Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Uttalelse fra styret i...

Uttalelse fra styret i Nei til EU: Norge må gi eget hastelån til Island

De andre nordiske landene har varslet at de vil avvente Icesave-avtalen før støttelån til Island utbetales. Jonas Gahr Støre må nå klargjøre at Norge ikke lar vår støtte til Island bli blokkert ved at EU-landene Danmark, Sverige og Finland presser på for en rask ny Icesave-avtale. Hvis IMFs hjelpepakke blir forsinket, bør Norge ta initiativ til et eget hastelån , eventuelt sammen med andre vennligsinnede land.

Over 90 prosent av islendingene avviste Icesave-avtalen i folkeavstemningen forrige helg. Island kreves for milliardbeløp som vil sette landet og befolkningen i en vanskelig gjeldssituasjon og svekke en velfungerende velferdsstat. Den islandske regjeringen forhandler nå med Storbritannia og Nederland om en ny avtale. Bråket omkring Icesave-avtalen har ført til stopp i IMFs hjelpeprogram for Island, som bl.a. finansieres av Norge og de andre nordiske landene.

Den norske regjeringen har kommet med uklare signaler om de nødvendige lånene til Island. Nei til EU hilser velkommen at Jonas Gahr Støre etter torsdagens nordiske utenriksministermøte i København uttaler at det etter Norges syn ikke er nødvendig med noen ferdig Icesave-avtale for å diskutere utbetalinger av støttelån til Island. Samtidig har Støre bryskt avvist kritikken fra den islandske presidenten Olafur Ragnar Grimsson om norsk unnfallenhet og etterlyser i stedet at Island «må vise at landet tar sine økonomiske forpliktelser på alvor, slik det blant annet er nedfelt i EØS-avtalen» (Aftenposten 08.03.10).

Støre ser ut til å ta for gitt at den islandske staten er forpliktet til å dekke kravene fra Storbritannia og Nederland, men EØS-avtalen og EUs regelverk for banksikringsfond (direktiv 94/19/EF om innskuddsgarantifond) gir ikke holdepunkter for noe slikt. Direktivet fastsetter at banksikringsfondene er private, og gir ikke statene noen forpliktelse til å bidra med midler hvis fondet er for lite til å dekke kravene, slik tilfellet er i Icesave-saken. De private finansspekulasjonene som skapte krisen på Island ble gjort innenfor rammene av banklovgivningen i EU/EØS. Verken overvåkingsorganet ESA eller tilsynsmyndigheter i EU reagerte på mangler ved Islands bankgarantisystem, kredittilsyn eller den havarerte Landsbankis lånetilbud.

EU skal etter planen vedta å åpne medlemskapsforhandlinger med Island på toppmøtet i Brussel 25.-26. mars. Den er uklart om Icesave-saken vil føre til en utsettelse. Islendingene selv ivrer i alle fall ikke etter noe EU-medlemskap. Nei til EU gratulerer vår søsterorganisasjon Heimssyn med et klart nei-forsprang i det siste halvårets meningsmålinger. I den ferskeste målingen fra Morgunbladid 28. februar sier 55,9 prosent nei og bare 33,3 prosent ja (10,8 prosent vet ikke). Det er i dag sterkere EU-motstand på Island enn tilogmed i Norge, på tross av at et knappest mulig flertall i Alltinget har søkt om islandsk EU-medlemskap.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook