Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Utfordrer Sponheim om EU
Heming Olaussen

Utfordrer Sponheim om EU

I dag debatterer Stortinget Norges forhold til EU og EØS etter utenriksminister Jonas Gahr Støres redegjørelse. Det skjer knapt tre uker før EUs toppmøte som skal behandle EU-grunnlovens videre skjebne. Samtidig er norsk opinions forhold til EU ganske stabilt. Dagens Sentio-måling for Nationen, Klassekampen og Dagen viser at 48,2 prosent sier nei til EU-medlemskap, mens 41,6 prosent er for. 10,2 prosent vet ikke. Den avgjørende endringen i norsk opinion skjedde for to år siden da Frankrike og Nederland stemte nei til den nye EU-grunnloven. Nå står EU-grunnloven på dagsordenen igjen. Tysklands forbundskansler Angela Merkel, som har formannskapet i EU, arbeider iherdig for at det kommende EU-toppmøtet 21. og 22. juni skal bli enige om rammene for en ny, «forenklet traktat». Målet er å få topplederne til å akseptere en traktat, som ikke trenger å gå til folkeavstemming.

- Når Stortinget i dag diskuterer forholdet til EU, bør de folkevalgte gi et overordnet signal om at EUs demokratiske underskudd nå er så stort, at man kan glemme enhver idé om et framtidig norsk medlemskap før man tar dette spørsmålet på alvor. Poenget med det arbeidet som er nedlagt for å utforme en «forenklet traktat» er primært å unngå nye folkeavstemminger. Det har man nemlig svært så dårlige erfaringer med. Glemt er det folkelige engasjementet i Frankrike og Nederland, glemt er den enorme folkeopplysningsbevegelsen debattene representerte. Resultatet ble nemlig «galt». Dermed ble folket et problem. Slik er det hver gang folket sier nei, enten det er til EU-grunnlov eller til euro, sier Olaussen.

Han viser til at 66 prosent av nederlenderne nå krever en ny folkeavstemming, mens 68 prosent av den svenske befolkningen forlanger å få si sin mening. Og da vil 78 prosent stemme nei til forslag som går ut på å overføre mer makt til EU.

For EU haster det med å få vedtatt konstitusjonelle reformer for å kunne fungere med 27 medlemmer og takle nye utvidelser. Det snakkes om å begrense det sirkulerende formannskapet til færre nasjoner, og begrense medlemslandenes vetorett.Utfordrer Sponheim - Hvis EU nå skal vise seg fra sin aller grelleste side ved å kvitte seg med den aller siste rest av demokrati ved å torpedere folkeavstemmingene, er det grunn til å utfordre Venstre-leder Lars Sponheim, sier Olaussen.

Lars Sponheim sa på Venstres landsmøte i april i år at hans «hjerte banker for EUs store fredsprosjekt» og at han ville bli spesielt imponert hvis Tyrkia ble medlem. Likevel signaliserte han at mangelen på demokrati fremdeles er en viktig anstøtstein. Venstre skal ta endelig standpunkt først på partiets landsmøte i 2009. I dagens EU-måling for Nationen, Klassekampen og Dagen er Venstre-velgerne nøyaktig delt på midten i EU-spørsmålet. 45 prosent sier ja, mens 44 sier nei.

- En organisasjon som Attac Europa tok EUs invitasjon til tenkepause etter folkeavstemmingen i Nederland og Frankrike på alvor, og utarbeidet ti punker for et mer demokratisk EU. Hvor er de blitt av i EUs beslutningsprosess? Foreløpig er alle tanker om en «Plan D» for demokrati skrinlagt. Demokrati blir til kakepynt i EU, mens realpolitikk betyr kompromiss i lukkete rom på toppnivå. Folk får man håndtere uten å invitere dem til avstemminger de ikke skjønner rekkevidden av. I Norge har alltid et hovedargument mot norsk EU-medlemskap vært EUs demokratiske underskudd. Det underskuddet demonstreres nå i forbindelse med behandlingen av ny EU-grunnlov, sier Heming Olaussen.Store motsetninger Nei til EU-lederen mener EU er inne i en vanskelig og konfliktfylt situasjon.

- I forbindelse med 50-årsjubileet har vi sett mye overnasjonal pompøsitet, men når det kommer til harde fakta, for eksempel i energipolitikken, sørger de store EU-landene for å beskytte sine egne nasjonale interesser. I sikkerhetspolitikken er det også store interne motsetninger, slik det ble demonstrert under Irak-krigen. Frankrikes nyvalgte president Nicolas Sarkozy har signalisert at han vil styrke båndene til USA, men Frankrike har egne nasjonale interesser i Midtøsten. De er ikke identiske med de amerikanske. Det samme gjelder Tyskland, som for eksempel i forhold til Russland har egne ambisjoner, som ikke er identisk med de amerikanske.Ungdommen mot De norske holdninene til EU-medlemskap er relativt stabile. Av alle regionene i landet er det bare i Oslo og Akershus det er flertall for medlemskap. Blant partiene er Venstre og Frp delt nøyaktig på midten, mens Senterpartiet, RV og Kristelig Folkeparti er klare nei-partier. I KrF er hele 72 prosent av velgerne nei-folk, mens bare 14 prosent er for norsk medlemskap i EU. Høyre og SV er klare ja- og nei-partier, men begge partiene har en opposisjon i egne rekker på rundt 25 prosent. Blant Arbeiderpartiets velgere er 54 prosent tilhengere av medlemskap, mens 34 prosent er mot.

- Det mest gledelige er ungdommen, som kanskje motsatt av det man skulle tro, er klare motstandere, sier Heming Olaussen.

I aldersgruppen under 30 år er 55 prosent mot EU-medlemskap, mens 51 prosent av 30-åringene er mot. Også blant førtiåringene er det flertall mot EU (52 prosent). Det er bare i aldersgruppen over 50 år det er en svak overvekt for ja. 47 prosent ja, 43 prosent nei.

I alle inntektsgrupper under 400.000 kroner er det nei-flertall. Flest nei-velgere (55 prosent) er det i inntekstgruppen 300- til 400.000, der svært mange vanlige lønnsmottakere befinner seg. Faktisk er det også et lite nei-flertall blant folk som tjener over 500.000. Ja-flertall er det bare blant velgere som tjener mellom 400- og 500.000 kroner

- Det er en flytende middelklasse som tenderer til å stemme ja. Det ser man også av de 20 til 25 prosentene av SVs velgere som er for EU, sier Heming Olaussen.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook