Du er her: Framside / Kunnskapsbank / Schengen / Bakgrunn

Bakgrunn

EU legger bånd på medlemslandenes flyktning- og asylpolitikk gjennom det såkalte Schengen-systemet. 

Schengen fjerner de indre landegrensene, samtidig som de ytre grensene forsterkes. Når en flyktning eller asylsøker kommer til EU, får han eller hun bare én sjanse. Det skal være det første landet en flyktning kommer til som behandler asylsøknaden. Dersom søkeren får avslag i dette landet, vil han eller hun bli stengt ute fra hele EU. I stedet for at vedkommende kan henvende seg til et annet EU-land, har dette ene landet handlet på vegne av hele unionen.

EU har en særlig streng grensekontroll ved de ytre grensene mot Russland, Hviterussland og Ukraina i øst, og Afrika i sør. I havområdene mellom Spania og Marokko har EU etablert et omfattende overvåkingssystem. EU har inngått avtaler med land utenfor unionen om støtte til tiltak for å stanse flyktninger før de når fram til EUs område.

EUs myndighet for grensekontroll, Frontex, er blitt kritisert av en rekke humanitære organisasjoner for å hindre flyktninger fra å kreve vern eller asyl. Når Frontex hindrer flyktninger fra å komme til havn i EU, er det åpenbart at man bryter med forpliktelsene i Flyktningkonvensjonen av 1951 som gir mennesker på flukt rett til å fremsette sine krav og ikke bli returnert til fare. Italienske grensepatruljer i Middelhavet stopper båter med flyktninger fra Afrika før de når italiensk farvann. De sender dem tilbake uten å undersøke om de er reelle flyktninger og før de får anledning til å kreve asyl.

Den europeiske antirasistiske organisasjonen UNITED, som arbeider for flyktningers rettigheter, har dokumentert at mer enn 13 000 mennesker har dødd under forsøk på å komme inn i EU; de har druknet i havet, blitt kvalt i containere eller begått selvmord i et flyktningsenter. -

Personvern?

EU har også etablert et enormt dataregister med navnet SIS (Schengen Information System). En undersøkelse viser at rundt 90 prosent av personene som er lagt inn i registeret er såkalte uønskete utlendinger.

SIS benyttes i forbindelse med kontroll av EUs ytre grenser, men også for etterlysning av personer som ønskes anholdt, vitner og savnete personer, samt gjenstander, identitetspapirer og verdisaker som er stjålet. Dessuten inneholder SIS informasjon om en del personer som myndighetene ønsker å overvåke. I tillegg benyttes Eurodac (Det europeiske fingeravtrykkregisteret) for å hindre at en flyktning søker om asyl i mer enn ett land samt Det europeiske visumregisteret (VIS).            

Databasene er et hjelpemiddel for politimyndighetene, men har også blitt kritisert for å ikke ivareta personvernhensyn. EU arbeider med en videre utvidelse av registrene, SIS II. Det nye systemet har fått hard medfart av en rekke personverninstanser i Europa, både overvåkingsorganene EDPS (European Data Protection Supervisor) og JSA (Schengen Joint Supervisory Authority) er skeptiske til uklare ansvarsforhold og mulig misbruk av opplysninger. Personvernorganisasjonen Statewatch beskriver SIS II som «nok et steg i oppbyggingen av et europeisk overvåkingsamfunn».

Kriminalitet

Norge er assosiert medlem av Schengen (i likhet med EFTA-kollega Island). Schengen er en del av EU-samarbeidet, men England og Irland er unntatt. Romania og Bulgaria omfattes foreløpig heller ikke.

Et annet sterkt voksende problem med Schengen-avtalen, er at den har vanskeliggjort kampen mot organiserte kriminelle bander, særlig fra Øst-Europa. Mens det blir stadig vanskeligere for reelle flyktninger og asylsøkere å finne nødhavn i Europa, gir de åpne grensene innen Schengen-systemet nærmest fritt leide for organiserte kriminelle som opererer over landegrensene. 

"

EUs asylpolitikk tar liv

Europa lukker seg hermetisk inne i seg selv, med et regelverk som nærmest umuliggjør å søke asyl på lovlig vis – og der hundrevis av mennesker dør hvert år i sitt forsøk på å ta seg inn i et Europa som er bevoktet av væpnede grensekontroller og fysiske murer.

Kirsten Kvalø, leder av PRESS, Redd Barna Ungdom, nettblogg 2. desember 2009.

"

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook