Du er her: Framside / Kunnskapsbank / Pengeunionen (Euro)

Pengeunionen (Euro)

Det mest synlige uttrykket for EUs pengeunionen, Den økonomiske og monetære union (ØMU), er den felles myntenheten euro.

Tilbake til temasida

Publikasjoner

ikon for Artikkel (vanlig)

NtEU Fakta: Junckers fem veier fra Roma til Brussel­

Hvitboka fra Kommisjonen skisserer fem mulige utviklingsveier for de gjenværende 27 EU-medlemmene når Storbritannia takker for seg. Noen av veiene har rasteplass og krabbefelt, men alle leder til samme sted. 

Bilde

Tilbake til oversikten

ikon for Artikkel (vanlig)

NtEU Analyse: Norsk tilslutting til EUs finanstilsyn?

Skal Norge gje avkall på nasjonal kontroll over deler av vår økonomi og vårt finanssystem som vi veit verkar – og erstatte det med tettare integrasjon i eit overnasjonalt styrt økonomisk system som har store økonomiske problem?

Fil

Regjeringen vil overføre makt over finanstilsynet til EUs nye finanstilsyn.

Den største suverenitetsavståelsen siden EØS-avtalen ble inngått i 1994!

Hva kan du gjøre?
• Her gjelder hver stemme i Stortinget, så kontakt din stortingsrepresentant og krev at han/hun stemmer imot!
• Eller skriv et leserinnlegg i din lokalavis!
• Dette er bare én sak der myndighet blir overført fra folkevalgte i Norge til EU.

Bli medlem!

Kopioriginal (tosidig A5).

Last ned: Flyer finanstilsyn 2016 dobbel.pdf (1,40 MB)

ikon for Artikkel (vanlig)

NtEU Analyse: Finanstilsynet, Grunnloven §§ 1 og 115 og myndighetsovergangen til ESA

§ 115, 1. ledd: «For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov».

Denne snarvei til suverenitetsavgivelse – uten grunnlovsendring – stiller klare krav.

Standpunkt 2-2016
Fil

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om:

  • Nei til EUs verveuker 18. april til 1. mai. Slik kan DU gjøre en innsats!
  • 23. juni sier Storbritannia ja eller nei til EU-medlemskap. Britiske EU-tilhengere skremmer med Norge.
  • Nytt Vett «Folkestyre eller fjernstyre», om EØS-avtalens begrensninger for folkestyret.
  • Regjeringen åpner likevel for å avgi suverenitet til EUs grensevakter.
  • Kathrine Klevelands leder: «Flere kvinner opp og fram»
  • UDs oppsiktsvekkende TISA-påstander. 
  • Uruguay har trekt seg fra TISA-forhandlingene. Standpunkt har snakket med Uruguayanske TISA-aktivister. 
  • Godt driv i Sogn og Fjordane Nei til EU

Last ned: Standpunkt 2-2016-skjerm.pdf (4,36 MB)

Bilde

EU-krati: Euroen

Tilbake til oversikten

Fil

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om:

  • Flyktningkrisa i Europa og Schengenavtalen.
  • Underskriftskampanjen mot EØS-avtalen. 
  • Landsmøte 2015 13.-15. november i Svolvær.
  • Folkeavstemning i Danmark 3. desember om justispolitikken. 
  • EØS-kamp på Fellesforbundets landsmøte i oktober. 
  • Aksjonsdag mot TTIP/TISA 10. oktober. 
  • Hilde Loftesnes Nylén på plass som ny generalsekretær. 
  • EØS-saker fra ditt fylke og din kommune. 

Last ned: Standpunkt 4-2015-skjerm.pdf (6,38 MB)

Fil

6-2014: Finanstilsyn i EØS

EUs nye finanstilsyn kan fatte bindende vedtak som har direkte virkning for nasjonale myndigheter og finansinstitusjoner. Er det hensiktsmessig å flytte myndighet fra nasjonal kontroll til ESAs tilsyn?

Av Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU

Last ned: faktaark 06_2014.pdf (377,80 kB)

Bilde

EU-krati: Bankunionen

Tilbake til oversikten

Bilde

EU-krati: Sentralbanksjefen

Tilbake til oversikten

Bilde

Tilbake til oversikten

Fil

Euroen er ei tvangstrøye

Eurokrisa henger nøye sammen med EUs pengeunion og euroen. Landene i eurosonen er økonomisk svært forskjellige, fra Finland i nord til Hellas i sør. Felles valuta og rente er en tvangstrøye når landene vokser og utvikles i ulik takt. Den frie kapitalstrømmen i EU har laget boligbobler i flere land. Det skjedde i Spania. 

Last ned: FB flyer 01 2014.pdf (313,49 kB)

Arbnot 6 2013 EU-krisen
Fil

Hvordan EU samler mer makt i Brussel.

Skrevet av Dag Seierstad, vara til styret i Nei til EU og EØS-rådgiver for SV på Stortinget. Tidligere utredningsleder i Nei til EU.

Last ned: Arbnot 6 2013 EU-krisen.pdf (217,25 kB)

Standpunkt 3-2013
© NTEU
Fil

Standpunkt 3-2013

I dette nummeret av Nei til EUs medlemsavis, Standpunkt, kan du bl.a. lese om:

  • Hva LO-kongressen egentlig vedtok
  • Stortingsvalget 2013. Standpunkt har gått gjennom partiprogrammene. 
  • Ny rapport fra Menon viser at EØS-avtalen ikke er nødvendig for å få solgt varene våre. 
  • Alter Summit i Aten
  • Regjeringen lover kamp mot håndhevingsdirektivet 
  • De borgerlige partiene vil si ja til EUs jernbanepakke 4. 

Last ned: Standpunkt 3 2013_skjerm.pdf (3,52 MB)

Fil

Innledning holdt av Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU, for Hordaland NtEUs årsmøte på Voss i mars 2013.

Last ned: Eurokrisen mars 2013.pdf (1,50 MB)

Euro
© EU
Fil

11-2012: EUs finanstilsyn

EUs nye finanstilsyn kan fatte bindende vedtak som har direkte virkning for nasjonale myndigheter og finansinstitusjoner. Er det hensiktsmessig å flytte myndighet fra nasjonal kontroll til EUs tilsyn?

Last ned: Faktaark 11 2012.pdf (581,86 kB)

Ali Esbati
Fil

Her kan du både se og høre Ali Esbatis innledning på YouTube.

Under Nei til EUs landsmøte 2012 ble det avholdt 4 ulike temamøter. Dette er presentasjonen fra temamøtet med fokus på den økonomiske krisen i EU. Innledningen ble holdt av Ali Esbati, svensk venstrepolitiker bosatt i Norge. For tiden knyttet til Manifest Analyse.

Last ned: Eurokrisen Nei til EU 2012.pdf (3,92 MB)

Fil

Over ti prosent av voksne menn og kvinner i EU er arbeidsløse. En fjerdedel av ungdommen står uten jobb. Samtidig pålegger EU medlemslandene kutt i det sosiale sikkerhetsnettet og velferdsordningene. 

Nei til EUs skriftserie VETT nr 4 2012 viser hvordan særlig kvinner og ungdom rammes. Krisesituasjonen i Hellas, Irland og Spania gjennomgås i egne artikler. Den gir en oversikt over EUs krisetiltak og hvordan krisen har utløst en dragkamp om unionens fremtid. Er pengeunionen og euroen årsak til krisen, og gjør EUs krisetiltak situasjonen enda verre?

Heftet er 64 sider i hendig format. Utsalgsprisen er 50 kr. Ved bestilling av 10 eller flere gis det 50 % rabatt (porto tilkommer).

Bestilling

Last ned: Vett 4 2012 Eurokrisen.pdf (1,10 MB)

Forsiden - løpeseddel "Solidaritet med Hellas"
© NtEU
Fil

I forbindelse med vennskapslandskampen Norge-Hellas 15.08.12 delte Nei til EU ut løpesedler.

Les mer om aksjonen her.

Last ned: Solidaritet med det greske folk.pdf (230,37 kB)

Forsiden Standpunkt 1-2012
© NtEU
Fil

Standpunkt 1-2012

Første nummer av Nei til EUs medlemsavis, Standpunkt, i 2012.

Last ned: Standpunkt nr 1 2012.pdf (1,72 MB)

Forsiden Standpunkt 6-2011
© NtEU
Fil

Standpunkt 6-2011

6. nummer av Nei til EUs medlemsavis Standpunkt i 2011. I denne utgaven kan du bl.a. lese om:

  • Knut Arild Hareide kan tenke seg å bruke vetoretten
  • Fellesforbundet krav om veto mot vikarbyrådirektivet
  • Euro-krisa

Bla i Standpunkt på nett.

Last ned: Standpunkt 6_2011 skjerm.pdf (3,46 MB)

Forsiden Vett 2-2011
Fil

I dette heftet tar en lang rekke skribenter for seg Euro-krisen, og tiltakene EU-gjennomfører, eller forsøker å gjennomføre, for å møte utfordringene. Blant bidragsyterne er en rekke fremstående samfunnsdebattanter og økonomer, som Paul Krugman, professor ved Princeton universitetet og nobelprisvinner i økonomi og Asbjørn Wahl, fra For Velferdstaten.

Bestilling

Last ned: Vett 2_2011 EUROKRISEN.pdf (1,07 MB)

Forsiden Vett 4-2009
Fil

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 4 2009 tar for seg finanskrisen og EU.

Har EU-systemet bidratt til finanskrisen? Hva betyr den for arbeidslivet og velferdspolitikken? Skal EU få større makt over finanspolitikken? 64 sider. Redaktør: Marte Nilsen.

Det er nå rundt halvannet år siden finanskrisen rystet verdensøkonomien, den alvorligste økonomiske krisen siden krakket i 1929 og den påfølgende depresjonen på 1930-tallet. Noen sier det verste nå er over, andre hevder vi har flere ubehagelige overraskelser i vente. Uansett, konsekvensene finanskrisen allerede har skapt for realøkonomien (produksjonen av varer og tjenester), og dermed også for menneskers velferd, arbeid og levebrød, er dypt alvorlige. Og selv om børskursene nå skulle begynne å klatre oppover, vil det vare lenge før resten av samfunnet er på beina igjen.

Bestilling

Last ned: Vett 4_09 finanskrisen Skjerm.pdf (500,57 kB)

 
Fil

Fem år etter EU-utvidelsen er de nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa spesielt hardt rammet av de økonomiske nedgangstidene.

Last ned: Fakta 4-2009.pdf (346,11 kB)

Geysir
Fil

EU-saken har hoppet som en jojo gjennom finanskrisen på Island. I en situasjon av finansiell kollaps og valutakrise, ble medlemskap i EU og euro satt på dagsorden av landets EU-tilhengere. Og plutselig fikk de en uant oppslutning. I oktober viste meninsmålinger at oppimot 70 prosent av islendingene var for et EU-medlemskap. Siden har entusiasmen lagt seg.

Last ned: Arbnotat 0209 Island og EU.pdf (271,54 kB)

Forsiden Vett 1-2008
Fil

1-2008 - Myntunionen

Vett 1/08: Euro eller krone?

Nytt nummer av Nei til EUs skrifteserie Vett: "Myntunionen – hva betyr euroen for økonomi, demokrati og sysselsetting?" Heftet er på 32 sider og kan bestilles for kun kr 20/stk (15/stk ved kjøp av ti eller flere). Bestilling: bestilling@neitileu.no .

Etter seks år med euro er det tid for å se på virkningene denne mynten har hatt på EU og euroområdet. Få deler av EU-systemet har møtt så sterk og bred motstand som pengeunionen ØMU. EU-innblandingen i landenes statsbudsjetter med krav om velferdskutt, den høye arbeidsledigheten, mangelen på innsyn og den politiske kastreringen som fjerner muligheten til å drive en tilpasset økonomisk politikk. Lista er lang, og kritikken har kommet fra både venstre- og høyresiden, økonomer og fagforeninger, studenter og statsledere.

Både Sverige og Danmark har avvist deltagelse i pengeunionen gjennom folkeavstemninger, men høsten 2007 ble det varslet nytt press på befolkningen i disse landene om å godta euroen. Også i Norge finnes det politikere som ivrer etter å bytte ut den norske krona.

Nei til EU ønsker med dette heftet å tydeliggjøre at ulempene med euro er klart større enn fordelene, og at motstanden mot pengeunionen innad i EU er velbegrunnet.

Heftet er redigert av Maria Walberg, nestleder i Nei til EU og masterstudent i samfunnsøkonomi, med artikler skrevet av økonomiprofessorene Carl-Erik Schulz og Arne Jon Isachsen samt de tidligere EU-parlamenterikerne Pernille Frahm og Sören Wibe.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Vett 1 2008_nettversjon.pdf (504,61 kB)

 
Fil

Tolv av EUs 15 medlemsland har utvidet samarbeidet i EU til i sterkere grad omfatte økonomiske og pengemessige forhold. De tre landene som ikke har trådt fullt inn i EUs Økonomiske og Monetære Union
er Danmark, Sverige og Storbritannia.

Last ned: Faktaark.pdf (64,76 kB)

Fil

10 land fra Sentral- og Øst-Europa har søkt medlemskap i EU. Det er Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Romania, Bulgaria, Estland, Latvia og Litauen. Det er store utfordringer både for søkerlandene og for dagens EU-land. Hvordan kan land med så stor fattigdom, så mange arbeidsløse, så mange bønder på så små bruk uten moderne utstyr - og med så mange sårbare bedrifter - tas inn på like vilkår på EUs indre marked?

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien 3-2001.pdf (1,83 MB)

Fil

Dette heftet tar for seg svenske erfaringer med EU-medlemskap i perioden 1994-1999 og er skrevet av Dag Seierstad.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien 2-2000.pdf (406,29 kB)

Illustrasjonsbilde - temaheftene VETT
Fil

11 EU-land innførte en felles valuta fra 1. januar 1999. Denne fellesvalutaen har fått navnet euro. Siden 1. januar 1999 brukes euro ved alle betalinger direkte mellom banker, andre finansinstitusjoner og firma innen euroområdet (de 11 euro-landa). Sedler og mynter kommer først 1. januar 2002. Fra 1. juli 2002 skal euro være eneste gyldige betalingsmiddel i disse 11 EUlanda. De 11 euro-landa er Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Belgia, Nederland, Luxemburg, Østerrike, Irland, Portugal og Finland. Det er disse landa som nå utgjør pengeunionen ØMU, EUs økonomiske og monetære union.

Bestill papirutgaven (kr 40,-) av det vettheftet du ønsker.

Last ned: Skriftserien 1-1999.pdf (498,83 kB)

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook