Du er her: Framside / EØS fylkesbank / Oslo

Oslo

Kommunens støtte til X Games kan være ulovlig. Forbud mot kjønnskvotering på universitetene. Anbudsrush i kollektivtrafikken. Dette er bare noen av eksemplene på virkninger av EØS-avtalen i Oslo.




Kommunens støtte til X Games kan være ulovlig

Oslo kommunes tilskudd på 42 millioner kroner til X Games i 2016 kan være i strid med EØS-regelverket, og dermed ulovlig. Det er TV2 som er arrangør av X Games i Oslo, og dermed mottar tilskuddet.  

EØS-avtalen har som hovedregel et forbud mot offentlig støtte. All offentlig støtte som kan vri konkurransen og påvirke samhandelen i EØS-området er i utgangspunktet forbudt. Kommuneadvokaten har vurdert om denne støtten til TV2 og X Games er ulovlig ut fra EØS-reglene. Det har kommuneadvokaten svart bekreftende på:

– Slik vi ser det, er støtten i strid med regelverket. Det er stor risiko for at ESA vil komme til samme konklusjon, sa advokat Irene Sogn til NRK i juni 2015.

Hvis overvåkingsorganet ESA reiser sak og konkluderer med at støtten er i strid med EØS-reglene, vil TV2 måtte betale tilbake pengene. Dette skaper en usikkerhet rundt de økonomiske rammene for X Games 2016 i Oslo. 

 

 

Forbud mot kjønnskvotering på universitetene

Universitetet i Oslo utlyste våren 2001 vitenskapelige stillinger øremerket til kvinner på fag med spesielt dårlig kvinnerepresentasjon, blant annet ingeniørfag, byggfag og bedriftsøkonomi. Bare 13 prosent av de vitenskapelige ansatte var kvinner, og flere institutter hadde ingen kvinnelige professorer. 

Etter klage fra en mannlig stipendiat fant ESA at dette var i strid med EØS-avtalen, nærmere bestemt EUs likebehandlingsdirektiv. Overvåkingsorganet tok saken videre til EFTA-domstolen, som i 2003 fastslo at likestillingstiltaket var ulovlig. Norge ble pålagt å avvikle ordningen, og det ble gjort.

I 2008 varslet den rødgrønne regjeringen at den ville øremerke stipendiatstillinger for kvinner. Dette er midlertidige og ikke faste stillinger. Noe av bakgrunnen var FNs kvinnekonvensjon, som både som Norge og EU har innført. Den fastslår at det trengs midlertidige særtiltak for å fremme likestilling. ESA var igjen avvisende, og ordningen ble ikke satt i verk. Det er i stedet etablert et system med økonomisk premiering ved ansettelse av kvinner i naturvitenskap og teknologifag.

Forskjellene er fortsatt store. Bare i underkant av 25 prosent av norske professorer er kvinner (2012-tallet).

Les mer .

 

 

Anbudsrush i kollektivtrafikken

EUs kollektivforordning (nr. 1370/2007) krever anbudskonkurranse om det aller meste av busstransporten. Kravet gjelder ikke jernbanetransport, bussdrift uten offentlig støtte eller kollektivtransport i egenregi av kommune eller fylke. Det er flere eksempler på at bussruter på anbud svekker kollektivtilbudet. Den storstilte anbudsutsettingen av bussene i Sør-Trøndelag gjennom Atb har medført økonomiske overskridelser og mye mer tomkjøring når de ulike selskapene skal flytte seg til sine ruter. 

Anbudskravet har møtt motstand fra både fagforbund og folkevalgte. På kort sikt kan det være penger å spare. Det er ofte tøff konkurranse i de første anbudsrundene. Etter hvert forsvinner mange selskap fordi det koster for mye å delta i anbudskonkurransen. Det kan føre til at noen få store selskap deler markedet mellom seg, og det blir ikke noen reell priskonkurranse.

Ikke minst lokale bussruter blir rammet. Fokuset på pris og konkurranse svekker kvaliteten. En rapport fra Transportøkonomisk institutt har pekt på at busstilbudet mange steder har blitt dårligere etter anbudsutsetting.

Erfaringene viser at anbudskonkurransen presser ut mindre selskaper og lokale arbeidsplasser forsvinner. For arbeidstagerne skaper hver anbudsrunde usikkerhet om jobbfremtiden, mer uforutsigbare pensjonsordninger og en tøffere arbeidsdag når at busselskapene skal presse ned kostnadene.

Både Telemark og Aust-Agder fylke har utfordret regelverket, og vedtatt ikke å konkurranseutsette busstilbudet. Da har ESA tatt affære og pålagt anbudskonkurranse.

 

 

Mye mer matsminke

Tilsetningsstoffer i mat som lenge hadde vært forbudt i Norge ble tillatt igjen på grunn av matsminkedirektivene: fargestoffdirektivet, søtstoffdirektivet og direktivet om andre tilsetningsstoffer. Medregnet barnematreglene ble omtrent 80 flere tilsetningsstoffer tillatt gjennom EU-direktivene.

Direktivene har betydd mer og flere tilsetningsstoffer i hverdagsvarer som brød og kjøttpålegg, men er kanskje mest synlig i godteposer, saft og mineralvann. Det er helseskadelige virkninger forbundet med flere av tilsetningsstoffene:

● De såkalte azo-fargene kan gi allergilignende overfølsomhetsreaksjoner.

Søtstoffet cyklamat kan gi testikkelskade og nedsatt sædkvalitet

● Direktivet om andre tilsetningsstoffer tillot blant annet økte mengder av konserveringsmidlene nitritt og nitrat, som kan omdannes til kreftfremkallende stoffer.         

Høsten 2007 avviste EUs vitenskapskomité å forby seks fargestoffer, som en britisk undersøkelse viste kunne gi hyperaktivitet hos barn. På grunn av matsminkedirektivene kunne heller ikke Norge forby disse stoffene.

 

 

Dyre krav om offentlig anbud

EØS-avtalen pålegger at alle større kommunale og andre offentlige innkjøp legges ut på anbud over hele EØS-området. For staten er EU-kravet alle kontrakter på varer og tjenester over 1 million kroner, for andre offentlige etater (kommuner, fylker og offentlige virksomheter) 1,6 millioner. Norske myndigheter har selv valgt å sette en lavere terskelverdi på 500 000 kroner. Innkjøp over dette må ut på anbud.

Anbud øker fokuset på pris som den sentrale faktoren. Man kan også fastsette enkelte andre vilkår, som sosiale hensyn og miljø. Kriteriene må imidlertid være gitt på forhånd i konkurransegrunnlaget og de må ha klar tilknytning til det kontrakten gjelder.

Formålet med anbud skal være effektiv ressursbruk og sparte kostnader. Det er imidlertid ikke gitt at konkurransen presser prisene nedover. Kommuner kan ikke styre innkjøpene mot lokale leverandører for å sikre lokalt næringsliv og sysselsetting.

Påbudet om anbud er både dyrt og tungvint for mange. Det koster tid og ressurser å sette seg inn i anbudsprosedyrene, utforme anbudsdokumentene slik at de kan lyses ut internasjonalt og gjennomføre vurderingen av tilbudene på en slik måte at ingen klager. En kartlegging fra EU-kommisjonen viser at konkurranseutsettingen koster Norge 16 milliarder kroner i året. Ved å heve terskelverdiene til EUs krav kan kostnaden reduseres med 1,4 milliarder.

 

 

EU-regler om anskaffelser rammer de idelle organisasjonene

En rekke ideelle organisasjoner leverer helse- og omsorgstjenester, og er i dag unntatt fra kommersiell konkurranse. Nye EU-direktiver i EØS om offentlige anskaffelser pålegger at anbudsreglene nå også skal gjelde for blant annet helse, sosial, utdanning og kultur. Det betyr at det ikke lenger kan gjennomføres anbudskonkurranser som er forbeholdt ideelle organisasjoner.

Erfaring viser at de ideelle organisasjonene har vanskelig for å konkurrere med kommersielle firma på pris, først og fremst fordi de ideelle organisasjonene har pensjonsordninger for de ansatte på linje med offentlig sektor. Det er velkjent at private firma kutter kostnader ved å gi de ansatte svakere pensjonsordninger.

Ideelle organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Blåkors og Frelsesarmeen bidrar i dag til et allsidig tilbud innenfor rusomsorg, psykisk helse og barnevern. Våren 2015 har driverne av Rostad ungdomsheim på Inderøy varslet at omsorginstitusjonen, som er del av Stiftelsen  Kirkens Sosialtjeneste, kan ble nedlagt på grunn av konkurransen med private aktører.

Problemene for ideelle organisasjoner skyldes en grunnleggende endring i det nye EU-regelverket. I dag skilles det mellom prioriterte tjenester, som er omfattet av alle kravene til anskaffelsesprosedyrene, og uprioriterte tjenester, som i mindre grad er regulert. Uprioriterte tjenester er for eksempel helse- og sosialtjenester, utdanningstjenester, kulturelle og religiøse tjenester. Dette skillet forsvinner i de nye direktivene, og også disse tjenestene underlegges innkjøpsregelverket.

Les mer.

 

 

Begrenser bomrabatten

Fem års forhandlinger med EU måtte til for å beholde bompengerabatten, men for tunge kjøretøy ble det dyrere. 

EUs såkalte eurovignettdirektiv, som trådte i kraft sommeren 2008, forbyr den norske praksisen med bompengerabatter opptil 50 prosent. Direktivet setter et absolutt øvre tak på 13 prosent rabatt til dem som kjøper autopassabonnement.

EU-direktivet, som er inntatt i EØS-avtalen, gjelder bare tunge kjøretøy på de europeiske hovedveiene. Signaler fra EU om at direktivet skulle endres til også å omfatte personbiler og på alle veier, gjorde de mulige praktiske konsekvensene for Norge svært omfattende. Det ville gripe inn både i distrikts- og samferdselspolitikken, og privatøkonomien til mange bilister.

I februar 2013 kunne imidlertid VG fortelle at rabatten for privatbiler består. Direktivet skal fortsatt gjelde tunge kjøretøy. Samtidig er det mange nye bompengeanlegg som innfører en flat rabatt på 10 prosent, men ifølge Samferdselsdepartementet skjer dette uavhengig av direktivet og skal forenkle administrasjonen.

Direktivet gjelder bare for det europeiske hovedveinettet. I Sør-Norge vil det for eksempel si bomstasjonene på E18 i Agder og E6 ved Moss. Her kan det ikke gis mer enn 13 prosent rabatt til tunge kjøretøy. Norge har fått aksept for unntak for bomvei som erstatter ferje og der det er lite internasjonal trafikk.

 

 

Matimport fra EU svekker norsk landbruk

EØS-avtalens frihandel gjelder i utgangspunktet ikke landbruksvarer. Kvotene på handel fra EU til Norge er imidlertid økt flere ganger, og importen av landbruksvarer har steget kraftig siden EØS-avtalen ble inngått. De siste ti årene er den norske importen fra EU mer enn doblet.

Artikkel 19 i EØS-avtalen sier at Norge og EU skal møtes hvert annet år og gjennomgå handelen med landbruksvarer. Målet er en gradvis liberalisering, men handelen skal være til gjensidig fordel og innenfor rammene av partenes landbrukspolitikk. Så langt har handelen økt ganske så ensidig for EU. Handelsbalansen har skiftet fra 4-1 i EUs favør til 9-1 i EUs favør. Det betyr at EU allerede har en svært god markedstilgang. I 2015 forhandler Norge og EU igjen om denne handelen. EUs krav er ikke offentliggjort, men det ligger i kortene at unionen krever å selge enda mer ost og kjøtt til Norge.

På organisasjonens nettsider, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag i februar 2015:  – Vi importerer allerede svært mye av den maten vi spiser, og storparten av denne maten kommer fra EU. Blir det åpnet for ytterligere import vil det gå på bekostning av den maten vi i dag produserer selv. Det vil gjøre det svært vanskelig å nå målet om økt norsk matproduksjon.

 

 

ESA satte lønnsomhetskrav til sykehusapotekene

Ved mange av landets sykehus er det offentlig eide apotek som gir enkel tilgang til nødvendige legemidler. Apotekene gjør oppgaver for sykehusene, og de selger også til vanlige kunder, uavhengig av om man er pasient eller ikke, som andre apotek. Det er ifølge overvåkingsorganet ESA en rolleblanding som er i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. ESA mener det kan skje kryssubsidiering som gir sykehusaptokene et konkurransefortrinn. 

I november 2013 kom ESA med krav til norske myndigheter om å endre reguleringen av sykehusapotekene. ESA krevde at det innføres moms på apotekenes salgsvirksomhet, samt tiltak som skal hindre at det kan skje noen form for kryssubsidiering av den kommersielle virksomheten. Dessuten mente ESA det måtte settes en forpliktelse om fortjeneste for apotekene, på linje med hva en privat investor ville forvente i avkastning fra slik virksomhet.

Norske myndigheter valgte å gjøre de endringene ESA krevde, og sykehusapotekenes virksomhet ble endret fra januar 2015. 

 

 

ESA krevde vannscooterne på vannet

Norge hadde i utgangspunkt et forbud mot vannscootere, blant annet av hensyn til sikkerhet og bade- og friluftsliv, men det ble avviklet i 2013 etter pålegg fra ESA. Overvåkingsorganet mener at et produkt som er tillatt i andre EU/EØS-land ikke kan forbys solgt i Norge. Et forsøk fra norske myndigheter på en mindre oppmykning av forbudet i 2012 ble heller ikke akseptert av ESA.

På tvers av nasjonale ønsker, ble dermed bruk av vannscootere tillatt så lenge man holder seg minst 400 meter fra land i sjø, og 500 meter fra land i ferskvann. Begrensningen gjelder ut fra fastlandet, samt rundt øyer, holmer og skjær som er større enn 200 kvadratmeter. Det er også forbudt å kjøre med vannscooter i verneområder.

 

 

Vil fjerne krav om lokal godkjenning for byggevirksomhet

For å drive byggvirksomhet i Norge, må foretak innhente tillatelse fra lokale myndigheter før du starter arbeidet. Styring av byggeaktivitet er en del av det kommunale selvstyret, og ordningen gir kommunen innsyn og kontrollmulighet. ESA mener at dette lokale konsesjonskravet er en hindring for levering av tjenester over landegrensene og i strid med prinsippet om frihet til å yte tjenester i EØS-avtalen. Overvåkingsorganet mener restriksjonen går utover det som må anses forholdsmessig for å nå de kontrollformålene ordningen skal ivareta. 

Mer konkret er det bestemmelsene i plan- og bygningsloven §§ 20-1 og 22-3 ESA mener er i strid med EØS-avtalens artikkel 16 og 36.

Etter at ESA i mai 2012 tok saken formelt opp med Norge, svarte norske myndigheter at man ville endre regelverket. Lovendringer er vedtatt og det er utarbeidet forslag til en ny forskrift. Ikrafttredelsen for loven er imidlertid utsatt, og i desember 2014 reise ESA søksmålt mot Norge for EFTA-domstolen, der saken ligger til behandling.

 

 

Pålegger gebyr som gir mer transport av avfall

ESA konkluderte i februar 2013 med at Norges finansiering av kommunale avfallsselskaper bryter med EØS-avtalens regler mot offentlig støtte. Overvåkingsorganet mente det var en ulovlig sammenblanding av virksomhet når man både samler inn husholdningsavfall og næringsavfall, og påla tiltak for å unngå såkalt kryssubsidiering. 

Høsten 2014 kom Klima- og miljødepartementet med en ny forskrift som var tilpasset EØS-reglene. Bransjeorganisasjonen Avfall Norge mener forskriften rammer både norske husholdninger og industrien. Ifølge Avfall Norge vil forskriften føre til økt transport av avfall ut av Norge og økte avfallsgebyr for husholdningene. Direktør Nancy Strand i Avfall Norge uttaler i september 2014:

– Nok en gang prøver Norge å være best i EU-klassen og glemmer å ta nasjonale hensyn. Norge går lenger enn andre EU-land og overoppfyller ESAs krav.  Dette forslaget virker ikke bare negativt for norske kommuner, det vil også ramme norske industribedrifter.

Avfall Norge mener forskriften i tillegg gjør det vanskelig å utvikle biogassproduksjon fra avfall i Norge. 

 

 

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook