Du er her: Framside / Kunnskapsbank / EUs utvikling / Bakgrunn

Bakgrunn

Den europeiske union, EU, er grunnleggende udemokratisk. Lovgiverne er ikke folkevalgte. EUs beslutningsprosesser er omgitt av mye hemmelighetskremmeri. Stor geografisk og formell avstand til beslutningstakerne skaper avmakt. EU støper alt i samme form. De løsningene som passer flertallet i EU, skal passe alle steder. Det betyr at din mulighet til å påvirke blir mindre og mindre.

I EU blir lovene vedtatt av unionsrådet (også kalt ministerrådet), som består av en statsråd fra hvert medlemsland. Det står ikke ansvarlig overfor noe folkevalgt organ, verken i EU eller medlemsstatene. Unionsrådet kan heller ikke stilles til ansvar eller kastes av velgerne i EU. Dette bryter med grunnleggende demokratiske prinsipp.

Mange føler at avstanden til politikerne er så stor at det ikke nytter å engasjere seg. Det er en utfordring for demokratiet. Men hva vil resultatet da være av å flytte enda mer makt til EU? Deltakelsen ved valg til EU-parlamentet er langt lavere enn ved de nasjonale parlamentsvalgene i EU-landene. Noen steder er den helt nede i 20 prosent, og EU-parlamentet blir dermed et lite representativt organ.

EU-parlamentet er det eneste folkevalgte organet i EU, men det meste av makten er fordelt mellom de ikke-folkevalgte organene unionsrådet, EU-kommisjonen og EF-domstolen. De som ønsker at EU skal bli en stat vil gi mer makt til parlamentet, og det er tendensen i EU at parlamentet får mer å si enn tidligere. Men makten som blir lagt til EU-parlamentet blir hentet fra de enkelte medlemslandene, ikke fra kommisjonen eller unionsrådet. Dermed innebærer økt makt til parlamentet mer overstatlighet og union.

Liten innflytelse

Hvis Norge blir medlem av EU, aksepterer vi at EUs lover går foran Grunnloven og alle andre norske lover. Stortinget vil bli bundet av de vedtak som EU gjør, og vi kan ikke selv vedta lover som strider mot lovene i EU. Stadig mer makt flyttes fra de nasjonale parlamentene til unionsrådet, EU-kommisjonen og EU-parlamentet. Flertallsavgjørelser skal brukes enda oftere, slik at bare få, prinsipielle beslutninger skal fattes enstemmig. Det betyr at de enkelte landene ikke kan legge ned veto mot beslutninger de er imot.

Det er liten tvil om at et EU-medlemskap ville påvirke Norge. Men Norge vil som medlem i svært liten grad kunne påvirke EU. Lisboatraktaten fastsetter at stemmeandelen i EUs lovgivende råd (ministerrådet) skal fordeles ut fra landenes befolkningsstørrelse. Store land som Tyskland og Frankrike har økt sin innflytelse kraftig i forhold til de gamle reglene. Norges stemmeandel ville være ca. 1 prosent. Som EU-medlem ville Norge trolig få 12 av 750 representanter i EU-parlamentet, altså bare 1,6 prosent. Ifølge Lisboatraktaten skal heller ikke de minste medlemslandene i fremtiden ha en plass i den mektige Kommisjonen. Norges stemmerett ved et EU-medlemskap vil altså være minimal.

"

Svingdørslobbyisme

Greenpeace har protestert til EUs ombudsmann om uredelig lobbyisme i EU-kommisjonen under utformingen av kjemireformen Reach. Problemet er at byråkrater som har arbeidet med reglene slutter og blir lobbyister for kjemiindustrien, uten at EU griper inn. Ett eksempel er franske Jean-Paul Mingasson, som etter 20 år i Kommisjonen ble rådgiver for industriorganisasjonen Unice.
Jyllandsposten 8. mai 2006

"

Mer bakgrunn: Slik styres EU

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook