Du er her: Framside / Kunnskapsbank / Publikasjoner / NtEU Fakta / NtEU Fakta: EUs finans...
© Wikipedia

NtEU Fakta: EUs finanstilsyn i EØS

Bakgrunn: Regjeringen har foreslått å knytte Norge til EUs overnasjonale finanstilsyn i EØS. Overvåkingsorganet ESA vil kunne gripe inn og gjøre vedtak direkte overfor norske banker, pensjonskasser og andre finansinstitusjoner. For første gang siden inngåelsen av EØS, behandles saken som en avståelse av suverenitet med krav om trefjerdedels flertall i Stortinget for å bli vedtatt. 

Overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen får ny myndighet på finanssektoren. ESA skal fatte bindende vedtak med direkte virkning for norske myndigheter og finansforetak. Teksten til vedtakene kommer fra EU.  

Forordningene som regulerer EUs finanstilsyn har ligget til behandling i EØS-systemet i flere år. De har skapt problemer fordi en tilslutning vil innebære suverenitetsavståelse i regulering av finanssektoren. Regjeringen har gitt opp den opprinnelige norske posisjonen om å beholde nasjonal kontroll over finanstilsynet. I stedet etableres det tilsyn for Norge (samt Island og Liechtenstein) i overvåkingsorganet ESA, som en parallell til de eksisterende EU-byråene. Dette blir en overnasjonal instans som overtar myndighet fra det norske finanstilsynet.

Tilslutningen til finanstilsynet skal behandles etter Grunnlovens § 115 (tidligere § 93) om avståelse av suverenitet, med krav om tre fjerdedels flertall i Stortinget. Dette er første gang siden EØS-avtalen ble vedtatt at Stortinget får forelagt en sak etter denne bestemmelsen. § 115 hjemler suverenitetsavståelse på et begrenset område til en organisasjon Norge er medlem av.

Betydelig utvidelse av EØS

I sammenheng med forordningene for tilsynsbyråene, er det også en rekke reguleringer på finansområdet som regjeringen ønsker inn i EØS-avtalen. Totalt rundt 180 direktiver og forordninger. Dette er den kanskje største utvidelsen av EØS-avtalen siden Veterinæravtalen i 1998. En av disse tilpasningene er innskuddsdirektivet, som betyr at garantidekningen for bankinnskuddene våre hvis en bank går konkurs blir mer enn halvert, fra 2 millioner kroner i dagens norske ordning til 100 000 euro i EU.

Saken om finanstilsyn er nå til behandling i Stortingets finanskomite . Foruten proposisjon 100 S om utvidelsen av EØS-lovverket, har regjeringen også fremmet en proposisjon 101 S om endringer i avtalen mellom EFTA-landene angående ESA og EFTA-domstolen.

EUs tre finanstilsyn og risikorådet

EUs system for finanstilsyn – ESFS, The European System of Financial Supervisors  – består av tre ulike tilsyn og et risikoråd. Det er også etablert et fellesorgan for tilsynsmyndighetene. De tre finanstilsynene har vært virksomme siden 1. januar 2011. Nasjonale tilsynsmyndigheter er ikke avviklet, men er underlagt kontroll av EU-tilsynene. De tre tilsynene er:

● Det europeiske banktilsynsbyrået (European Banking Authority, EBA).

● Det europeiske tilsynsbyrået for forsikring og tjenestepensjon (European Insurance and Occupational Pensions Authority, EIOPA).

● Det europeiske verdipapir- og markedstilsynsbyrået (European Securities and Markets Authority, ESMA).

I tillegg er det etablert et Europeisk råd for systemrisiko (European Systemic Risk Board, ESRB) tilknyttet Den europeiske sentralbanken i Frankfurt. Rådet har et overordnet oppsyn med finanssystemet i unionen for å ivareta det indre markedet og unngå ustabilitet. ESRB skal analysere den makroøkonomiske utviklingen, identifisere systemrisiko, utstede varsler når risikoen vurderes å være stor og anbefale tiltak. Det gjøres i samarbeid med EU-tilsynene og de nasjonale finanstilsynene. De som mottar anbefalinger eller varsler fra ESRB, skal gjennomføre nødvendige tiltak. Anbefalinger som ikke følges opp skal begrunnes.

Overnasjonal myndighet

I EØS skal overvåkingorganet ESA ha samme vedtakskompetanse som EUs tilsynsbyråer. ESA kan kan gripe inn og gjøre vedtak direkte overfor nasjonale banker, pensjonskasser og andre finansinstitusjoner, og kan fatte bindende beslutninger dersom nasjonale tilsynsmyndigheter i EFTA-landene ikke kommer til enighet. Overvåkingsorganet kan forby eller begrense visse typer finansvirksomhet og ilegge bøter som gjelder direkte i Norge. ESA-tilsynet får også myndighet til å regulere forbud av spareprodukter og visse typer finanshandel.

Ordningen vil også flyte myndighet til EFTA-domstolen på finansområdet, fra det norske rettsapparatet. Hvis aktører som blir berørt av ESAs vedtak vil gå til søksmål, skal saken reises for EFTA-domstolen. I og med at finanstilsynet i EØS baserer seg på at man følger EU-byråenes utkast til vedtak, er det tvilsomt om dette vil sikre en reell rett for norske foretak til prøving av ESAs vedtak.

I tillegg til at myndighet flyttes fra nasjonalt nivå til ESA og EFTA-domstolen, er forslaget problematisk fordi det reelt sett knytter Norge til EUs tilsynsbyrå, som vi ikke er fullverdig medlem av. ESA skal gjøre sine vedtak etter tekstutkast fra EUs tilsynsbyrå. Det er EU-byråene som driver det daglige tilsynet, og kan gi ulike anbefalinger og såkalte ikke-bindende vedtak til finansmyndigheter og foretak også i Norge. Ifølge proposisjonen, kan ESA løse tilsynsoppgaven ved å ansette én ekstra person. ESA kan formelt sett gjøre et annet vedtak, men systemet bygger på en forutsetning om at ESA gjør de reneste kopivedtak av teksten som kommer fra EU-byråene. I proposisjon 100 S heter det (side 55):

«Det er en underliggende forutsetning i den fremforhandlete modellen at EFTAs overvåkingsorgan, kort tid etter mottak av et slikt utkast fra den relevante EU-tilsynsmyndigheten, vil fatte et likelydende eller tilnærmet likelydende vedtak.»

Er det uenighet mellom ESA og EU-byråene, skal partene møtes for avklaring. Blir de ikke enig, kan hver av dem ta saken til EØS-komiteen som følger den vanlige prosedyren for tvisteløsning (EØS-avtalens artikkel 111). Slik finanstilsynet i EØS er satt sammen, vil det reelt sett være EU-byråene som fører tilsyn og formulerer vedtak også for Norge. I praksis er ordningen en omgåelse av kravet i grunnlovens § 115 om å bare avgi suverenitet til en organisasjon Norge er medlem av.

Nærmere om ESAs rolle

Det er i tre typer situasjoner at ESA kan treffe direkte bindende vedtak: ved brudd på EØS-retten, tvister mellom nasjonale finansmyndigheter om grensekryssende virksomhet og tiltak i krisesituasjoner. Det er EUs ministerråd som avgjør når det foreligger en krisesituasjon, også for Norge.

Når det gjelder brudd på EU/EØS-retten: Det er EU-byråene som setter i gang undersøkelser også mot norske foretak. Byråene kan dessuten komme med anbefalinger. En formell uttalelse til den nasjonale tilsynsmyndigheten er det ESA som skal gi. Hvis denne uttalelsen ikke følges opp, kan ESA treffe et bindende vedtak. ESAs vedtak har forrang over nasjonale myndigheters tidligere avgjørelser i saken.

EUs tilsynsbyrå skal følge utviklingen også i Norge når det gjelder eventuelle krisesituasjoner, og skal inviteres til å delta på alle relevante møter som nasjonale tilsynsmyndigheter har.  Når EUs ministerråd har vedtatt at det foreligger en krisesituasjon, kan ESA pålegge norske myndigheter bestemte tiltak for å avhjelpe situasjonen. Hvis nasjonale myndigheter ikke følger opp innen fristen, kan ESA treffe et nytt vedtak med direkte virkning for den aktuelle finansforetaket. Som vanlig skal ESAs vedtak være basert på utkast fra EUs tilsynsbyrå.

Det er EUs tilsynsbyrå som skal megle mellom nasjonale myndigheter også i EFTA-landene, der det er uenighet om håndteringen av foretak med grensekryssende virksomhet. Hvis meglingen ikke fører frem, kan ESA avklare saken med pålegg om hva for eksempel norske myndigheter skal gjøre eller unnlate å gjøre. Hvis de nasjonale myndighetene ikke etterfølger pålegget, kan ESA treffe et nytt vedtak med direkte virkning for det aktuelle foretaket. Hvis tvisten omfatter både EFTA-land og medlemsland i EU, treffer ESA vedtak for EFTA-landene og EUs tilsynsbyrå for EU-landene. Det er en forutsetning om at vedtakene skal være parallelle. EUs tilsynsbyrå skal uansett lage utkast til ESAs vedtak. 

Retningslinjer og anbefalinger

De tre EU-byråene skal  årlig rapportere om nasjonale tilsynsmyndigheter som ikke har fulgt retningslinjer og anbefalinger som de har kommet med. I proposisjonen heter det at (side 26): «Retningslinjer og anbefalinger er ansett som ikke-bindende tiltak uten behov for tilpasning under systemet satt opp i EØS-komitébeslutningene for EU-tilsynsforordningene.» EFTA-landene vil her bli behandlet som et medlemsland i EU, og EU-byråenes årlige rapporter vil også omfatte Norge.

EU-kommisjonen kan gi utfyllende regelverk, etter forslag fra EU-byråene, som skal gjelde også for Norge og EFTA-landene. Dette skal kun være såkalt tekniske standarder, men hva som er teknisk er også et spørsmål om skjønn slik at EU-kommisjonen her får en ikke opplagt avgrenset reguleringsmyndighet. Den generelle vetoretten i EØS gjelder ikke for dette utfyllende regelverket.

ESA og de nasjonale tilsynsmyndighetene i Norge, Island og Liechtenstein deltar uten stemmerett i EU-byråene for finanstilsyn. Samtidig skal EU-byråene delta uten stemmerett i ESAs arbeid på dette området. Det samme skal gjelde for forberedende organer på begge sider. Norge skal betale for finansieringen av de tre EU-byråene på linje med EUs medlemsland. Beløpet fremgår ikke av proposisjonen. 

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook