Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Tror på veto mot postd...
Odd Christian Øverland

På LO-kongressen. Leder i Postkom Odd Christian Øverland fikk massiv støtte fra LO-kongressen til sin kamp mot direktivet som truer posttilbudet i distriktene, og som truer lønns- og arbeidsvilkår for de postansatte.

Tror på veto mot postdirektivet

Postdirektivet vil svekke tilbudet i distriktene

Forbundslederen i Postkom, Odd Christian Øverland, fikk en enstemmig LO-kongress med seg da han ba om at postdirektivet må utsettes og utredes. Kongressen åpnet også for bruk av reservasjonsretten.

Som ventet ble EUs tredje postdirektiv et viktig tema på LOkongressen 11.–15. mai. De postansattes fagforbund, Postkom, er sterkt kritiske til direktivet og fikk medhold i sitt krav om å utsette innføringen og utrede konsekvensene av direktivet.

Enhetsportoen trues

Odd Christian Øverland er forbundsleder i Postkom og har vært en av postdirektivets største kritikere. Han frykter at det norske systemet med lik porto i hele landet vil forsvinne hvis direktivet blir en del av norsk lov. I dag brukes overskudd fra de lønnsomme postrutene i byområdene til å subsidiere postsendinger i distriktene.

– I dag er systemet selvfinansierende, men med postdirektivet vil Posten Norge sitte igjen med bare de ulønnsomme rutene. Det som vil skje, er at private aktører vil gå inn og «skumme fløten». Å sende post til Sogn og Fjordane eller Møre og Romsdal er ikke lønnsomt, så disse rutene vil det ikke bli konkurranse om. Konkurransen fra andre aktører vil bli om de lønnsomme rutene på Østlandet, som skaper overskuddet i dag. Dermed mister Posten Norge overskuddet som har gått til å opprettholde enhetsportoen, sier Øverland.

Ifølge Postkom finnes det to måter å finansiere tapet på. Ett alternativ er å la kunden betale ved at portoen på de dyre rutene økes til kostpris, som i noen tilfeller innebærer en mangedobling. Den andre muligheten er å finansiere underskuddet over statsbudsjettet. Ifølge Postkoms beregninger vil det koste mellom én og en halv og to milliarder i året.

Dyrere og dårligere tjenester

Øverland mener direktivet uansett vil bli en katastrofe for posttjenestene i distriktene i Norge.

– Jeg tror vi vil se på relativt kort tid at både service og kvalitet forringes. Vi vil ikke lenger få postsending i distriktene seks dager i uka, men kanskje to eller tre. I for eksempel Sogn og Fjordane eller Finnmark vil tilgjengeligheten for postkontorer og post i butikk synke, og vi vil få kraftige portoøkninger. Øverland viser til Sverige, der markedet ble liberalisert i 1993. I dag sendes nært 50 prosent av posten i Stockholms-området av private aktører. Samtidig økte portokostnadene med 90 prosent i løpet av ti år, mens konsumprisindeksen bare økte med 15.

– De eneste som tjener på dette, er de private postbedriftene, og noen store bedrifter som sender mye post i Østlands-området. Skattebetalere, vanlige kunder og mindre bedrifter vil bli taperne uansett.

Press på lønns- og arbeidsvilkår

Øverland er også svært bekymret for hvilke konsekvenser direktivet vil få for de postansattes arbeidsforhold.

– Det vil helt klart bli press på lønns- og arbeidsvilkår med postdirektivet. Bare se på Tyskland, der konkurranseutsetting har ført til at fulltidsarbeidende postansatte har så lav lønn at de er berettiget til sosialstønad.

I Norge håper han at fagbevegelse og politikere vil kunne hindre en slik utvikling, men mener at den beste garantien vil være å bruke reservasjonsretten mot direktivet.

Åpnet for veto

Postkoms krav om å utsette og utrede direktivet fikk støtte av en enstemmig LO-kongress. Kongressen vedtok i en næringspolitisk uttalelse at LO «mener det kan være aktuelt å bruke reservasjonsretten mot postdirektivet. LO krever at regjeringen utsetter innføringen. Regjeringen må utrede alle konsekvensene ved å bruke reservasjonsretten. I tillegg må regjeringen utrede hvilke konsekvenser direktivet vil ha på norsk
distriktspolitikk, sosial dumping og statlig betaling til Posten». Det er første gang LO-kongressen har vedtatt å anbefale bruk av reservasjonsretten i EØS-avtalen.

– Flertall for sterkere krav

Flere kilder mener at det ville vært flertall for et tydeligere vedtak om bruk av vetoretten. Leder av LO i Trondheim, Arne Byrkjeflot, uttalte under kongressen at Postkom ville fått et vedtak som klart krevde veto
dersom de hadde bedt om det.

Øverland er på sin side svært fornøyd med vedtaket. Han har klokkertro på at en konsekvensutredning vil vise at det er nødvendig med et veto mot postdirektivet.

– Jeg tror dokumentasjonen av konsekvensene av direktivet vil gjøre at den eneste gode konklusjonen en norsk politiker kan trekke, er at vi må reservere oss mot direktivet.

Han frykter ikke at postdirektivet får samme skjebne som tjenestedirektivet.

– Tjenestedirektivet er veldig omfattende og berører mye av det grunnleggende i tanken bak en europeisk union. Postdirektivet har ikke det elementet i seg. Grenseoverskridende post er alt liberalisert, og jeg klarer ikke å

forstå annet enn at en ytterligere liberalisering av den nasjonale posten hovedsakelig er et prinsipielt poeng for EU.

Av: Elin Maria L'Estrange

Bakgrunn

EU's tredje postdirektiv

  • EUs første og andre postdirektiv avviklet Postens monopol på sending av post over 50 gram i Norge og liberaliserte markedene for grenseoverskridende post.
  • Det tredje direktivet åpner for full liberalisering av all postsending i Norge og skal etter planen tre i kraft 1. januar 2011.
  • SV og Senterpartiet har vedtatt at de ønsker å bruke reservasjonsretten mot direktivet.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook