Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Uka som gikk: EØS på s...

Uka som gikk: EØS på sjøen

Regjeringen foreslår færre begrensninger for passasjerskip i Norsk Internasjonalt skipsregister (NIS). Årsaken er EØS-avtalen, og resultatet er færre norske arbeidsplasser. ”Regjeringen må finne andre løsninger som gjør det mulig med konkurransedyktig drift i Color Line uten at vi mister 700 arbeidsplasser i Norge. Vi kan ikke la EØS-avtalen sende enda flere ut i arbeidsløshet”, skriver Nei til EU-leder Kathrine Kleveland i Dagsavisen .

Kleveland er også kritisk til et nytt EU-forslag om innholdet i kunstgjødsel. Sentral EU-miljøpolitiker vil ha høyere maksimumsgrense for kadmium enn EU-kommisjonen, og får aktiv støtte av det norske selskapet Yara. Kadmium er et giftig tungmetall som hoper seg opp i kroppen til fisk, dyr og mennesker. Gjennom et unntak i EØS-avtalen kan Norge likevel komme til å beholde dagens strengere grenser.

 

Unntak i EØS har Norge derimot ikke for EUs frie flyt av arbeidskraft og tjenester, og NRK Dagsnytt Atten spør: hvem skal bygge landet? Det er lav rekruttering av norske håndverkere, og innleie av midlertidig arbeidskraft er utbredt på byggeplassene. Faglig leder i Nei til EU, Boye Ullmann, mener det er nødvendig å melde Norge ut av EØS for å rydde opp i arbeidslivet.

 

Ute på sjøen igjen, vil John Fredriksen og Marine Harvest utvide EØS-avtalen og overvåkingsorganet ESAs myndighet enda mer. Fredriksen vil at ESA skal kontrollere statsstøtten i fiskerisektoren. Dette bryter med forutsetningen om at EØS-avtalen ikke skulle omfatte fiskeripolitikken.

 

Norske myndigheter vil tvinge den latviske snøkrabbebåten «Senator» til å plukke opp teinene , men rederiet nekter og betaler ikke bøter for ulovlig fangst. – Selvfølgelig plukker vi ikke opp teiner vi akkurat har satt ut, sier det latviske rederiet, som med EUs godkjennelse driver ulovlig snøkrabbefangst på norsk sokkel. Mens EU krangler med Norge, står arbeidsplasser i fare. Ordføreren i Båtsfjord ønsker at kommunen kan fordele kvoter på snøkrabbe, for å sikre aktivitet ved krabbefabrikken mens konflikten pågår.

 

Refs og ros for Arbeiderpartiet

I forslaget til nytt partiprogram, har Arbeiderpartiet fjernet formuleringen om at partiet ønsker et norsk EU-medlemskap. Det får VG på lederplass til å se rødt, og refser Jonas Gahr Støre for å svikte EU-drømmen av bekvemmelighetsgrunner . Dagsavisen har derimot stor forståelse for at EU-medlemskap er droppet i det nye partiprogrammet.

 

Statsministeren venter på EU

EU vil nekte Norge å inngå avtale med Storbritannia . Erna Solberg konstaterer og aksepterer at britene ikke kan forhandle med Norge og andre samtidig som britene forhandler om hvordan de skal gå ut av EU. Men så enkelt er det ikke. – Så lenge man ikke undertegner avtalen, kan man egentlig forhandle den ferdig, påpeker jusprofessor Halvard Haukeland Fredriksen.

 

Kjøpekraftjustering av barnetrygden er uaktuelt , ifølge EU-kommisjonen, som avviser initiativ om det fra Tyskland og Danmark. Det betyr at Solberg-regjeringens ønske om å begrense eksporten av barnetrygd fra Norge møter veggen i EØS.

 

EU-parlamentet godkjenner Canada-avtale

EU-parlamentet har som ventet godkjent CETA-avtalen med Canada, om frihandel og rett for private selskaper til å saksøke land for tapt fortjeneste. Vedtaket kom etter en bitter debatt. Nå må avtalen til godkjenning i de enkelte parlamentene, men den kan likevel settes i kraft ”inntil videre”.

 

Amnesty refser EUs flyktningavtale

Amnesty mener EUs flyktningavtale med Tyrkia er en "oppskrift på desperasjon" . Tusenvis av flyktninger og migranter lever under farlige forhold, og avtalen må ikke kopieres av andre land, refser menneskerettighetsorganisasjonen. EU ønsker imidlertid å inngå en lignende avtale med Libya om å stanse overfarten av migranter til Europa over Middelhavet. Det møter nå motstanden blant lokale myndigheter i Libya .

 

Danmark sa nei til EUs overnasjonale justispolitikk i en folkeavstemning i 2015. I stedet inngår Danmark nå en selvstendig samarbeidsavtale om Europol , som også Norge har.

 

Nei-historien på utstilling i Kristiansand

Statsarkivet i Kristiansand har for tiden en fin utstilling av veggavisen Vannposten fra Kristiansands Mekaniske Verksted. I 1972 tok Vannposten eit klart nei-standpunkt. – Det er viktig at denne delen av nær historie ikke blir glemt. Engasjementet for selvråderett, solidaritet og demokrati er en del av historien som vi er stolte over, og som blir vist frem på en flott måte her, sier Nei til EU-leder Kathrine Kleveland.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook