Du er her: Framside / Kunnskapsbank / Lisboa­trak­taten

Lisboa­trak­taten

EUs nye Lisboatraktat er nesten identisk med EU-grunnloven, som offisielt ble skrinlagt etter at befolkningen i Frankrike og Nederland stemte «nei» til den i 2005.

Tilbake til temasida

Publikasjoner

ikon for Artikkel (vanlig)

NtEU Fakta: Junckers fem veier fra Roma til Brussel­

Hvitboka fra Kommisjonen skisserer fem mulige utviklingsveier for de gjenværende 27 EU-medlemmene når Storbritannia takker for seg. Noen av veiene har rasteplass og krabbefelt, men alle leder til samme sted. 

ikon for Artikkel (vanlig)

Et svekket EU vil vise muskler med sin nye globale strategi

«En sterkere Union fordrer at man investerer i alle sider ved utenrikspolitikken. I særdeleshet haster det med å investere i sikkerhet og forsvar», står det å lese i Den europeiske unionens nye globale strategi.

Lisboatraktaten
Fil

Landskonferansen mars 2010:

Nei til EUs utredningsleder, Morten Harper. innledet om "Lisboatraktaten - og hva den betyr for Norge"

Last ned: Lisboatraktaten og Norge mars 2010 PUBLISERT.ppt (2,29 MB)

Forsiden Vett 1-2010
Fil

Nytt VETT-hefte: «Stadig mer union». Lisboatraktaten trådte i kraft 1. desember 2009. Den endrer beslutningsreglene i unionen, og flytter mer makt fra medlemslandene til EUs organer.

Nei til EUs skriftserie VETTvnr. 1 2010 drøfter innholdet og konsekvensene av EUs nye traktat. Gjør Lisboatraktaten EU mer lik en europeisk forbundsstat? Kan traktaten redusere EUs demokratiske underskudd? Hva betyr den for Norges forhold til EU? Forfatteren Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU.

Bestilling

Last ned: Vett 1_2010 Skjerm.pdf (1,87 MB)

 
Fil

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2009:

For femten år siden ga det norske folk et klart svar i valget mellom folkestyre eller union. Lisboatraktaten gir nei-siden i Norge flere og sterkere argumenter mot norsk EU-medlemskap. Et enda mer overnasjonalt, stormaktstyrt og markedstro EU kolliderer med det norske folks motstand mot fjernstyring fra Brussel.

Last ned: Uttalelse - Lisboatraktaten.pdf (13,79 kB)

 
Fil

Lisboatraktaten fører EU i en enda mer mer overstatlig retning. Medlemslandenes vetorett forsvinner på en rekke områder, og særlig små land mister stemmemakt.

Last ned: faktaark 14 2009.pdf (804,29 kB)

 
Fil

Uttalelse - Irland

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte på Hell 16. november 2008

Nei til EU støtter irsk motstand mot EU-eliten: - Respekter flertallet mot EUs Lisboatraktat!

Last ned: 01 Irland.pdf (12,44 kB)

 
Fil

"EU-grunnloven - Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge".

Foredrag fra april 2008 av Nei til EUs utredningsleder Morten Harper.

Last ned: Lisboa-traktaten april08 - ppt.ppt (2,17 MB)

Forsiden Vett 2-2008
Fil

Vett 2/08: Lisboatraktaten

Nytt nummer av Nei til EUs skrifteserie Vett: "Lisboa-traktaten", om den omdøpte EU-grunnloven. Heftet er på 40 sider og kan bestilles for kun kr 20/stk (15/stk ved kjøp av ti eller flere). Bestilling: bestilling@neitileu.no .

Last ned: Vett nr 2_08Nett.pdf (914,40 kB)

 
Fil

Etter at folket i Frankrike og Nederland stemte nei til EU-grunnloven i 2005, vedtok EU å gå inn i en «refleksjonsperiode». De to årene som har gått siden da har imidlertid vist seg å medføre få nye tanker blant EUs ledere.

Debatten blant EU-eliten har i stor grad handlet om hvordan EU-grunnloven kan bli vedtatt til tross for kjeppene i hjulet fra den franske og nederlandske befolkningen. På EU-toppmøtet 21.-22. juni 2007 legger det tyske formannskapet frem forslag om videre fremdrift for de institusjonelle reformene.

Last ned: faktaark06_07.pdf (158,47 kB)

 
Fil

Utgangspunktet for Nice-toppmøtet og regjeringskonferansen var Amsterdamtraktatens mangler, og ikke behovet for å endre EUs styrende institusjoner for å muliggjøre en utvidelse av EU østover, slik det fra
EUs side og fra ja-siden i Norge nærmest konsekvent har blitt fremstilt.

Last ned: Faktaark.pdf (68,76 kB)

 
Fil

Hensikten med det nye grunnloven er blant annet å:

  • avklare myndighetsforholdet mellom EU og nasjonalstatene
  • klargjøre stemmeregler og representasjon i EU-institusjonene
  • forenkle EUs regelverk

Last ned: Faktaark.pdf (45,38 kB)

 
Fil

I følge grunnlovsforslaget må alle land ratifisere EU-grunnloven før den trer i kraft. Men hvis 20 av 25 land har ratifisert avtalen innen to år, samtidig som ett eller flere av medlemslandene har fått problemer i ratifikasjonsprosessen, oversendes saken til Det europeiske råd.

Det står ingen ting i grunnloven om hva Det europeiske råd faktisk kan gjøre dersom det skulle oppstå en slik situasjon.

Last ned: Faktaark.pdf (74,29 kB)

Forsiden Vett 2-2005
Fil

2-2005: EU-grunnloven

Dette temaheftet om EU-grunnloven har hatt Harriet Rudd som redaktør. Blant artikler og forfattere kan nevnes: Roy Pedersen og Peder Gustavsson: Debatten om EU-grunnloven og Sigbjørn Gjelsvik: Grunnlovsfestet markedsliberalisme.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Vett 2-2005.pdf (1,09 MB)

Forsiden av Vett 2-2006
Fil

2-2006 - EU-guiden

Dette er heftet som gir svaret på mange av de spørsmålene som EU-debatten reiser. Heftet tar for seg en god del av jasidens argumenter og gir neisidens svar på disse.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: EU_guiden_for_web.pdf (1,41 MB)

 
Fil

André Fadda - tillitsvalgt ved Saint Nazaire skipsverftet i Frankrike (oversatt fra fransk)

Last ned: Fransk foredra11.doc (42,50 kB)

Fil

Fra EU-grunnlovsheftet:

"EU-grunnlovens skjebne er i dag usikker. EUs stats- og regjeringssjefer skal møtes i juni 2006 og vurdere hva som skal skje med dokumentet. Det ble vedtatt på toppmøtet i juni 2005. Antakelig vil toppmøtet på en eller annen måte utvide den tenkepausen som ble vedtatt etter at det franske og nederlandske folk sa nei til EU-grunnloven i mai og juni 2005.

Akkurat nå sendes det ut forslag fra ulike kanter på hvordan EU skal håndtere grunnlovsspørsmålet. Mange av disse forslagene kan karakteriseres som «prøveballonger», de er forsøk på å sondere hvor de ulike medlemslandene og EU-institusjonene mener. Slik situasjonen framstår, vil EU trenge en lengre tenkepause for å kunne komme til enighet. Dessuten er det valg både i Frankrike og Nederland i 2007. Mange i EU mener det vil være umulig å ta opp grunnlovsspørsmålet i disse landene før valgene. Sannsynligvis vil arbeidet med å avklare hva som skal skje med EU-grunnloven for alvor skyte fart tidligst i begynnelsen av 2007."

Last ned: Skoleringshefte_Grunnloven.pdf (622,23 kB)

Fil

Dette heftet er en oversikt og vurdering av EU-konventets forslag til grunnlov for EU.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien 2-2003.pdf (516,75 kB)

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook