Faktaark

Faktaark 2-2010 - Handlefriheten utenfor EU

Norge har, med skiftende regjeringer, i mange ulike sammenhenger brukt den internasjonale handlefriheten utenfor EU.

Faktaark 1-2010:

• EUs datalagringsdirektiv truer grunnleggende rettigheter
• Datalagringsdirektivet pÃ¥legger omfattende overvÃ¥king av alle og enhver nÃ¥r vi ringer, sender SMS eller e-post. Datatilsynsmyndigheter over hele Europa advarer mot direktivet.

Stortinget er delt på midten i EU-spørsmålet, men det er et stort flertall mot å søke medlemskap de neste fire årene. Av kommende EØS-direktiver er motstanden størst mot datalagringsdirektivet.

Lisboatraktaten fører EU i en enda mer mer overstatlig retning. Medlemslandenes vetorett forsvinner på en rekke områder, og særlig små land mister stemmemakt.

Når Norge og EU bytter fiskekvoter, er det basert på avtaler og ikke historiske rettigheter.

Regjeringserklæringen Soria Moria II fastslår at regjeringen ikke skal søke om medlemskap i EU. Den lover også en grundig gjennomgang av EØS-avtalen.

For ti år siden ble den veterinære grensekontrollen mellom Norge og andre land i EU/EØS-området fjernet.Risikoen for smittespredning er forsøkt kompensert gjennom andre tiltak, men den kan aldri bli null.

Stortinget er delt på midten i EU-spørsmålet, men det er et stort flertall mot å søke medlemskap de neste fire årene. Faktaarket viser hva stortingsrepresentantene svarte i Nei til EUs store kandidatundersøkelse og EU og EØS-saker

Hvorfor skal vi avvikle dagens gode og selvfinansierende ordning for brevpost bare fordi et EU-direktiv krever det?

Nye EØS-regler med pålegg fra EU kan ikke i seg selv være noen grunn til å svekke dagens forbrukerbeskyttelse.

Hvordan vil partiene forholde seg til EU-medlemskap de neste fire årene?

EU-flåten fisker to til tre ganger mer enn hva bestandene kan bære. EU-kommisjonen varsler endringer i fiskeripolitikken, men kursen er usikker.

Det er et splittet Allting som har søkt om islandsk medlemskap i EU. Den sosialdemokratiske alliansen står alene som EU-forkjempere.

Fem år etter EU-utvidelsen er de nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa spesielt hardt rammet av de økonomiske nedgangstidene.

Nei til EUs høringsuttalelse om EUs postdirektiv og liberalisering av posttjenestene.

Stortingsmelding nr. 15 om utenrikspolitikken omtaler en rekke viktige internasjonale organer hvor Norge spiller en selvstendig rolle, men betydningen av handlefriheten utenfor EU er underkommunisert. Nei til EU gir innspill til høringen i Stortingets utenrikskomité 15. april.

Er datalagringsdirektivet et alvorlig inngrep i retten til privat kommunikasjon?

I juli la EU-kommisjonen frem sitt forslag til helsedirektiv. Grunntanken om fri flyt av helsetjenester ligger fremdeles fast.

Det er grunn til å frykte flere dommer som går i fagbevegelsens disfavør med EUs tjenestedirektiv.

Et EU-pålegg om utlendingers jaktrett i Norge setter lokalbefolkningens tradisjonelle rettigheter under press og kan føre til en mer motorisert jakt med økt belastning på naturen.

Tjenestedirektivet vil kunne ha en liberaliserende virkning også på områder som er unntatt fra direktivet.

Hvis Norge avviser Tjenestedirektivet i EØS, vil det sette stenge rammer for hva slags helsedirektiv som kan bli godtatt fra norsk side.

Nesten alle tjenester på det sosiale området kan regnes som økonomiske aktiviteter, ifølge EU-kommisjonen

Utdanning som i det vesentligste betales av elever, studenter eller familie kan falle inn under tjenestedirektivet.

Fra mange hold ble det krevet at EU ikke kunne vedta noe tjenestedirektiv før de offentlige tjenestene var sikret et trygt lovgrunnlag i EUs eget regelverk. EU-kommisjonen valgte den motsatte rekkefølgen: først et tjenestedirektiv med uklar rekkevidde - og så noen vage løfter om et direktiv for offentlige tjenester.

Tjenestedirektivet skal fremme handelen med tjenester på tvers av nasjonale grenser. Dette skal skje ved å fjerne hindringer innført av nasjonalstatene for å ivareta ulike hensyn. Hensyn som skal verne forbrukere, miljø, sikre sosiale rettigheter, rettigheter i arbeidslivet og demokratiske beslutningsprosesser.

Det norske industrikraftregimet har vært under kritikk fra overvåkingsorganet ESA for å være konkurransevridende. En videreføring av ordningen med reduserte kraftpriser til industrien er imidlertid avgjørende om Norge fortsatt skal hevde seg innen områder som produksjon av silisium og materialteknikk. Dette faktaarket oppsummerer olje- og energiminister Åslaug Hagas forslag til løsning på industrikraftproblemet.

EU-kommisjonens forslag til klimapakke, som ble lagt frem 23. januar, har møtt blandede reaksjoner. Mest kritikk har Kommisjonen fått fra miljøbevegelsen for at EU ikke skjerper målet om samlede utslippskutt.

Som en del av Utenriksdepartementets utrednings- og dialogprosjektet «Refleks - norske interesser i en globalisert verden» har Nei til EU sendt innspill angående EUs miljøpolitikk.

Overvåkingsorganet ESAs budsjett har est ut de siste årene. Mens antallet klagesaker har vært relativt stabilt, har andelen saker som ESA åpner på eget initiativ økt markant.