Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Uka som gikk: EØS endr...
Per Olaf Lundteigen okt 2016
© Nei til EU / Eivind Formoe

– Dersom Tine føler seg meir heime i NHO enn i Nei til EU, då må eigarane stoppe opp og ta ein ekstra tur i fjøset, seier Per Olaf Lundteigen (Sp).

Uka som gikk: EØS endrer spillereglene mens EU vakler videre

Siden landsmøtet forrige helg har Nei til EU utvikla seg fra folkebevegelse til sekt, skal vi tro enkelte presseoppslag. Og det til tross for at den politiske kursen er den samme som før.

Det skal ha blitt trangere i organisasjonen , som noen endog hevder har blitt en sekt med snever tankegang. Bakgrunnen for påstanden er at EØS nå er omtalt ved navns nevnelse i bærebjelkene etter en intens landsmøtedebatt. Bærebjelkene har stått vesentlig uendret siden 1992. Flertallsinntillingen ønsket ikke at EØS skulle inn i bærebjelkene, men verken den eller dissensen fikk flertall.

Den vesentligste endringen i bærebjelkene er kompromissforslaget som ble vedtatt: «Den viktigste tilpasningen til EU-samfunnsformen har til nå skjedd gjennom EØS-avtalen. Nei til EU arbeider derfor for en folkeavstemming om EØS-medlemskapet».

– Som ein ser seier forslaget ikkje eit ord om EØS-motstand. Begge partar skulle kunne leva med dette, sier forslagsstilleren Gunnar Rutle , fylkesleder i Hordaland Nei til EU.

Vel er dette en understrekning av organisasjonens EØS-standpunkt, men noen ny kurs er det ikke. Kamp mot EØS-avtalen og for folkeavstemming har gjennomsyret Nei til EUs arbeidsplaner og aktivitet de siste fire åra.

Vedtaket har ikke ført til noen strøm av utmeldinger, slik noen spådde. Men Nationen kan vise til veteranen Jostein Ims (80) som sier at han melder seg ut fordi han mener at Nei til EU heller burde tone ned EØS-motstanden etter Brexit. Kathrine Kleveland beklager at han, som en av de ivrigste helt fra starten, ikke lenger kjenner seg igjen i organisasjonen. Hun minner samtidig om at Nei til EU i 2013 vedtok ønsket om en folkeavstemning om EØS-avtalen, og at det på årets landsmøtet ikke ble laget noen ny politikk om temaet.

EØS, Ap, Tine og NHO

Trond Giske (Ap) tror grunnen til at Nei til EU har blitt mer og mer opptatt av EØS-kampen, er at spørsmålet om norsk EU-medlemskap er så uaktuelt i dag. Han mener at vedtaket øker risikoen for at Norge blir EU-medlem og at et Nei til EU uten EØS-tilhengere ikke vil lede nei-sida i en eventuell omkamp om EU-medlemskap.

Det siste velger vi å fortolke velvillig som en oppfordring fra Giske om at EØS-tilhengerne bør fortsette som medlemmer. For de er nemlig fremdeles velkomne, slik Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, gjentatte ganger har understreket. 

De virkelig store slagene om Norge og EU står imidlertid helt andre steder enn innad i Nei til EU, skriver Michael Brøndbo i sin kommentar til «sekt»-oppslagene. «Disse Ap-folkene er EØS-tilhengere og midt inne i en egen EØS-kamp i norsk fagbevegelse. De forsøker nå å bruke EØS-motstanden i Nei til EU som våpen i denne kampen.» 

Flere av landbruksorganisasjonene truer med å kutte i støtten til Nei til EU. Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Senterpartiet, legg ikkje fingrane imellom når han åtvarar landbrukssamvirket mot å kutte støtta

– Tine og Nortura har blitt medlem i NHO , og finansierer NHO. Sidan NHO står på den andre sida i EU-kampen, har dei stilt seg i ein problematisk situasjon, seier Lundteigen til Nationen.

– Dersom Tine føler seg meir heime i NHO enn i Nei til EU, då må eigarane stoppe opp og ta ein ekstra tur i fjøset og tenkje gjennom om det er det dei er tent med, åtvarar han.

EØS endrer spillereglene

Norge og EU forhandler om en ny avtale som skal regulere handelen med jordbruksprodukter. Forutsetningene og spillereglene er totalt forandret siden Norge sa ja til nye forhandlinger. Norge må si et absolutt nei til nye innrømmelser når Norge og EU møtes tirsdag 22. november til forhandlinger om EØS-avtalens artikkel 19 som omhandler handel med jordbruksprodukter. Ikke gi bort fremtidens næringsgrunnlag , skriver Arne Ivar Sletnes. Han er fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke.

EØS-statene Norge, Island og Liechtenstein drukner i papirstrømmen fra EU . Hele 517 rettsakter har nå gått over fristen uten at det er blitt innlemmet i EØS-avtalen. Antallet har økt med 19,9 prosent fra mai til november.

Vi har en hel generasjon som aldri har opplevd fulle demokratiske rettigheter . Siden 1992 har EØS-avtalen begrenset vår selvbestemmelse stadig mer, sier nyvalgt styremedlem i Nei til EU, Christian Torseth til Bladet Vesterålen.

Virkningene av at EUs tredje postdirektiv kommer nå for fullt: Masseoppsigelser i Posten og skroting av A-post . Færre brev er bare en delforklaring. Konkurransen om de mest lukrative postombæringsrutene er beinhard, og Posten taper markedsandeler.

Stortinget krever at Posten kutter utgifter. Det formelle vedtaket skal fattes i Stortinget den 29. november

Oppdrettsgiganten Marine Harvest klaga tidlegare i år Norge inn for ESA fordi dei meiner selskapet blir utsett for ein ulovleg statsskatt som går til å finansiera Sjømatrådet . ESA har sagt at Sjømatrådet si marknadsføring er i strid med regelverket, medan spørsmålet om «ulovleg» statsskatt er sendt EFTA-domstolen.

EØS-avtalen går på sikkerheten løs i mange bransjer og sektorer. Når stadig nye deler av fagbevegelsen uttrykker motstand mot EØS og TiSA, er dette ikke bare selvforsvar for det faglige kollektivet. Det er også kollektivt selvforsvar på vegne av nordmenn flest.

Sett av ti minutter til å lese om TiSA-avtalen : I den nye brosjyra vår får du ei rask innføring i hvordan TiSA-avtalen vil påvirke norske helse- og omsorgstjenester.

EU vakler videre mot uviss framtid

EU-medlemskap er stadig mindre forlokkende. En fersk meningsmåling viser at hele 73 prosent av islendingene vil holde landet utenfor EU . Det er en kraftig økning siden forrige måling.

Det kan man godt forstå. Ikke en gang den franske statsministeren ser lyst på framtida for Unionen. Han frykter at hele EU-prosjektet kan bryte sammen . Redningen ifølge Manuel Valls er en ny sterk fransk-tysk base og «en globalisering som tjener folket».

EU-kommisjonen advarer 8 land i eurosonen om at de står i fare for å få budsjettunderskudd som vil bryte med stabilitetspakten . To av landa er Italia og Finland. 

EUs frihandelsavtaler møtet stadig større motstand, ikke minst i Tyskland . De som trodde CETA-avtalen var i boks, kan ha forregnet seg. I Nederland er det snart samlet nok underskrifter til å kreve folkeavstemning om CETA-avtalen . I vår stemte nederlenderne imot EUs assosieringsavtale med Ukraina.

Som det andre landet i EU har Slovenia (etter Slovakia) skrevet den grunnleggende retten til reint drikkevann inn i landets grunnlov som en forholdsregel for å skjerme drikkevann mot privatisering. Slovenia har tidligere uttrykt uro for hva som kan skje med retten til vann i avtaler som CETA og TTIP. Kanskje noe for norske Stortingspolitikere å tenke på?

Etter toppmøtet nylig er EUs «utenriksminister» Mogherini fornøyd. Det er tatt et «kvalitativt sprang» når det gjelder å sette Unionens globale strategi ut i livet, sier hun. Og hun ser fram til at EUs militære kampgrupper skal bli mer anvendelige

Ingen britisk «nedtur»

Tre måneder etter at britene stemte for brexit falt arbeidsledigheten i Storbritannia til det laveste nivået siden 2005. – Bedriftene skulle blitt mer bekymret og investert mindre, og forbrukerne mer bekymret. Vi har ikke sett det, sier (en litt skuffet?) sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.

Nye toner fra Berlin kom denne uka: Kansler Angela Merkel åpner for å drøfte betingelsene for fri flyt av arbeidskraft når Storbritannia skal forhandle om Brexit og en ny handelsavtale med EU.

Skottland ser til EØS som en mulig navlestreng til EU , men har tidligere konkludert med at EØS ikke er noe ønskelig alternativ verken fra et økonomisk eller demokratisk synspunkt.

Til slutt gratulerer vi Oslo Nei til EU med å ha gjennomført nok et vellykka og bra besøkt julemarked!

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook