Du er her: Framside / Kunnskapsbank / Publikasjoner / NtEU Fakta / NtEU Fakta: Håndheving...
Taktekkere

NtEU Fakta: Håndhevingsdirektivet og norsk arbeidsliv

Formålet med håndhevingsdirektivet er ifølge departementet å styrke etterlevelsen av reglene om lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere på midlertidig tjenesteoppdrag i Norge. Det vil si de som omfattes av utsendingsdirektivet (også kalt utstasjoneringsdirektivet). Håndhevingsdirektivet som ble vedtatt i EU er bedre på de punktene både fagbevegelse og regjeringer i EU reagerte skarpt på i tidligere tekstforslag, men direktivet mangler likevel løsninger på den tvangstrøyen som utsendingsdirektivet har blitt. 

Bakgrunn:

Arbeids- og sosialdepartementet har sendt på høring forslag til lov- og forskriftsendringer som følge av at regjeringen vil innføre EUs håndhevingsdirektiv (direktiv 2014/67/EU). Høringsfristen er 18. april 2016. Denne teksten bygger på Nei til EUs høringssvar.  

 

Virkemidler mot sosial dumping må beholdes

Arbeids- og sosialdepartementet hevder i høringsbrevet at direktivet gir oss muligheten til å beholde viktige virkemidler for å føre kontroll i og med norsk arbeidsliv. I artikkel 12 i direktivet fastsettes svakere regler om solidaransvar enn vi har i Norge. Dette gjelder for det første at arbeidstakeren, etter de norske reglene, kan rette kravet sitt mot alle ledd i kontraktskjeden (over arbeidstakeren) i motsetning til bare ett ledd i direktivet. For det andre gjelder solidaransvar i flere bransjer etter norsk rett (alle bransjer med allmenngjøringsforskrifter).

Departementet hevder at vi kan beholde solidaransvaret slik det nå er, det vil si at hovedarbeidsgiveren er ansvarlig for hele kjeden av underentreprenører. Det har også hele tiden vært kravet fra Euro-LO. Dette støtter Nei til EU fullt ut.

 

Nei til EU mener at det må være en forutsetning for gjennomføringen av direktivet i norsk rett at dagens virkemidler kan beholdes, fordi virkemidler og kontroll for å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er avgjørende for å beholde et seriøst arbeidsliv i Norge.Vi vil minne om at LO-kongressen i mai 2013 vedtok følgende: «Dersom håndhevingsdirektivet krever fjerning av tiltak mot sosial dumping må reservasjonsmuligheten benyttes.» Nei til EU stiller seg bak dette kravet.

 

ESA skal vurdere tiltakene

Vi stiller spørsmål ved direktivets tilnærming til vurdering av begrepet «utstendt». Arbeids- og sosialdepartementet skal vurdere om arbeidstakerne faktisk er utsendt eller selvstendig næringsdrivende. I sistnevnte tilfelle slipper arbeidsgiver å overholde krav til lønns- og arbeidsvilkår. Departementet hevder at håndhevingsdirektivet ikke er ment å endre utsendingsdirektivets definisjon av arbeidstakerbegrepet, og at det følger av utsendingsdirektivets artikkel 2 nr. 2 at arbeidstaker skal defineres i samsvar med lovgivningen i vertslandet. I Norges tilfelle vil det si arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep.

Direktivet gir regler om tiltak og ordninger som det er valgfritt for statene å innføre i nasjonal rett. Men det foreslås at EU-kommisjonen/domstolen/ESA vil avgjøre om tiltakene er nødvendige/proporsjonale. Det betyr at vi fortsatt vil ha innblanding i norske arbeidslivsregler indirekte fra EU-kommisjonen/domstolen og direkte fra overvåkingsorganet ESA, noe Nei til EU er sterkt kritisk til.

 

Når en arbeidstager er utsendt

Departementet skal foreslå hva tilsynsmyndighetene skal legge vekt på i vurderingen av om det faktisk foreligger en utsendingssituasjon (ny bestemmelse i utsendingsforskriften). Som det fremgår av direktivteksten, er ikke listen over momenter det skal vurderes etter uttømmende. Den er ment som en veiledning til myndighetene som skal vurdere om det foreligger en reell utsendingssituasjon. Myndighetene kan velge å legge vekt på andre relevante momenter. Under høringsnotatets punkt 2.2.3 for vurdering om det foreligger utsending av arbeidstakere, mener Nei til EU at disse punktene må vektlegges mest:

a) om arbeidet blir utført i en begrenset periode i Norge,

c) om utsendingen finner sted til et annet land enn der arbeidstakeren vanligvis arbeider,

d) om den utsendte arbeidstakeren returnerer til eller forventes å skulle gjenoppta arbeidet i det landet arbeidstakeren ble utsendt fra, og

g) tidligere perioder den samme eller en annen arbeidstaker har vært utsendt for det samme arbeidet.

 

Vi vil også bemerke at det bør være nok at ett av punktene er overtrådt for at forskriften skal anses som brutt. Men det heter i høringsnotatet at manglende oppfyllelse av ett eller flere momenter ikke i seg selv vil ekskludere virksomheten eller arbeidstakeren fra å omfattes av utsendingsregelverket, ifølge departementet. Det vil si at virksomheten og arbeidstakeren kan fortsette sin virksomhet i Norge, selv om det foreligger brudd på en eller flere punkter i forskriften, noe som ikke er akseptabelt etter Nei til EUs mening.

 

Norsk lønn er mer enn forskriftsregulering

Nei til EU konstaterer at størstedelen av direktivet handler om hva utsending innebærer for arbeidsgiveren og den utsendte. Om en arbeidstaker helt eller delvis vil være underlagt norsk rett, eller hjemlandets rett, må avgjøres med grunnlag i de alminnelige rettsreglene. Høringsdokumentet gir ikke klart svar på hva det betyr hvis det viser seg at en arbeidstaker ikke er utsendt i lovens forstand. Hvilket lands lovgivning regulerer da arbeidstakerens lønn og arbeidsvilkår? Her vises det til internasjonale regler for lovvalg (de såkalte Roma 1-reglene).

 

I høringsnotatet avsnitt 9.3 heter det: «Hvilke lønns- og arbeidsvilkår Norge er forpliktet å gi anvendelse for utsendte arbeidstakere er regulert i utsendingsdirektivet artikkel 3 nr.1. Slike lønns- og arbeidsvilkår er i Norge ikke bare regulert i arbeidsmiljøloven, men også gjennom andre lover, for eksempel ferieloven. Departementet mener derfor at det i forskriften bør fremgå at det kan gis forskrift om hvilke "lønns- og arbeidsvilkår" som skal gjelde for utsendte arbeidstakere.»

 

Nei til EU vil bemerke at lønnsvilkår, og mange arbeidsvilkår for folk som jobber i Norge, fastsettes i tariffavtaler og eventuelt allmenngjøringsordningen – og ikke i forskrift. «Norsk lønn i Norge» i denne faktiske forstanden må også gjelde for utsendte arbeidstakere.

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook