Du er her: Framside / Kunnskapsbank / Landbruk og fiskeri / EUs landbrukspolitikk

EUs landbrukspolitikk

Landbruk er den største posten på EU-budsjettet. I 2005 utgjorde støtten 46 prosent av budsjettet på totalt omlag 820 milliarder kr. Støtten til landbruket er på vei nedover. På 1980-tallet utgjorde støtten 70 prosent av budsjettet, og EU har som mål å redusere den til 36 prosent i 2013.

EUs landbrukspolitikk (CAP, Common agricultural policy) har to pilarer: For det første markedsordninger og direkte støtte (fellesmidler, ca 315 mrd). Her gis det støtte til både dyr og planter, med arealstøtte som største post. Andre pilar er bygdeutvikling (delt mellom EU og medlemsstater, ca 58 mrd), som er bl.a. støtte til investeringer, miljøtiltak, skogplanting, bygdeturisme og støtte per hektar for vanskelige produksjonsområder.

 

Mindre utjevning

EU har en landbrukspolitikk som legger mer vekt på effektivisering. Andre forskjeller mellom Norge og EU er: mindre vekt på inntektsutjevning (for eksempel har EU ingen konsesjonslover), mindre distriktsutjevning (ingen prisutjevning på melk), lavere produsentpriser og EUs landbruk er i tillegg eksportorientert.

Et norsk EU-medlemskap vil utarme distriktene. Svenskene har fått føle denne utviklingen. I femårsperioden etter EU-medlemskapet i 1995, var Sverige det landet i EU hvor de regionale forskjellene økte mest med lav vekst og stigende arbeidsledighet utenfor de største byene. Et norsk EU-medlemskap vil ifølge Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF) halvere bøndenes lønn. Det vil bli en generell nedgang i produksjonen og vesentlig færre bønder.

 

Grensevern og dyrehelse

Husdyrene i Norge har hatt en svært god helsetilstand. Et husdyrbruk med små, spredte enheter og uten for intensiv produksjon gir mindre stress, sykdom og mistrivsel for dyra. Det gir samtidig et produksjonssystem hvor det er mulig å kontrollere smittsomme sykdommer. I

EU oppheves grensevernet, og dermed gir vi fra oss de viktigste redskapene for å bekjempe smittsomme husdyrsykdommer.

Gjennom EØS har vi knyttet oss til det samme systemet. Den europeiske virkeligheten er i ferd med å innhente oss her i Norge. Men det er ikke for sent. Vi kan fortsatt gjeninnføre et strengere regelverk for import av levende dyr og kjøtt dersom det er politisk vilje til det.

Den siste tidens salmonella og E.coli også her til lands, er en påminnelse om hvor alvorlig dette er. Da EU i 2001 ble herjet av dyreepidemier, ble Norge ikke rammet fordi grensene ble stengt for levende dyr og det ble innført totalforbud mot import av kjøtt og meieriprodukter fra EU. EU-kommisjonen protesterte kraftig mot de norske beskyttelsestiltakene, og som medlem kunne vi neppe opprettholdt dem.

En dansk rapport fra institusjonen Zoonosecenter fastslår at salmonella i importert kjøtt er en stor helsetrussel. Salmonellabakteriene i det utenlandske kjøttet er mer motstandsdyktige overfor antibiotika (resistens). Omkring 90 prosent av de resistente salmonellatilfellene i Danmark i 2005 skyldtes importert kjøtt eller kjøtt spist i utlandet. Derfor ønsker den danske forbrukerministeren Lars Barfoed å innføre importrestriksjoner, men er redd for at det vil bli oppfattet som en handelshindring og at Danmark vil bli stevnet for EF-domstolen.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook