Island, Norge og EU.

Stikkord: EØS, Island, Nei til EU, Norsk EU-debatt

HTS skriver også at fiskeriminister Einar Gudfinnson fra det EU-kritiske Selvstendighetspartiet skal ha innrømmet at han mener EU kan være siste løsning. Det er ikke korrekt. HTS skriver avslutningsvis: ”Skulle islendingene ty til EU som løsning, vil EØS-avtalen trolig falle…Norge og Island har slåss om fiskekvoter før. Får Island EU i ryggen, er det duket for en fiskekrig Norge er dømt til å tape.” Dette er veldig spekulativt. Det vi kan slå fast som kjensgjerninger i dette spørsmålet er:

1. Selvstendighetspartiet står samlet bak sin politikk om at EU-medlemskap ikke er i Islands interesse. Dette er bekreftet nok en gang av statsminister og partileder Geir Haarde. Fiskeriminister Gudfinnson er feilsitert i EUObserver. Hvis det overhodet er noen endring i partiets holdning til EU, er det at EU-medlemskap er enda mer uaktuelt enn noensinne.

2. Det er klart flertall mot EU-medlemskap i Alltinget. Som før er det kun ett islandsk parti som er for medlemskap – sosialdemokratene (Samfylkingit). Alle andre partiledere har de siste dager bekreftet sin EU-motstand.

3. Som HTS skriver: Det er intet nytt at utenriksminister og leder for sosialdemokratene Ingibjørg Solrin Gisladottir er for EU-medlemskap. Hun har ment det samme i ti år.

Utover disse fakta er det viktigste på Island nå ikke EU, men en nasjonal følelse av at krisetider krever fellesskap og samling, ikke splittelse. Også derfor er EU-saken lite aktuell og interessant. I tillegg til at økonomien i seg selv ikke tilsier EU som svaret. Nettopp bankenes gigantiske størrelse har vært brukt som et selvstendig argument for EU. Det ligger nå dødt.

Det bør også legges til at en eventuell EU-søknad – som må komme fra et annet Allting enn det nåværende – i tilfelle skal etterfølges av forhandlinger. Disse vil ta tid. Deretter skal selve medlemskapsspørsmålet behandles av to Allting med et alltingsvalg imellom, siden den islandske Grunnloven må endres pga. overføring av nasjonal suverenitet til EU ved et medlemskap. Vi snakker altså, realistisk sett, om et langvarig prosjekt, om det overhodet blir aktuelt. Det virker derfor lite relevant å trekke disse forholdene inn i norsk EU-debatt, enn si norsk valgkamp i 2009!

Hovedbegrunnelsen for å holde Island utenfor EU er som før, og mye som i Norge; Folkestyre og nasjonal suverenitet, naturressursene og fiskeriforvaltningen under nasjonal kontroll, ikke under kontroll av et Brussel-byråkrati som blir mer og mer sentralisert, samtidig som Unionen beveger seg mer og mer i retning av en stat. En stat der Island ville fått enda mye mindre å si enn Norge ville hatt, om landet ble med. Heldigvis er det ingen ting som tilsier at noen av landene vil bli innlemmet i EU i overskuelig framtid, uansett mediespekulasjoner om det motsatte.

Heming Olaussen, leder Nei til EU Norge

Hjørtur J. Gudmundsson, sekretær Heimssyn, Island