| Publisert: 1. juli 2010 |
Sist oppdatert: 1. juli 2010 |
© Jon Bolme
Maria Therese Bolme Larsen, Arthur Hall og Laila Bolme i teateret der kontoret til EU-motstanderne på Irland ligger.
Rindalinger på studietur til Irland
Stikkord: EU-landene, EUs utvikling, EØS, Verden, Pengeunionen (Euro), Irland
Jon Bolme, som er lokallagsleder i Nei til EU i Rindal og hele Norges superverver av medlemmer, brukte like godt premieringen for innsatsen til en studietur til Irland. Med seg tok han kona Laila som tolk og barnebarnet Maria Therese Bolme Larsen som sekretær.
- EU-motstanden lever på Irland, og nei-sida har opprettholdt organisasjonen Peoples Movement som nå jobber langsiktig for at Irland skal få styre seg selv. De ser vel også at finanskrisa kan åpne for et folkekrav om at hele medlemsskapsspørsmålet må tas opp på nytt, kanskje raskere enn noen aner, forteller Jon Bolme.
På turen hadde de kontakt med generalsekretæren for Folkebevegelsen på Irland, Frank Kavanagh, og hadde et lengre orienteringsmøte med Arthur Hall, som er ass. generalsekretær i fagforbundet Technical, enginering & Electrical Union
og styremedlem i Folkebevegelsen.
På slutten av denne artikkelen har vi gjengitt hovedtrekkene i den orienteringen han ga sine norske besøkende.
- Irland er virkelig et flott og grønt land, og hovedstaden Dublin er preget av grønne lunger i form av parker. Sammen med svært velholdte plener rund alle villaer og boligkvartal, gir det et flott inntrykk. Ellers er det lagt veldig stor vekt på å holde gatene rene, og det kjørte feiemaskiner kontinuerlig gjennom gatene. Et for fint land til at det skal være styrt av EU, sier Bolme.
Der fikk han også medhold av EU motstanderne de var i kontakt med, og Hall fortalte om hvilken skremselstaktikk som ble brukt for å få et flertall for Lisboatraktaten ved omvalget.
Der ble ikke fingrene lagt imellom, og folk fikk vite at det kunne går riktig ille for Irland om de ikke stemte for.
- Multinasjonale selskaper og irske storselskaper som Ryanair, bidro betydelig til ja-kampanjen. Mens kvinnebevegelsen, det irske fiskerlaget og flere fagforeninger drev kampanje for et nei i folkeavstemningen. Bare to av de største fagforeningene engasjerte seg imidlertid mot Lisboa traktaten, fortalte Arthur Hall sine gjester.
Hovedfokusene til Nei-organisasjonen ”People’s Movement” under valgkampanjen var hensynet til demokrati. Nå jobber de mot EUs videre utvikling til en føderal superstat, og de jobber for å forsvare å styrke folkelig selvstendighet, demokrati og sosial rettferdighet i Irland.
Peoples Movement har nå kontor sammen med Technical, Engineering and Electrical union og andre fagforbund i et teater som Constance Gore Booth (1868 – 1927) kjøpte for å ha et sted til å samle alle arbeiderne til å danne et irsk fagforbund, da det på den tiden ikke fantes et slikt forbund for irske arbeidere. Hun var irsk
politiker, revolusjonær, nasjonalist
og suffragett
e, og slik er det nok uten tvil at EU-motstanderne holder til i teateret nå.
Hun fikk 2000 pund, og for pengene bestemte hun seg for å kjøpe et teater Dette teatret er i dag hovedkontoret til blant annet Peoples Movement o.a.
I den videre artikkelen gjengir vi punktvis Arhur Hall sitt syn på situasjonen i Irland i dag, slik våre tre besøkende oppfattet det. Ført i pennen av Maria Therese Bolme Larsen, som er medlem i Ungdom mot EU, og i alle fall har bestemt seg for å holde kontakten med Irland videre.
I Irland er det tre store sentrale parti. Det er to konservative parti og ett sosialdemokratisk parti. I de større partiene har de politiske ungdomsorganisasjoner.
Fiske:
Før Irland gikk inn i Europa Unionen hadde de en stor fiskeindustri. Siden de ble medlem i 1973 har Irlands fiskeindustri avtatt betraktelig. Irske fiskere får nå så små kvoter at fisket har blitt flyttet til kysten av Afrika. Spanske og franske fiskeindustrier har tatt over mye av fisket på den irske kysten.
Jordbruk:
Irland var tidligere en stor jordbruksnasjon. I dag er de fleste av de små gårdene lagt ned, og pengene blir heller brukt til å finansiere større gårder så det blir en større produksjon av melk, ost, kjøtt, gris og kylling. Gårdene er blitt kjøpt opp av internasjonale firmaer, og økonomien er i stor grad rettet mot eksport av varer og tjenester.
Kvinner og arbeid:
I Irland, for ca 30 år tilbake i tid, var det slik at når kvinnen giftet seg måtte hun slutte å jobbe. I de senere årene har dette forandret seg, og så mye som 60 – 70 % av kvinnene som gifter seg, jobber også. Men på grunn av lite arbeid og stor arbeidsledighet har denne prosenten av kvinner som er i jobb, nå gått ned igjen. En kvinne med høy utdannelse tjener ikke like mye som en mann i en tilsvarende lik jobb. Det er også påvist en mye større andel menn i lederstillinger enn det er kvinner. Dette viser seg for eksempel veldig sterkt i lærerforbundet der det jobber om lag 80 % kvinner, og av dem er det ingen som sitter i ledelsen.
Olje og naturgass:
Det er blitt funnet naturgass i Vest Irland. Denne gassen har man tenkt å ville føre ut til kysten. For å få til denne utførselen må det legges store gassrør som går ut til kysten. Dette har vist seg å være problematisk da beboerne i vest Irland har protestert på denne utbyggingen av gassrør.
Framgang:
Tips en venn
|