Du er her: Framside / Kunnskapsbank / Pengeunionen (Euro) / Bakgrunn

Bakgrunn

EU og den felles mynten euro er i krise. En rekke medlemsland har opparbeidet stor gjeld og tvinges til kutt i offentlige budsjetter som forsterker krisen og nedgangstidene. Arbeidsledigheten er over 10 prosent, 24 millioner mennesker. Særlig ledigheten blant ungdom er høy. EU-landene har vist seg å være alt for ulike til å underordnes én økonomisk politikk og én valuta. 

EUs pengeunion (ØMU) legger gjennom den såkalte vekst- og stabilitetspakten klare føringer på nasjonal budsjettpolitikk. Her forplikter landene seg blant annet til ikke å ha budsjettunderskudd som overstiger tre prosent av BNP. Rentenivået skal ikke lenger bestemmes nasjonalt, men derimot av en felles sentralbank (ESB) som skal være uavhengig av politiske styringssignal.

Eurotraktaten – offisielt kalt Traktaten om stabilitet, samordning og styring i Den økonomiske og monetære union forverrer de økonomiske og sosiale problemene i EU. Landene forplikter seg til å lovfeste, gjerne i grunnlovsform, pålegget om å kutte i budsjettene. Sammen med allerede innførte tiltak om EUs kontroll med landenes statsbudsjetter betyr den en umyndiggjøring av medlemslandenes folkevalgte forsamlinger. Styringen av den økonomiske politikken er overlatt til EUs organer, med brede fullmakter for kontroll og straffetiltak for EU-kommisjonen og EU-domstolen.

Den felles sentralbanken har som oppgave å sikre lav inflasjon i pengeunionen.

For å få dette til må ikke lønns- og kostnadsveksten bli for stor. Et viktig moment i denne sammenhengen er å unngå "press i økonomien", noe som i praksis betyr at arbeidsløsheten ikke bør bli særlig lav. Men hva defineres som lav arbeidsledighet? Sentralbanken har ved flere anledninger satt opp renta, selv med en arbeidsledighet i ØMU-området på nesten ni prosent.

Mister virkemidler

ØMU og Sentralbanken, som har sete i Frankfurt, er alvorlige inngrep i det enkelte EU-lands økonomiske handlefrihet. I en økonomisk krisesituasjon blir ofte renten brukt som et virkemiddel for å stabilisere økonomien. En ekspansiv finanspolitikk (som medfører store underskudd på statsbudsjettet) blir ofte brukt for å få fart på økonomien og for å få flere folk i arbeid. En slik politikk kan selvsagt ikke føres over mange år, men kan være svært effektiv i perioder.

EU innførte i 2002 euro som felles betalingsmiddel i alle ØMU-landene. Med en felles valuta kan landene ikke lenger bruke valutapolitikken som et virkemiddel for å regulere trykket i økonomien. Gjennom ØMU gir medlemslandene fra seg viktige politiske virkemidler.

Ulik økonomi

Norsk økonomi er på viktige områder annerledes enn i de fleste EU-landene. Mens Norge selger olje, er EU en stor importør. Norge har overskudd i statsfinansene og nettoformue. EU har underskudd og gjeld. Derfor er det ofte fornuftig å føre en annen økonomisk politikk i Norge, men det vil ikke ØMU-reglene gi rom for.

Krona er ikke bare en mynt, det er også et økonomisk og politisk styringsredskap. Flere av Norges naboland og handelspartnere har sagt nei til ØMU; Danmark, Sverige eller Storbritannia står utenfor denne delen av EU. Blir Norge EU-medlem, sier vi derimot ja til hele EU - inkludert ØMU og euro.

"

Finanspakten er ikke løsningen

Finanspagten er helt afgjort ikke vejen ud af krisen. Nedskæringerne vil give recession, som vil skabe behov for flere nedskæringer.

Sergej Stanisjev, leder for sammenslutningen av europeiske sosialdemokratiske partier til Jyllandsposten 13. mars 2012

"

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook