Du er her: Framside / Kunnskapsbank / Verden / Det skotske dilemma
alasdair-allen
© Nei til EU / JRS

Alasdair Allan presenterte skotske synspunkter på et brexit-seminar på Blindern 16. februar.

Det skotske dilemma

De skotske myndighetene ønsker uavhengighet i forhold til England, samtidig som de slåss med nebb og klør for å bevare tettest mulige bånd til Brussel og Det indre markedet.

Etter den britiske folkeavstemningen sommeren 2016 har Skottland havnet i en kinkig situasjon. Skottlands minister for EU-saker, Alasdair Allan, frykter britisk isolasjon fra kontinentet etter brexit. Allan representerer Scottish National Party (SNP), et parti som alltid har ønsket skotsk uavhengighet fra Storbritannia.

Nå skotter skottene rundt seg etter mulige løsninger. Skottland vil verne seg mot det de frykter blir virkningene av den «harde» brexiten som Storbritannias statsminister Theresa May har varslet. Allan var på Norgesvisitt i midten av februar, der han la fram de skotske myndighetenes synspunkter på den aktuelle situasjonen.

Edinburgh avfinner seg med at Westminster forhandler med EU, men vil ha et kompromiss som «respekterer skottene» og de 62 % som stemte remain. Skottene fikk sitt eget regionale parlament i 1998, Pàrlamaid na h-Alba. Parlamentet mener at det ikke foreligger noe mandat for å ta Skottland ut av Det indre markedet, fordi samtlige skotske kommuner stemte remain og 58 av 59 skotske representanter i det britiske underhuset gjorde det samme.

Situasjonen i dag kan sammenliknes med den norske konsulatsaken, mener Allan, som har gode kunnskaper om norsk språk, kultur og historie. Striden om et eget norsk konsulatvesen var foranledningen til at unionen med Sverige ble oppløst i 1905. Men sammenligningen halter på flere punkter. I 1905 var det bare en håndfull nordmenn (184 for å være nøyaktig) som ønsket å opprettholde unionen med Sverige. Og selv om Norge fikk en dansk pris til konge, var det en uaktuell problemstilling at Norge igjen skulle bli styrt fra København.

Uavhengighetsdilemma

Et flertall av skottene vil fremdeles ikke ha full løsrivelse fra Storbritannia, selv om uavhengighetspartiet Scottish National Party sitter med den regionale regjeringsmakten i Edinburgh. SNP led nederlag i folkeavstemningen i 2014. 55 prosent av skottene stemte for fortsatt å være del av Det forente kongeriket, mot 45 pst. som ønsket full uavhengighet fra Storbritannia.

SNP har i løpet av sin historie snudd flere ganger i sitt forhold til den europeiske integrasjonsprosessen. På 1960- og 1970-tallet inntok partiet en sterkt kritisk holdning til det daværende EEC, der Storbritannia ble medlem i 1975. I 1980-åra endret SNP holdning og er i dag et av partiene på de britiske øyer som varmt forsvarer EU-medlemskap, om enn med noen kritiske forbehold.

Det var tross alt et betydelig mindretall (38 %) også blant skottene som ønsket seg ut av EU. Til forskjell fra det som var tilfellet i England og Wales, var de sosiale og aldersmessige skillene mellom de som stemte Leave og Remain ikke særlig framtredende.

De skotske fiskeriorganisasjonene er på sin side glade for Leave-resultatet, og snakker om A Golden Opportunity (en gyllen anledning) for fiskeriene etter brexit. Allan medgir at han ikke kjenner noen fiskere som stemte for å bli værende i EU, men poengterer at fiskerne er urolige for hva framtida vil bringe når det gjelder markedsadgangen.

Selvtyre uten suverenitet?

For nordmenn kan det virke ubegripelig at skotter som ønsker uavhengighet fra London, ikke ser det problematiske i å underordne seg Brussel. Uansett hvordan man snur og vender på det, så innebærer full deltakelse i Det indre markedet at man avstår suverenitet på viktige områder.

Man skulle kanskje tro at SNP, nå som Theresa May har varslet at Storbritannia skal ut av Det indre markedet, ville presse på for at Storbritannia velger en EFTA-løsning – eventuelt i håp om at Skottland eller Storbritannia vil binde seg til EØS-pilaren i EFTA. Men Allan sier at EFTA bare er en blant flere mulige løsninger.

For den skotske regjering er fortsatt fullt medlemskap i Det indre markedet prioritet nummer én. I realpolitisk erkjennelse av at utsiktene til dette er små, er Skottland innstilt på å forhandle fram det som de kaller «en differensiert løsning», en løsning hvor Skottland blir værende i Det forente kongeriket men samtidig har forbindelse til EU, formodentlig en EØS-variant. Vinner Skottland ikke fram med et slikt forslag heller, står de tilbake med sitt tredje alternativ: En ny skotsk folkeavstemning om full uavhengighet.

Ny folkeavstemning i bakhånd

SNP holder altså trusselen om en ny folkeavstemning i bakhånd. Etter brexit har det imidlertid ikke, ifølge meningsmålingene, vært noe tydelig oppsving for de som ønsker full skotsk uavhengighet fra det øvrige Storbritannia. Bare et uavhengig Skottland vil kunne søke om EU-medlemskap, og de vil måtte stille seg i kø sammen med andre søkerland. Dette har EU gjort tydelig klart. Samtidig er SNP opptatt av at også i et «fristilt» Skottland må den 154 kilometer lange grensa mot England holdes åpen, slik statsminister Theresa May har forsikret om når det gjelder grensa mellom republikken Irland og de seks nordfylkene som utgjør Nord-Irland. Også i Nord-Irland var det et flertall som stemte for å bli værende i EU (55 prosent).

Omfavnelsen av EU fra skotsk side kan muligens tolkes som en form for taktikk for å svekke båndene til England ytterligere og kanskje tvinge fram fullt skotsk selvstyre på sikt. Men det er ingenting som tyder på at skottene vil få drahjelp fra EU for et sånt prosjekt, spesielt ikke fordi det kunne utløse en serie med nasjonale «bomber» innenfor EU. Et land som Spania vil sette foten ned for alt som kan gi ny ammunisjon til løsrivningskrav fra Catalonia eller Euskadi (Baskerland).

Leder av den britiske regjeringens Skottland-kontor, David Mundell, gjør det for sin del klart at Skottland «ikke under noen omstendigheter» kan fortsette som medlem av EU etter at resten av Det forente kongeriket har forlatt unionen.

sekkepiper
© CC0

Nei til EU

Schweigaards gate 34 B
0191 Oslo

neitileu(at)neitileu.no

  • Telefon: 22 17 90 20




Lik oss på Facebook