Du er her: Framside / Kunnskapsbank / Klima og miljø / Internasjonalt miljøsa...

Internasjonalt miljøsamarbeid

Som et lite land har Norge alltid vært opptatt av å fremme og delta i internasjonale organisasjoner.

Alle de viktige internasjonale miljøavtalene er utviklet gjennom slikt folkerettslig samarbeid, og mange er forhandlet fram innenfor FN-systemet. Omtrent 100 internasjonale miljøavtaler er forhandlet fram i regi av FN siden det første miljøtoppmøtet i Stockholm i 1972, med FNs miljøprogram (UNEP) som et viktig rammeverk. Her er noen av avtalene:

  • Kyoto-protokollen (FN, 1997) om reduksjon av klimagasser.
  • Biomangfold-konvensjonen (FN, 1992) om biologisk mangfold.
  • Montreal-protokollen (UNEP - FNs miljøprogram, 1988) om utslipp av gasser som bryter ned ozonlaget.
  • Konvensjonen om langtransportert luftforurensning (ECE - FNs økonomiske kommisjon for Europa, 1979) om reduksjon av utslipp som fører til sur nedbør. Utdypet gjennom åtte protokoller, bl.a. om SO2 og NOX.
  • Basel-konvensjonen (UNEP, 1980) om transport av farlig avfall.
  • Bern-konvensjonen (Europarådet, 1978) om å ta vare på ville dyr og planter og leveområdene deres.

Sentral innsats

I dette internasjonale samarbeidet er Norge en aktiv og selvstendig part. Norge har de siste årene bidratt i klimaforhandlingene med innsats for å bevare regnskog, en finansieringsordning for tiltak i fattige land og ved å heve det nasjonale målet om utslippskutt (40 prosent). Norge har også vært en pådriver og foregangsland for et internasjonalt forbund mot kvikksølv, som er forhandlet fram gjennom FN.

Et annet eksempel er Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg, Sør-Afrika, i 2002 hvor bl.a. EU og USA ivret for at WTOs handelsregler skulle være overordnet internasjonale miljøregler. Norge var imot en slik nedgradering av miljøhensyn, og fikk etter hvert med seg flere land og forslaget ble stanset. Norge var også sentral i arbeidet med FN-protokollen om handel med levende genmodifiserte organismer i 2000(Cartagena-protokollen). Et formål med avtalen var å sikre et regelverk mot såkalt genrøveri, som særlig er et problem for fattige land.

Forpliktende avtaler

De internasjonale miljøavtalene er ikke mindre forpliktende enn EUs regler. Det internasjonale samarbeidet lider under mangel på politisk vilje i landene til å gjennomføre nødvendige tiltak. For å komme videre i miljøkampen trenger vi land som går foran og prøver ut nye løsninger. Norge må ha handlefrihet til å være en pådriver i arbeidet med å bedre miljøet. Det får vi ikke som EU-medlem. Som medlem i EU står vi ikke lenger fritt til å jobbe for et internasjonalt samarbeid som har bærekraftig utvikling, og ikke tradisjonell økonomisk vekst, som mål. Ved å ta plass rundt møtebordet i EU, risikerer vi å miste en selvstendig stemme i alle andre internasjonale fora, fordi vi må rette oss etter EUs felles holdninger. 

"

- Norge kan spille en avgjørende rolle

Norges innsats i klimakampen kan spille en avgjørende rolle under innspurten av klimaforhandlingene. Selv om vi er et lite land blir vår innsats lagt merke til. Med vår posisjon utenfor EU kan vi spille en fri og uavhengig rolle i klimakampen. (…) Et mulig utslippskutt på 40 prosent gjør Norge til et foregangsland i klimakampen. Ytterst få andre land har sagt seg villig til å redusere utslippene så mye.

Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, i Adresseavisen 22. september 2009

"

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook