Bruk reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet

Datalagringsdirektivet ble vedtatt i EU-parlamentet 15. mars 2006. På grunn av EØS-avtalen må Norge enten implementere direktivet eller reservere seg. Norge har en frist på tre år for å implementere eøs-direktiver i norsk lov. Regjeringen sendte direktivet ut på høring i januar med frist 12. april. SV og SP har reservert seg i regjering. På Stortinget er i tillegg både KrF, Venstre og FrP motstandere av direktivet. EUs datalagringsdirektiv krever at det skal registreres hvem du ringer til, når du ringer og hvor du er når du ringer. Informasjonen skal også lagres i opptil to år. Det samme gjelder e-postkorrespondanse og SMS. Innholdet i samtalene og e-postene skal ikke lagres, men hvem som kommuniserer med hvem, når og fra hvor. I motsetning til dagens overvåkning vil ikke direktivet bare ramme mistenkte eller tidlige straffedømte, men alle nordmenn som bruker telefon eller internett. Dersom overvåkingen hadde funnet sted med fortidens teknologi ville den vært mye enklere å forstå og ta stilling til. Man kan forestille seg at det sto en kontrollør ved telefonen din og noterte hvem du ringte og klokkeslettet. Eller at det sto en kontrollør ved postkassen og noterte alle man sendte brev til. De fleste ville oppfatte dette som totalt uakseptabelt, og mene at dette ville likne et totalitært samfunn vi ikke vil ha. Men i prinsippet er det akkurat det samme som vil foregår med datalagringsdirektivet. Forskjellen er at det vil foregå med moderne teknologi. Rettstatens kjerne er at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Dagens overvåking er basert på etterforskingsprinsipp, det vil si at det skal ligge konkret mistanke til grunn før politiet kan overvåke en person. Datalagringsdirektivet bytter dette prinsippet med et generelt overvåkingsprinsipp. Alle borgerne skal overvåkes i tilfellet de finner på noe ulovlig. En person som aldri har gjort så mye som å gå på rødt lys skal få sin private kommunikasjon overvåket. Der dagens praksis er som en harpun siktet inn mot mistenkte, vil datalagringsdirektivet være en trål som for sikkerhets skyld overvåker alle og ser hva som kommer ut. Retten til privatliv en sentral del av demokratiet. Vi ønsker ikke et samfunn med svakt personvern. Reservasjonsretten kan brukes mot datalagringsdirektivet, og vi krever at stortinget benytter seg av denne retten.