Du er her: Framside / Kunnskapsbank / Publikasjoner / Arbeidsnotater

Arbeidsnotater

Nei til EUs arbeidsnotater er relativt omfattende manuskript som tar for seg ulike tema. Her kan du laste ned våre arbeidsnotat.

Fil

Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke helse- og omsorgstjenestene våre?

Velferdstjenester er ikke som andre varer og tjenester. Kombinasjonen av at tjenestene er komplekse, dekker grunnleggende behov og at brukerne ofte er i en sårbar posisjon, gjør at slike tjenester ikke egner seg for marked og konkurranse. Siden innføringen av EØS-avtalens Lov om offentlige anskaffelser i 1994 er helse-, sosial- og omsorgs-tjenester som ikke drives av det offentlige selv langt på vei blitt sidestilt med en hvilken som helst annen vare eller tjeneste på markedet. 175

TiSA-avtalen kan ikke tvinge Norge til å privatisere helsetjenester. Men dersom skattekutt fører til dårligere kvalitet på den offentlige velferden, og flere innbyggere med høy inntekt velger private løsninger eller tegner private helseforsikringer, så vil TiSA-avtalen i aller høyeste grad påvirke norske myndigheters mulighet til å regulere private helsekonsern. I den grad det allerede finnes private aktører inne på det norske markedet, så må internasjonale helsekonsern få nøyaktig de samme vilkårene som andre aktører på det norske markedet.

Rammeverket til TiSA-avtalen handler grunnleggende om å låse land til eksisterende nivå for liberalisering, samt å hindre myndigheter fra å innføre reguleringer som i praksis er handelshindrende. Målet er å presse land til å åpne opp for norske selskaper som Telenor og Statoil. Et slikt rammeverk setter kommersielle interesser over demokratiske rettigheter. Dersom det viser seg at omreguleringen til fordel for kommersielle selskaper har skadelige effekter, er det avgjørende at folkevalgte politikere har mulighet til å reversere denne politikken.

Regjeringen har levert et tilbud der de ber om at «offentlige tjenester» skal være unntatt fra kravet om likebehandling. Det er likevel grunn til å være bekymret for at dette unntaket ikke er formulert på en måte som vil stå seg i en eventuell tvisteløsnings-domstol. Det er også grunn til å stille spørsmål vedhva regjeringen kan blir presset til å forhandle bort i bytte mot markedstilgang for norske selskaper, nå eller i fremtiden. Rammeverket til TiSA innebærer at det er enkelt for fremtidige regjeringer å forplikte nye sektorer, men det er umulig å trekke dem tilbake.

Det sivile samfunn bør ikke slå seg til ro med å stole på regjeringens forsikringer. Den internasjonale handelsavtalen for handel med tjenester – TiSA – vil etter all sannsynlighet få konsekvenser for velferdstjenestene våre. Både de offentlige, ideelle og kommersielle. Erfaringer fra tidligere forhandlinger om handelsavtaler viser at det er mulig å stanse planene ved hjelp av sterk folkelig motstand. 176 Høsten 2016 står kampen om muligheten til å endre kurs, og regulere kommersielle helse- og omsorgskonsern i fremtiden.

Skrevet av Ebba Boye

Rapporten kan lastes ned eller bestilles fra Nei til EU for 100 kroner per stykk. Send bestilling på e-post eller ring  22 17 90 20. 

Last ned: TiSA helse omsorg NtEUarbnotat1602.pdf (605,43 kB)

Fil

Arbeidsnotat 1-2016: Schengen i spenn

Flyktningkrisen som ryster EU og Europa.

Med Schengenavtalen har Norge i snart 15 år vært del av EUs i prinsippet kontrollfrie indre grenser og felles yttergrense, gjennom et assosiert medlemskap fra 2001. Allerede i 1996 ble Norge observatør i Schengen. Siden har Norge blant annet inngått avtale om politisamarbeid med Europol, og knyttet seg til EUs asyl- og flyktningspolitikk gjennom Dublinavtalen, som fastsetter hvilket land som har ansvar for å behandle en asylsøknad.

Schengenavtalen har navn etter landsbyen Schengen i Luxembourg, der den opprinnelige avtalen ble inngått mellom fem av EUs medlemsland i 1985. I dag er Schengen tatt inn i EUs traktater og omfatter de fleste EU-landene samt Norge, Island,
Liechtenstein og Sveits. Flyktningkrisen har satt Schengen i spenn.

Link for deling

Last ned: Arbnotat 1 2016 Schengen.pdf (188,80 kB)

Fil

§ 115 i grunnlova er ein stadig omstridt paragraf i debattane om EØS og Noregs høve til EU. I dette notatet drøftar Roar Madsen forhistorien for paragrafen, den gongen § 93. Kvifor kom suverenitetsspørsmålet opp? Kvifor kan ein seia at §93 var signal om eit suverenitetspolitisk tidsskifte? Notatet skisserar og nokre viktige sider ved argumentasjonen på pådrivar- og motstandarsida i ulike fasar av ordskiftet. Korleis gjekk konstitusjonelle endringsaktivistar, og dei som motsette seg denne grunnlovsendringa, fram? Det var relativt lite ordskifte om grunnlovsendringa, med unnatak for ordskiftet kring det endelege stortingsvedtaket i 1962.

Last ned: Arbnotat 1 2015 Suverenitet.pdf (275,56 kB)

Fiskerbåt
© Alwaysstone
Fil

Hva slags reguleringer som Norge kan erstatte et bortfalt aktivitetskrav med for å sikre norsk eierskap til fiskeressursene, er vanskelig og

tvilsomt: Nasjonalitetskravet vil slik det skjedde innen oppdrett ikke godtas verken av EU eller ESA, skriver professor Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø. Notatet er er utfyllende kommentar til professor Finn Arnesens betenkning for Nærings- og Fiskeridepartementet om EØS, fiskeri og aktivitets- og nasjonalitetskrav.

Last ned: Ørebech kommentarer til Arnesen.pdf (236,40 kB)

Fil

Valget til EU-parlamentet i mai 2014 ble nok en gang mindretallets valg: 230 millioner EU-borgere lot være å stemme. Bare 42,54 prosent brukte stemmeretten. Foreløpige tall fra EU viste en 43,09 prosent, og de mest ivrige forsvarerne av unionen klamret seg til at deltagelsen i alle fall ikke gikk ned. I forrige valg i 2009 var den ifølge parlamentets egen statistikk 43,0 prosent. Fasit ble imidlertid at valgdeltagelsen igjen falt, slik den har gjort i hvert eneste valg til EU-parlamentet. En så lav valgdeltagelse er et alvorlig uttrykk for manglende demokratisk legitimitet for unionens eneste folkevalgte organ. 

Last ned: Arbnotat 4 2014 Etter EU-valget.pdf (348,16 kB)

Fil

Unionsmotstanden foran valget til EU-parlament

Nei til EU arbeidsnotat nr. 3/2014, utgitt mai 2014. Bestilling / nedlasting: www.neitileu.no. Notatet er skrevet av Benedikte Pryneid Hansen, nestleder i Nei til EU, og Morten Harper, utredningsleder.

Last ned: Arbnotat 3 2014 Unionsmotstand.pdf (179,47 kB)

Fil

Nei til EUs strategidebatt 2014

Notatet er et bidrag til strategidebatten i Nei til EU og i nei-alliansen. Det er utarbeidet av undertegnede på oppdrag fra det styrenedsatte strategiutvalget, og skal nå ut til debatt og innspill, før det inngår i utvalgets sluttrapport som er planlagt i august.

Heming Olaussen
Leder i Nei til EU

Last ned: Arbnot 2 2014 EOS strategi.pdf (160,98 kB)

Fil

Nei til EUs strategidebatt 2014: Folkeavstemning om EØS-avtalen

Nei til EU vedtok på landsmøtet i november 2013 at organisasjonen vil arbeide for en folkeavstemning om EØS. I den vedtatte arbeidsplanen heter det blant annet: «Nei til EU mener EØS-avtalen er så omfattende og begrenser vår selvråderett så mye at den bør bli gjenstand for en folkeavstemning.» Det heter også at organisasjonen skal søke tilslutning for kravet, herunder «skape grunnlag for en bredt basert underskriftskampanje i løpet av arbeidsperioden» og at det skal startes en debatt innen nei-alliansen om og eventuelt når det vil være riktig å starte en kampanje for folkeavstemning om EØS.

Nei til EUs styre har nedsatt et strategiutvalg som skal utrede og besvare hvordan organisasjonen best når målene om å holde Norge utenfor EU og erstatte dagens EØS-avtale med en tosidig handelsavtale. Dette notatet inngår som debattgrunnlag i strategiutvalgets arbeid, og er ment som innspill til debatt i hele organisasjonen, samt i nei-alliansen for øvrig.

Morten Harper
Utredningsleder i Nei til EU

Last ned: Arbnot 1 2014 Folkeavstemning.pdf (276,31 kB)

Fil

Av Kristine Wika Haraldsen 

Forhandlinger om klodens framtid: Omtrent hundre internasjonale miljøavtaler er forhandlet fram i regi av FN siden det første miljøtoppmøtet i Stockholm i 1972, med FNs miljøprogram (UNEP) som et viktig rammeverk. Norge har hatt som mål å bidra til gode og forpliktende avtaler, og har spilt en aktiv rolle i arbeidet med flere av avtalene.  

Blant de norske initiativene er: 

  • Klima- og skogprosjektet, lansert i 2007, som stiller midler til rådighet for tiltak mot avskoging i utviklingsland.  
  • En bindende, global miljøavtale for å redusere bruk og utslipp av kvikksølv, som det ble enighet om i januar i år. 
  • Globale og juridisk bindende krav om energieffektivisering i internasjonal skipsfart i regi av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO).  

Rapporten gjennomgår både Norge og EUs posisjoner i internasjonalt miljøsamarbeid, med et særlig fokus på klimaforhandlingene. Den vurderer også hva slags gjennomslagskraft Norge har, holdt opp mot EUs rolle i forhandlingene. 

Last ned: Arbnot 8 13 miljosamarbeid skjerm.pdf (460,49 kB)

Fil

Vi kjenner nå fasit fra stortingvalget. Den versjonen som presenteres her kan dermed basere seg på den faktiske sammensetting av det nye Stortinget 2013-2017. I tillegg har vi justert rapporten etter regjeringsdannelsen, i det en rekke valgte stortingsrepresentanter har gått inn i regjeringsapparatet, og vararepresentanter har tatt deres plass i Stortinget. Denne versjonen er dermed oppdatert mht. det faktisk møtende Stortinget. 

Hele kandidatundersøkelsen er også tilgjengelig på http://apps.neitileu.no/valg2013/  . Der kan svarene også sorteres på ulike måter.

Last ned: Arbnotat 10 2013 Stortingsrepresentantene.pdf (992,79 kB)

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook