenfor og at alle disse løpende skal vurderes opp i mot tjenestedirektivet. Slik blir tjenestedirektivet som EØS-avtalen, en tøyelig gummistrikk som snart omfatter alt. Direktivet skal i tillegg revideres hvert tredje år.

Mange frykter at deres fag og yrke undergraves. Det er kanskje den mest undervurderte virkning. I prinsippet skal alle tjenester og krav til tjenester i et land gjelde i alle andre land. Norge må lage en rapport der alle regler gjennomgås. I utgangspunktet ser EU på alle slike regler som skjulte handelshindringer. Derfor må Norge dokumentere overfor EU at de er helt nødvendige og ikke i strid med tjenestedirektivet. Og nødvendigheten kan bare begrunnes ut ifra fire forhold: hensynet til offentlig orden, folkehelsa, offentlig sikkerhet eller vern av miljøet. Dette begrenser mye lengre enn EF-domstolen til nå har hatt som praksis.

Alle som har studert disse reglene er enige om at de er vanskelige. Og jo mer uklart de er formulert, jo mer er det juristene som overtar. Og EF-domstolen dømmer. EF-domstolen dømmer alltid for mer fri flyt.

Direktivet dreier seg om det er mulig å opprettholde de landsomfattende tariffavtalene som normgivende når sosial dumping får et visst omfang. Det er selve grunnlaget for fagbevegelsens styrke. Det handler om viktige offentlige tjenester skal baseres på markedet, det handler om kvalitet og krav. Det er jo derfor tjenestedirektivet har vært og er det mest omstridde direktiv i EUs historie. EU-landene har ikke noe valg, de må innføre direktivet. Norge kan bruke sin reservasjonsrett. Et minstekrav er at det gjennomføres en grundig konsekvensvurdering og at det gis god tid til den offentlige debatt. Både Norge og landene i EU har frist til 1.1.2010 for å innføre direktivet. Nå kjører regjeringen dette som hastesak, 9 ukers høringsfrist, jula inkludert, til 22 februar. LOs ledelse gir deretter sine medlemmer 5 dager før LOs representantskap skal behandle saken. Det finnes ingen saklig grunn til et slikt hastverk. Alle som er i tvil om konsekvensene må derfor kreve veto tatt i bruk. Her er det føre var prinsippet som gjelder.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook