Du er her: Framside / Kunnskapsbank / Arbeidsliv og faglig p... / EUs påvirkning på nors...

EUs påvirkning på norsk arbeidsliv

Ifølge både norske myndigheter og EU er arbeidretten nasjonal. Likevel kommer EU stadig med ny lovgivning på arbeidslivsområdet, enten i form av forordninger eller direktiver.

De siste årene har kampen mot tjenestedirektivet stått i fokus for Nei til EU. Du kan lese mer om tjenestedirektivet her. Men det stopper ikke med tjenestedirektivet. Mange frykter at det nye vikarbyrådirektivet vil undergrave den norske arbeidsmiljølovens paragraf om at faste ansettelser er hovedregelen i norsk arbeidsliv. EU-kommisjonen jobber med en endring i arbeidstidsdirektivet, som vil føre til at arbeidstakere kan tvinges til å jobbe 65 timers uke.

I debatten om EUs tjenestedirektiv har det blitt fremsatt mange ulike påstander og vurderinger av hvordan direktivet kan gripe inn i den nasjonale arbeidsretten. EF-domstolen har i fire nye avgjørelser, bl.a. den svenske Laval-saken om faglige kampmidler og den tyske Rüffert-saken om lønnsvilkår ved offentlige oppdrag, fortolket EU-reglene slik at de i stadig større grad overstyrer landenes regelverk og faglige rettigheter. Avgjørelsene viser med all tydelighet at nasjonal arbeidsrett er underordnet EU-/EØS-retten. Du kan lese mer om de fire dommene her .

Europeisk fagbevegelse har i årevis forsøkt å få gjennomslag for en bedre arbedslivspolitikk i EU, men har så langt ikke lyktes. EU-kommisjonen har ikke vært interessert i å sikre arbeidstakeres rettigheter, ved å endre viktige direktiver slik at de sikrer et anstendig arbeidsliv i stedet for å rive det ned. Istedet fortsetter kommisjonen linjen om at den frie bevegelse av varer og tjenester og bedrifters konkurranse er overordnet alle andre hensyn.

I 1994 kom den ene trusselen etter den andre fra jasiden. Norge ville miste tusenvis av arbeidsplasser, sa de om norsk arbeidsliv. Men slik gikk det ikke. Allerede våren etter folkeavstemningen kunne Dagens Næringsliv melde at det var «[f]ull fres tross norsk EU-nei». Avisen kunne slå fast at dommedagsprofetiene var gjort til skamme. Renten hadde falt, budsjettunderskuddet var borte og investeringene skjøt i været.

NHO hevdet før folkeavstemningen at forskjellen på ja og nei var 100 000 arbeidsplasser. Men de tok feil. Arbeidsledigheten i EU har jevnt over holdt seg svært mye høyere enn i Norge, og er i dag på rundt åtte prosent, mot ca tre i Norge. Antallet sysselsatte er høyere i Norge enn i EU-landene, og forskjellene blir særlig store når vi sammenligner kjønn og alder (se egen faktaboks om ledigheten). Nei til EU skal ikke påstå at den rekordlave arbeidsløsheten utelukkende skyldes at vi står utenfor EU. Men vi kan slå fast at jasidens skremsler ikke holder mål.

Bakgrunn

Arbeidsledigheten

Oppdatert statistikk fra Eurostat - arbeidsløshet og andel sysselsatte i EU og Norge:

Arbeidsløshet
EU: 10 %
Euro-landene: 10,5 %
Norge: 3,4 %. 

Tall for november 2011 (kilde: Eurostat)

Sysselsatte (15-64 år)
EU:
Totalt: 64,6 %
Menn: 70,7 %
Kvinner: 58,6 %

Norge:
Totalt: 76,4 %
Menn: 80,5 %
Kvinner: 74,4 %

Tall for 2009 (kilde: Eurostat)

Eldre sysselsatte (55-64 år)
EU: 45,6 %
Norge: 69,2 %

Tall for 2008

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook