Island i EU truer ikke norsk fiske

Stikkord: EØS, Island, Landbruk og fiskeri, Nei til EU, Norsk EU-debatt

Uten å ta for gitt at Island går med i EU, mener Nei Til EU uansett at Astrup tar feil. Island i EU vil ikke bety mer fisk til EU. En samlet tilgang på fisk svekkes stadig pga at fiskebestandene i Nordsjøen er svake. I tillegg kommer at vi ligger på et relativt høyt nivå på fangst i Barentshavet, noe som innebærer at man neppe kan kompensere svikten fra Nordsjøen med fisk derfra.

Island for sin del vil komme under et reguleringsregime innenfor EU som lenge har bestridt Islands andeler på fellesbestander. Særlig har engelskmennene vært og er fortsatt harde med islendingene. Island vil sannsynlig få svekket sin posisjon ved fordelingen av fisken mellom statene i EU. Bildet blir enda mer traurig for islendingene når EU blir tvunget av miljøet i havet til å redusere sin fangstkapasitet og sine kvoter. Denne fellesanstrengelsen kan ikke Island innenfor EU stille seg utenfor. Miljøet i Nordsjøen og i det som i dag er islandsk sone, vil sette en stopper for den veksten som Høyres EU-utvalg argumenterer ut fra.

Norge har styrket sin posisjon fordi vi kan vise til en forvaltning som preges av bærekraft. På mange måter har Norge flere og sterkere forhandlingskort vis a vis EU nå enn det man har vært villig til å ta i bruk. Det viste seg blant annet i de nylig avsluttede forhandlingene mellom EU og Norge i saken om utkastpåbud/-forbud. Regjeringen selv fremstilte forhandlingsresultatet som en seier til Norge.

Tollsatsene Norge har på fisk inn til EU er ikke særlig belastende for oss. Snarere tvert om fordi det nå er falt dom i WTO i Norges favør i saken om påstått dumping av norsk laks til EU. Gjennom EFTA har Island i likhet med Norge avtaler med andre land utenfor EU som er gunstigere enn avtalene EU har med disse. Island vil ved å gå ut av EFTA og inn i EU få dårligere markedstilgang til andre markeder der EFTA-avtalene har bedre avtaler. Island innenfor EU vil derfor få svekket sin posisjon som fiskeeksportør til land utenfor EU. For Norge vil det bety at i de tilfeller der Norge og Island konkurrerer om markedsandeler, vil Norge få styrket sine posisjoner vis a vis Island. Island har dessuten belastet sine nåværende kvoter for mye og må derfor innstille seg et lavere uttak, noe som ytterligere svekker påstanden til Høyres EU-utvalg.

I og med at markedene i Russland og Asia er stadig voksende i forhold til våre markeder i EU, vil EU som marked få en mindre betydning. Igjen betyr det at økning i et marked må innebære en reduksjon kvantumsmessig i et annet fordi fiskeeksportører rett og slett ikke har mer å tilby. Om noen her vil vise til oppdrettsnæringen, så bør det pekes på at bl.a. fôr-problematikken i oppdrettsnæringen fører til at veksten innenfor den næringen ikke kan fortsette. En sannsynlig spådom om framtiden er at EU vil komme til å gi Norge stadig større fordeler til sitt marked, dels fordi de blir tvunget til sterke reduksjoner i kvotene fra eget hav og dels fordi norske markeder andre steder i verden blir stadig mer fristende for norske fiskeeksportører. EU mangler fisk.

Legger man et større bilde på norsk fiskeeksport peker alt i retning av at vi får styrket vår posisjon som en stor eksportør av sjømat. Det vil skje uavhengig islandsk medlemskap i EU eller ikke.