Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Uka som gikk: EØS-mots...
© Dreamstime

Alarmen går mange steder i Europa. EØS-avtalens følger for norsk arbeidsliv bør også bli en vekker på LO-kongressen.

Uka som gikk: EØS-motstanderne får beskjed om å sitte stille mens EU krabber innpå

EU dropper rapport om korrupsjon i egen leir og finner i stedet nye ytre fiender: USA er nå del av trusselbildet ved siden av Russland – og Storbritannia. Statsminister May kan få seg forelagt et saftig utmeldingsgebyr når hun neste måned trykker på exit-knappen.

Det falt ikke i god jord da Hadia Tajik (Ap) og LO-leder Gerd Kristiansen på den faglige Trondheimskonferansen ba EØS-motstanderne «sitte stille i båten» . Konferansen vedtok flere resolusjoner, og den ene omhandlet nettopp EØS-avtalen som en trussel mot velferdsstaten . Talende for stemninga i salen er at innlegget fra faglig leder i Nei til EU, Boye Ullmann, om blant annet bemanningsbransjen og EØS, ble møtt med stormende applaus.

«Når Ap lover styrket arbeidsmiljølovgivning uten å ta med EØS og bemanningsuvesenet i regnskapet, går det kort og godt ikke opp», skriver Halvor Fjermeros i sin oppsummering av Trondheimskonferansen. 

Fellesforbundets leder Jørn Eggum ser ut til å godta at ESA blir en del av de norske trepartsforhandlingene  ved at NHO og LO skal forsøke å finne en løsning på den betente verftssaken som ikke irriterer overvåkingsorganet. Sigbjørn Gjelsvik, tidligere leder i Nei til EU, er bekymret. – Dette innebærer en helt ny linje i LOs holdning til overvåkingsorganet ESA, sier han.

Gavepakke til høyresida

Arbeiderpartiets Odd E. Rambøl beskylder EØS-motstanderne i fagbevegelsen for å levere en gavepakke til høyresida. Sigbjørn Gjelsvik påpeker at det nok heller er EØS som er gavepakka til høyre.   – Da EØS ble vedtatt jublet Frps Carl I Hagen og Fridtjof Frank Gundersen over at EØS ville «fremtvinge sterkere konkurranse, mindre statsstøtte» og at Norge ville være «folkerettslig forpliktet til å gjennomføre liberalisering og ikke-diskriminering», minner Gjelsvik Rambøl om.

EØS-avtalen herjer både til lands og til vanns. Fortrinnsretten for havnearbeiderne kan være historie etter at en dom i høyesterett, basert på EØS-avtalen, slettet den. Sosial dumping blir i så fall en logisk konsekvens, sier bestyreren ved losse- og lastekontoret ved Trondheim havn . Havnearbeiderne frykter at de må konkurrere med mannskap med 8000 kroner i lønn.

Sjømannsorganisasjonene kjemper for arbeidsplassene i norske farvann. Regjeringen vil la Color Line flagge ut til NIS-registeret og dermed erstatte hundrevis av norske sjøfolk med billig utenlandsk arbeidskraft. Næringsministeren begrunner regelendringen med at dagens praksis er i strid med EØS-avtalen ettersom departementet i ettertid har «blitt gjort oppmerksomme på at en begrensning som knyttes opp mot bestemte landegrenser vil være svært krevende å forene med indre markedsregler», ifølge Dagsavisen. 

Snøkrabber og sokkelkrav

 – Selv om Svalbardtraktaten skulle gjelde på sokkelen betyr det bare at EUs båter ikke skal diskrimineres, EU har likevel ikke adgang til å utstede lisenser og drive forvaltning i området. Dette er et oppsiktsvekkende trekk av EU for å presse Norge til å gi etter, skriver forsker Harald S. Hansen , som frykter Norge vil tape saken.

Sokkelen er stadig aktuell også når det kommer til flysikkerhet. Flere studier det siste halvåret konkluderer med at EUs nye helikopterreglement Hofo vil svekke helikoptersikkerheten på norsk sokkel.

Det vil være galskap om regjeringen velger å innføre Hofo-regelverket , mener helikopterekspert Henrik S. Fjeldsbø. 

EU pleier som kjent ikke å lytte til norske innvendinger mot pålegg fra Brussel, men de låner i det minste øre til enkelte forebyggende helsetiltak. Norge er gode på tiltak som forebygger sykdom og dermed begrenser behovet for å bruke antibiotika. Det ønsker EU-kommisjonen å lære av.

EU-systemet

Paranoia ser ut til å plage et EU som ser farer og trusler på alle kanter. Ikke bare Kina og Russland inngår i fiendebildet, men også Kull- og stålfellesskapets gudmor, USA. – Den nye administrasjonen ser ut til å stille spørsmål ved de siste 70 årene med amerikansk utenrikspolitikk, skriver EU-president Donald Tusk  i sin beskrivelse av trusselen fra USA.

Det vil trolig komme en ny reform av EUs landbrukspolitikk i 2020. Men problemene med EUs landbrukspolitikk i 2017 var der også for tyve år siden. Byråkratiske regler favoriserer stordrift og svekker både miljøet og sysselsettingen. Euro-LO mener EU må forby eller skjerpe kravene til flere kreftfarlige stoffer .

Samtidig som korrupsjonsskandalene ruller i Romania og Frankrike, velger EU-kommisjonen å droppe en planlagt rapport om arbeid mot korrupsjon i EU-landene. Nå heter det at Kommisjonen «ikke vil blande seg» i medlemsstatenes politiske liv. Det er visst alt ettersom.

Demokratisk mangfold har vel aldri vært EUs varemerke. Nå kommer samtlige av de tre viktigste frontfigurene i EU-systemet fra en og samme høyreblokk , EPP. 

TISA og CETA

Nye avsløringer viser at TiSA-forhandlingene halter videre . Høyst tvilsomme elementer fra TTP-avtalen for Stillehavsregionen som er vraket av USA og president Donald Trump, er tatt inn i teksten.

CETA-avtalen mellom EU og Canada blir trolig vedtatt i EU-parlamentet 15. februar. Dermed kan den innføres «midlertidig» inntil den blir ratifisert av de enkelte medlemslanda. Her kan avtalen få tøff motstand. I Østerrike blir det mobilisert kraftig mot avtalen. Over en halv million østerrikere har skrevet under på et innbyggeropprop som krever at landets nasjonalforsamling må ta selvstendig stilling til – og sette bom for – CETA-avtalen.  

Brexit på sporet

Den britiske regjeringa vil trykke på utmeldingsknappen den 9. mars når EU-toppene møtes på Malta. Det britiske parlamentet må da formelt godkjenne brexit-loven den 7. mars.

Første avstemningsrunde i parlamentet er unnagjort . Med 498 stemmer fikk regjeringen denne uka fullmakt til å gå videre med Brexit-forhandlingene. 114 stemte imot. 

– Vi ønsker EU alt godt, anerkjenner EUs fire friheter, så vi forlater det indre markedet. Men vi vil oppnå så god flyt som mulig i handelen, sa David Davis da han la fram punktlista i utmeldingsplanen. Han avviste også at det ville bli «harde» grenser mot Irland, og viste til at det har vært reisefrihet på øya siden 1923.

Britenes utmelding blir en bombe under EUs budsjett og føre til mindre overføringer til de fattigste medlemslanda. Det mener Storbritannias forhenværende ambassadør i Brussel. Han bekrefter overfor The Times at EU kan komme til å kreve opptil €60 milliarder (rundt 540 milliarder kroner) for å låse opp utgangsdøra. Pengekrav vil ganske sikkert bli brukt som pressmiddel når Storbritannia skal forhandle handels- og reisebetingelser med EU.

Danske LEGO lar seg ikke skremme av brexit . Tvert imot utvider leketøysfabrikanten kontoret sitt i London kraftig.

Egen organisasjon

Engasjerte og offensive fylkesleiarar diskuterte korleis organisasjonen Nei til EU kan nytta ressursane sine betre og få til meir utadretta aktivitet i fylker og lokalmiljø.

Også styret i Nei til EU var samlet i helga. I en uttalelse gjør styret LO-lederen oppmerksom på at EØS-avtalen ikke holder vann.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook