Du er her: Framside / Kunnskapsbank / Publikasjoner / NtEU Analyse / NtEU Analyse: EUs flyk...

NtEU Analyse: EUs flyktningavtale med Tyrkia

EUs returavtale med Tyrkia beskyldes for å gå på akkord med menneskerettighetene og flyktningretten i sin iver etter å knuse fluktruter og militarisere grensen.

Bakgrunn:

18. mars inngikk EU en avtale med Tyrkia , som tar sikte på å returnere de mange flyktningene som reiser sjøveien fra Tyrkia til Hellas. Hensikten med dette er å bryte ned smuglerrutene som går over Middelhavet. Avtalen gjelder med umiddelbar virkning, og allerede to dager etter den var underskrevet, gikk de første deportasjonsbåtene til Tyrkia med om lag 200 flyktninger fra de greske øyene.

Avtalen med Tyrkia representerer et betydelig skifte i EUs politikk overfor flyktningkrisen. Dublin-forordningen har lenge vært helt eller delvis satt ut av spill, og flyktningene som ankommer EU over Middelhavet har hittil fått reise nordover til Tyskland, Sverige, og til andre nord-europeiske land. Etter 20. mars skal båtflyktningene som ankommer fra Tyrkia sperres inne i leire, og de fleste av dem vil returneres tilbake over havet.

Fluktruten som går over Egeerhavet betegnes ofte som den østlige middelhavsruten. Ettersom stadig flere europeiske land har stengt grensene sine og trappet opp grensekontrollen under flyktningkrisen, har dette blitt den på langt nær mest brukte fluktveien inn i Europa. Ifølge Frontex reiste i 2015 nærmere 900 tusen flyktninger fra Tyrkia til Hellas med smuglerbåter , 17 ganger flere enn i 2014. Størsteparten av disse var flyktninger fra Syria.

Schengen-avtalen settes under press når nord-europeiske medlemsland innfører grensekontroller for å hindre asylsøkere fra Sør-Europa å ta seg inn i deres territorium. Grensene har blitt stengt flere steder langs Vest-Balkan-ruten, som tidligere har vært den mest brukte ruten fra Hellas til Vest-Europa. Nærmere 50 tusen flyktninger sitter nå fast i Hellas, etter at Makedonia stengte sin grense mot landet, og flyktningkrisens omfang i Hellas gjør utsiktene til opphold og asyl minimale for de fleste.

 

Dumpes i Tyrkia

I møte med den humanitære katastrofen i Hellas, ville det vært på sin plass at EU og EU-landene støttet både landet og flyktningene. Så lenge Schengen har felles yttergrenser angår flyktningene i Hellas hele EU. Solidariteten som skal til for at Schengen skal fungere har imidlertid latt vente på seg. De fleste andre EU-land insisterer på førstelandsprinsippet, og på at Hellas har ansvaret for flyktningene de «slipper inn» på de greske øyene. På den makedonske grensen skyter nå politiet mot flyktninger med tåregass og gummikuler.

I overkant av 150 tusen mennesker har ankommet Hellas over sjøen fra Tyrkia i første kvartal 2016. EU vil ikke lenger tillate dem å reise videre til andre europeiske land, og de må derfor søke asyl i Hellas, eller bli returnert. Det greske asylsystemet har brutt sammen, og asyl og opphold er usannsynlig både for syriske krigsflyktninger og særlig for andre nasjonaliteter. Over 12 tusen flyktninger sitter nå fast i den greske grenseutposten Idomeni, og videre tusener sover på gatene i Athen. Greske asylmyndigheter har mottatt en storm av nye asylsøknader etter avtalen med Tyrkia, som ytterligere setter press på det greske asylsystemet.

«We need to break the link between getting in a boat, and getting settlement in EU» heter det i EU-toppmøtets presseskriv om avtalen. EU-landene ønsker å sende signaler til verdens flyktninger om at de vil bli returnert om de krysser Middelhavet for å få beskyttelse i Europa. Dette gjelder både syrere og andre, og for å rettferdiggjøre returene har EU-landene forpliktet seg til å bosette èn syrisk overføringsflyktning fra Tyrkia, for hver returnerte syrer fra Hellas. Ut over dette har unionen forpliktet seg til å gi 6 milliarder euro til flyktninghåndtering i Tyrkia. EU-forhandlinger og innlemmelsesprosessen av Tyrkia i EU er lovet framskyndet, og EU lover langt på vei visumfrihet for tyrkiske borgere i Schengen-området innen sommeren 2016. Tyrkia har på sin side skrevet under på at de skal «ta alle nødvendige virkemidler i bruk» for å hindre at det etableres nye smuglerruter til Europa gjennom landet.

 

Rettighetsbrudd og refoulement

EUs returavtale med Tyrkia har blitt møtt med et vell av kritikk fra ulike humanitære og internasjonale organisasjoner. Den beskyldes for å gå på akkord med menneskerettighetene og flyktningretten i sin iver etter å knuse fluktruter og militarisere grensen. Det er viktig å understreke at de som flykter til Europa, både syrere og andre, har rett på å få asylsøknaden sin behandlet, og om de er på flukt fra krig eller forfølgelse er det forbudt å returnere dem, etter prinsippet om non-refoulement. På samme måte er det ulovlig for EU å returnere flyktninger til et utrygt tredjeland. Når det nå etableres en returavtale med Tyrkia, betyr det at EU betrakter landet som et trygt asylland i rettslig forstand.

Returavtalen vil føre til utstrakt bruk av fengsel og tvang på begge sidene av Middelhavet. Hellas arresterer og registrerer nå alle nyankomne administrativt ved såkalte «hotspots» som er opprettet av EU på de greske øyene. Både FNs høykommissær og Leger uten grenser har trukket sine engasjement ved leirene tilbake, fordi de ikke ønsker å bidra til et system som er «urettferdig og inhumant». På tyrkisk side vil mange av de deporterte på ny fengsles og returneres til sine hjemland. En rapport fra Amnesty International (pdf) viser at Tyrkia siden slutten av 2015 har arrestert et større antall flyktninger som har forsøkt å ta seg til Europa, og holdt dem under ulovlige og uverdige forhold i interneringssentre sør i landet. Det er også dokumentert at flere av de internerte deporteres over grensen til Syria og Irak, stikk i strid med internasjonal flyktningrett.

De mange som skal returneres til Tyrkia går en usikker og farlig framtid i møte. Landet var inntil nylig uten noe etablert asylsystem, til tross for en veldig stor flyktningbefolkning. Tyrkia deler en lang grense med Syria i sør, og er derfor det landet hvor flest syriske flyktninger oppholder seg.  Ifølge en ny rapport fra AIDA (pdf) er det nå 2,3 millioner registrerte syriske flyktninger i Tyrkia, hvorav bare 250 tusen er i flyktningleire. I tillegg kommer en voksende flyktningbefolkning fra andre land.

Flyktninger fra Syria er på generelt grunnlag innvilget midlertidig opphold i Tyrkia. Dette sørger for et trygt oppholdssted inntil videre, men ikke for gjenbosetning og integrering i det tyrkiske samfunnet på lang sikt. At syrere er innvilget midlertidig opphold som gruppe, hindrer dem faktisk å søke om full flyktningstatus og permanent opphold på individuell basis. Asylsøkere fra andre land, må søke asyl hos direktoratet for utlendingshåndtering som ikke eksisterte før i 2014. Myndighetene har i liten grad kapasitet til å behandle den store søknadsmassen, og hittil har et veldig lavt antall fått innvilget flyktningstatus.

 

En usikker framtid for avtalen

Det er for tidlig å spå om EU vil lykkes i å gjøre Tyrkia til buffersone for flyktninger på vei nordover, og om samarbeidet vil gjøre slutt på smuglernettverkene som opererer i Egeerhavet. Avtalen er en intensjonsavtale, som vil si at den ikke er juridisk bindende for noen av partene. Hvorvidt den vil fungere som beskrevet vil avgjøres av implementeringen i Tyrkia, men også av  EUs oppfølging. President Erdoğan har uttalt at Tyrkia bare vil opprettholde avtalen, om EU holder sine løfter. Det er et åpent spørsmål hvor de syriske overføringsflyktningene fra Tyrkia skal bosettes. I september 2015 greide faktisk EU-kommisjonen å få medlemslandene til å forplikte seg til en plan om overføring av 160 000 asylsøkere fra Hellas og Italia. I april 2016, over et halvt år senere, er bare 1145 av disse overført til andre EU-land.

Flyktningkrisen er en krise i ordets rette forstand. Over 4,5 millioner syriske flyktninger befinner seg nå i Syrias nærområder Irak, Jordan, Libanon, Tyrkia og Egypt. Selv om antallet flyktninger i Europa er lite sammenlignet med dette, har flukten over Middelhavet antatt store proporsjoner gjennom 2015. Ifølge IOM druknet over 3700 mennesker i Middelhavet i 2015, flere enn noe år tidligere. Det er tydelig at det kreves politisk handling, men å eksportere utfordringene til Tyrkia er både moralsk betenkelig og lite langsiktig. Det kan også tenkes at det vil feile, og at smuglernettverkene vil etablere stadig nye, lengre og farligere fluktruter. Alternativet til dødsbåtene er lovlige innreisemuligheter til EU, ikke høyere murer. Det er likevel sannsynlig at den langt hardere linjen mot flyktninger vi har sett fra EU de siste månedene vil tjene sitt formål, nemlig å sørge for at færre kommer seg til Europa. Det vil kanskje tilfredsstille fremmedfiendtlige politikere og velgere i EU-landene, men gjøre lite for å løse flyktningkrisen. 

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook