Du er her: Framside / Kunnskapsbank / Publikasjoner / NtEU Analyse / Betydningen av «Holshi...
segl-høyesterett
© CC-BY-SA Tore Sætre / flickr

Et flertall av høyesterettsdommerne valgte å følge EFTA-domstolens «anbefaling» i Holship-saken.

Betydningen av «Holship-dommen»

Høyesterett har fastslått at havnearbeiderne i Drammen sin boikott for å presse frem en tariffavtale, er i strid med EØS-retten.

Etter dette er det ikke lett å finne «smutthull» eller utveier som skal kunne berge tariffavtalene for lossearbeiderne i Norge. Det som også ligger i kortene er at andre tariffavtaler vil komme til å lide den samme skjebne.

Høyesterett avsa den 16. desember 2016 dom i sak nr. 2014/2089 (Holship Norge AS). Saken var en plenumssak og ble avgjort av 10 mot 7 dommere i favør av Holship. Tapende part var Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) og Landsorganisasjonen i Norge (LO). [Les dommen her ]

Saken gjelder lovligheten av en boikott som NTF har varslet overfor Holship, jf. boikottloven § 3 første ledd. Ordningen med fortrinnsrett til losse- og lastearbeid for havnearbeidere, som er knyttet tilAdministrasjonskontoret for havnearbeid i Drammen (Administrasjonskontoret), hindret ansatte i Holship i å losse og laste skip som selskapet mottar i Drammen havn. Formålet er å tvinge Holship til å inngå tariffavtale som inneholder en bestemmelse om fortrinnsrett («rammeavtalen»).

Flertallet v/førstvoterende konkluderte som følger: «… den varslede boikott er ulovlig etter boikottloven § 2 bokstav a fordi den har et rettsstridig formål» (s. 19 avsnitt 125). Førstvoterende tilføyer at:

«[s]iden jeg har konkludert med at boikotten har et rettsstridig formål fordi den er i strid med etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31, er det ikke nødvendig for meg å gå inn på omfanget av tariffunntaket. Jeg tilføyer imidlertid at det etter min mening heller ikke på dette punkt er tilstrekkelig grunnlag for å tilsidesette EFTA-domstolens rådgivende tolkingsuttalelse» (s. 19 avsnitt 128).

Min kommentar til flertallets standpunkt er som følger: Mitt formål er ikke å påpeke feil eller logiske brister i argumentasjonen. Formålet er kort sagt å formidle betydningen av dommen, uten hensyn til om den er riktig eller gal. Husk at det flertallet bestemmer er per definisjon rett. Det er klart at dommen med endelig virkning avgjør om boikott-våpenet er ugyldig i et tilfelle der dette brukes som en brekkstang for å få et gjenstridig selskap til å inngå i en bransjevis «rammeavtale», det vil si den eksisterende tariffavtalen mellom på den ene siden Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og NHO Logistikk Transport , og på den andre siden LO og NTF (se § 2 nr. 1) som gir den omstridte fortrinnsrett for administrasjonskontorets ansatte. Det er kun dette spørsmål som høyesterett er bedt om å avgjøre, og som de således direkte tar stilling til.

Men for å komme til sin konklusjon, er det nødvendig at domstolen tolker jussen og anvender den på det konkrete tilfelle – det vil si boikotten.

"

Her kan det fastslås – selv om det er mer indirekte slutninger som gjøres – at EØS-avtalen er overordnet tariffavtaler i arbeidslivet generelt.

"

Her kan det fastslås – selv om det er mer indirekte slutninger som gjøres – at EØS-avtalen er overordnet tariffavtaler i arbeidslivet generelt. Dette utledes av følgende formuleringer hos flertallet:

«Selv om det overordnede formål med den varslede boikott er å ivareta arbeidstakerinteresser, kan den etter dette ikke aksepteres som et tvingende legitimt inngrep i etableringsretten» (s. 17 avsnitt 109).

Det  vil si regler om boikott som har til formål å ivareta arbeidstakernes ve og vel må for å være lovlige ikke stride mot en av de fire friheter under EØS-avtalen – det vil si etableringsretten slik den følger av artikkel 31-35. Altså tariffestede regler om boikott kan kun gjennomføres så fremt og så langt disse er i overenstemmelse med eventuelt unntak som fremkommer i EØS-etableringsrettens regler. Slike unntak finnes, det vil si tilfeller der «tvingende allmenne hensyn» (se dommen avsnitt 97, 98, 99, 139, 162, 173 og 182) rettferdiggjør unntak fra etableringsretten. Som flertallet konstaterer, er dette ikke tilfelle her (s. 19 avsnitt 128).

Mine kommentarer fortsatt:

Hva betyr så dette for tariffavtalenes videre eksistens? Her behøver jeg ikke spekulere. Dette er hva de 7 høyesterettsdommerne som utgjorde mindretallet mener om det:

«EØS-avtalen artikkel 53 forbyr enhver avtale mv. som kan påvirke samhandelen i EØS og som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen. Artikkel 54 forbyr at foretak utilbørlig utnytter sin dominerende stilling i den utstrekning det kan påvirke handelen mellom EØS-stater. Det er utvilsomt at tariffavtaler mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har visse innebygde konkurransebegrensende egenskaper. EU-domstolen og EFTA-domstolen har imidlertid lagt til grunn at de sosialpolitiske mål slike avtaler fremmer, ville bli alvorlig undergravd dersom de ble forbudt på grunn av sin innebygde virkning på konkurransen, se EFTA-domstolens uttalelse i vår sak avsnitt 40 med videre henvisninger»

Her står det i klartekst: «de sosialpolitiske mål slike avtaler fremmer, ville bli alvorlig undergravd dersom de ble forbudt på grunn av sin innebygde virkning på konkurransen».

Her sier høyesteretts mindretall at med det resultat som flertallet har kommet til så undergraves tariffavtalesystemet på en måte som dette mindretall betegner som «alvorlig».

Og ikke nok med det, dette er også EFTA-domstolens syn (som igjen bygger på EU-domstolen):

«Det er utvilsomt at tariffavtaler mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har visse innebygde konkurransebegrensende egenskaper. Imidlertid ville de sosialpolitiske mål slike avtaler fremmer, bli alvorlig undergravd dersom slike avtaler ble forbudt på grunn av deres innebygde virkning på konkurransen»

(ANMODNING til Domstolen i henhold til artikkel 34 i Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol fra Norges Høyesterett i en sak for denne domstol mellom Holship Norge AS og Norsk Transportarbeiderforbund, om tolkningen av EØS-avtalen, særlig artiklene 31, 53 og 54. Se EFTA dom 19. april 2016 Sak E-14/15 avsnitt 40).

Tariffavtalenes sorti synes derfor å være en gjengs oppfatning. Etter dette er det ikke lett å finne «smutthull» eller utveier som skal kunne berge tariffavtalene for lossearbeiderne i Norge. Det som også ligger i kortene er at andre tariffavtaler vil komme til å lide den samme skjebne. 

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook