Du er her: Framside / Aktuelt / Nytt fra Nei til EU / Virkelighetsfornektelse
Idar Helle
© Sindre Humberset
Leserbrev i Klassekampen:

Virkelighetsfornektelse

Det bemerkelsesverdige med Atle Sønsteli Johansen (leder, LOs juridiske avdeling) og Jonas Bals (politisk rådgiver, APs stortingsgruppe) sitt utfall mot De Facto-rapporten «EØS bestemmer» i Klassekampen 6. mai, er hvordan de to representantene for ledelsen i LO og Ap konsekvent unngår å gå inn på de tre hovedfunnene våre:

  • EØS trumfer norsk arbeidslivslovgivning (inngrep i allmenngjøring, utenriksfergene, bemanningsselskaper).
  • EØS setter til side ILO-konvensjoner for arbeidslivet som Norge har forpliktet seg til (ILO-konvensjon 137 og Holship-dommen i Høyesterett, ILO-konvensjon 94 og EUs anskaffelsesdirektiv).
  • EØS overstyrer norske tariffavtaler (Holship-dommen, ESA-overvåking av heismontørenes og andres tariffavtaler, verftssaken).

I «EØS bestemmer» viser vi med eksempler fra Frankrike og Sør-Europa hvordan EUs myndigheter systematisk arbeider for å undergrave landsomfattende tariffavtaler i EU / EØS-området. Klarer Brussel i allianse med arbeidsgiversiden å komme de norske tariffavtalene til livs gjennom EØS-avtalen, vil det innebære at det nasjonale lønnsgulvet som sikrer allmenn velstand til breie lag av arbeidstakere i Norge bli borte. Dette er kort gjengitt grunnen til at rapporten vår anbefaler at EØS-avtalen blir sagt opp og erstattet av en ordinær handelsavtale med EU.

LO-advokaten og Ap-rådgiveren prøver ikke en gang å imøtegå de veldokumenterte og alvorlige konklusjonene i rapporten. I stedet bruker Johansen og Bals viktige spørsmål som EUs anskaffelsesdirektiv, Holship-saken, ShellAviation, ILO-konvensjon 194, Arbeidsretten, verftsaken, bemanningsbransjen og handlingsrom til å komme med små tilleggsopplysninger og egne tolkninger av perifere problemstillinger med begrenset relevans for hovedfunnene i «EØS bestemmer». Hvorfor brukes det plass på Grunnlovens og europeiske konvensjoners vern om organisasjonsfriheten i Holship-saken, når det viktige poenget her er at flertallet i Høyesterett har bøyet av for EU- og EØS-retten, og setter ILO-konvensjon 137 så vel som en landsdekkende tariffavtale for havnearbeiderne til side? Dette blir, som flere steder i kronikken, utenomsnakk for å slippe å forholde seg til det sentrale: Hvordan EØS trumfer lovgivning, tariffavtaler og kjerneinnholdet i den norske arbeidslivsmodellen.

Hva er så ledelsen i Ap og LO sitt eget syn på EØS-avtalens betydning for norsk arbeidsliv?

I forkant av Fellesforbundets landsmøte i 2015 slo LOs juridiske avdeling fast at «det ikke finnes eksempler i norsk rettspraksis på at EØS-avtalen undergraver norsk arbeidsliv». Med Holship-dommens eliminering av havnearbeidernes tariffavtale, med Verftssaken der uttalelsene fra ESA og Efta-domstolens har gjort det uomtvistelig at Høyesteretts domsavsigelse om reise, kost og losji var i strid med EØS-avtalen og ville bli overprøvd i Efta-domstolen, og med ESAs overvåking og inngripen overfor norske tariffavtalers begrensninger om bruk av bemanningsselskaper, er det på denne bakgrunn ikke grunnlag for å stole på LOs juridiske avdeling i spørsmål som angår EØS og norsk arbeidsliv. Utenomsnakk og bortforklaringer, som det er mye av i innlegget mot vår rapport, er blitt LO juridisk sin hovedmetode for å tildekke hvor dypt og inngripende EØS-avtalen og EUs indre marked endrer norsk arbeidsliv og samfunnsliv i negativ retning. Vi har vanskelig for å se at LO-forbundene og 900 000 medlemmer i lengden kan finne seg i at en så sentral avdeling i LO leverer uholdbare vurderinger av EØS-avtalen, som både underspiller og skjønnmaler konsekvensene avtalen har for LOs egne medlemmer og norsk arbeidsliv.

For ledelsen i Ap er EØS på flere måter en klarere og mer reindyrket politisk problemstilling: Arbeiderpartiet har i etterkrigstida og helt siden EF/EU-striden kom til Norge lent seg til en frihandelsmodell med full innordning i EUs indre marked og fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Selv om det nok opprinnelig har vært noen gyldige politiske argumenter for en slik linje, så har denne hovedinnretningen i den økonomiske politikken etter vårt syne kommet til veis ende: Omkostningene ved EØS og den ødeleggende konkurransedynamikken i EUs indre marked er blitt for høye for arbeidstakerne i norsk arbeidsliv, og skadevirkningene for det norske samfunnet er samlet sett i ferd med å bli for store. I tråd med sosialdemokratisk reformtradisjon kan Arbeiderpartiet, og LO, fortsatt velge å foreta en kursendring bort fra denne linjen, si opp EØS-avtalen, og gå inn for en selvstendig handelspolitikk overfor EU der vi bedre er i stand til å beskytte ordnede lønns- og arbeidsvilkår for framtidige generasjoner arbeidstakere

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook