LO og Fellesforbundet jubler for et innleieforbud. Det gjør ikke EØS-tilsynet ESA, som har reist åpningssak mot Norge for mulig brudd på vikarbyrådirektivet og EØS-avtalen.
På tampen av 2022 vedtok Stortinget endringer i Arbeidsmiljøloven som skal begrense bruk av innleie og styrke retten til heltidsstillinger.
Bruken av bemanningsforetak som baserer seg på arbeidskraft fra andre land i EØS-området har vært et særlig stort problem i byggebransjen på det sentrale Østlandet. Etter innføringa av EUs vikarbyrådirektiv i Norge i 2012 har problemene bare økt. Økokrim og fagbevegelsen har avdekket en lang rekke tilfeller av skatteunndragelser og utenlandske arbeidere på slavelignende kontrakter med luselønn.
Kommer fagbevegelsen i møte
Regjeringa har ikke akkurat imponert når det gjelder å bruke det såkalte handlingsrommet i EØS-avtalen. Men på arbeidslivsområdet har den forsøkt å ta noen grep. Ett av punktene i Hurdalsplattformen er at regjeringa vil «begrense bemanningsbransjens omfang og rolle». Dette løftet er nå hjemlet i en ny forskrift som trer i kraft 1. april. Forskriftens § 4 sier at «Innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold er ikke tillatt.»
– Siden frislippet av bemanningsbyråer er det blitt et todelt arbeidsliv
Arne Sveen, konserntillitsvalgt og verneombud i AF Gruppen gjennom 16 år, er glad for lovendringa. På nettsida til Fellesforbundet forklarer han hvorfor:
– Siden frislippet av bemanningsbyråer tidlig på 2000-tallet er det blitt et todelt arbeidsliv, der de innleide ikke får ta del i bedriftsdemokratiet. Det skaper et mer klassedelt samfunn, helt på kollisjonskurs med den norske modellen. (…) Nå skjer det systematisk utnyttelse av arbeidskraft, der innleide gjør de tyngste jobbene, for å holde sykefraværet nede. Entreprenørene bruker innleide fra utlandet, de blir syke av å jobbe, og så sendes de tilbake til hjemlandet sitt, til et liv i fattigdom.
EØS-tilsynet ESA krever forklaring
Alle er ikke like glade for innleieforbudet. NHO har vært imot innstramming fra dag én. Tre jurister fra advokatfirmaet Greppe rykket ut i Dagens Næringsliv 5. mars med påstand om at de nye innleiereglene er EØS-stridige og ulovlige etter vikarbyrådirektivet.
Et estisk og et norsk bemanningsbyrå har klaget sin nød til ESA, overvåkingsorganet som påser at EØS-avtalen følges til punkt og prikke. På eget initiativ har ESA åpnet sak mot Norge. EØS-vokterne utber seg en forklaring fra Arbeids- og sosialdepartementet og vil ha svar på 15 konkrete spørsmål.
ESA minner om at forbud mot eller begrensninger for bemanningsbyråer må rettferdiggjøres ut fra allmenne hensyn og interesser, vern av dem som jobber i byråene og sikring av at arbeidsmarkedet fungerer tilfredsstillende. En EØS-stat må legge fram bevis for at tiltakene er nødvendige og forholdsmessige. Gjennom en rad spørsmål ber ESA om konkret dokumentasjon på at bemanningsbyråer har ført til færre heltidsstillinger, mer vikarbruk, større helsefare osv.
Avkrever lojalitetserklæring
EØS-tilsynsorganet spør om norske myndigheter mener at det å begrense eller avvikle bruk av arbeidskraft fra bemanningsbyråer er «et legitimt formål» sett i lys av vikarbyrådirektivets bestemmelser og formål. ESA vil også ha en forklaring på hvorfor helsearbeidere og landbruksarbeidere helt eller delvis er unntatt fra de nye lovbestemmelsene.
Et annet snedig spørsmål er dette: «Hva er det som gjør situasjonen i Norge spesiell nok til å rettferdiggjøre slike restriksjoner, gitt at bruken av innleid arbeidskraft i Norge er lavere enn gjennomsnittet i EU/OECD-landene?»
Til slutt ber ESA om en slags lojalitetserklæring til EØS-avtalens frie flyt av tjenester (artikkel 36): «Mener regjeringen at EØS-avtalen artikkel 36 får anvendelse på utsending av arbeidstakere til Norge fra vikarbyråer etablert i andre EØS-stater, og at de vedtatte tiltakene må vurderes i lys av forenligheten med EØS-avtalen artikkel 36?»
Den opprinnelige svarfristen var 10. mars. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bedt om mer tid og har fått 5. mai som ny frist. Det er uansett grunn til å tro at ESA vil forfølge saken videre, og at det kan komme til en rettslig prøving hvis et bemanningsbyrå anlegger sak.
Et direktiv som har kosta arbeidslivet dyrt
Nei til EU og fagbevegelsen kjempet hardt for et norsk veto mot vikarbyrådiretivet før det skulle opp til behandling våren 2012. LO-sekretariatet, YS-ledelsen og Unio advarte samstemt imot et direktiv som ville gi et A- og B-lag i arbeidslivet. Men Arbeiderpartiet sørget for at det ble vedtatt med hjelp fra Høyre og Fremskrittspartiet. Det hjalp lite med rødgrønne regjeringspartnere og et AUF som også forlangte bruk av reservasjonsretten.
«Ingen norsk regjering kan gi garantier om hvordan direktivets regler skal forstås»
Til grunn for vedtaket lå flertallsinnstillinga fra stortingskomiteen. Den lød: «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger regjeringens juridiske forståelse av vikarbyrådirektivet til grunn. Dette tilsier at norsk arbeidsmiljølovgivning er forenlig med EØS-avtalen og at det ikke vil bli behov for endring av arbeidsmiljølovens bestemmelser om innleie (§ 14-12) på bakgrunn av innføringen av vikarbyrådirektivet.»
Regjeringa ved daværende arbeidsminister Hanne Bjurstrøm forsikret om at den norske arbeidsmiljøloven ville bestå og sa at Norge vil legge fram en erklæring i EØS-komiteen som understreker det norske synet om at vi kan beholde innleiereglene i arbeidsmiljøloven.
Slike ensidige norske erklæringer har ingen praktisk betydning, noe vi har sett ved flere anledninger. «Ingen norsk regjering kan gi garantier om hvordan direktivets regler skal forstås», uttalte Nei til EU den gangen.
Vil regjeringa stå på sitt eller la seg presse til retrett?
Det er disse realitetene vi nå ser utspille seg. Et norsk veto mot direktivet i 2012 ville ha spart samfunnet og fagbevegelsen for et stadig mer ødelagt arbeidsliv. Solberg-regjeringa som tiltrådte i 2013 gjennomførte i sine åtte år en rekke endringer i arbeidsmiljøloven i tråd med EØS-logikken om friest mulig flyt av arbeidskraft, også i form av korttidskontrakter og innleie. Det er noe av dette dagens regjering forsøker å snu.
Ved å begrense innleieforbudet til Østlandsregionen har nok arbeidsministeren og Ap hatt håp om å finne «forståelse» hos ESA. Det kan ha vært ønsketenkning, slik blant andre Nei til EU har advart mot.
Nå gjelder det at regjeringa står på sitt, uansett om saken til slutt havner i EFTA-domstolen. Om nødvendig, må fagbevegelsen minne den om hva som står i plattformen fra Hurdal:
«Regjeringen vil ta kampen for den norske arbeidslivsmodellen gjennom å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, og i de situasjoner der norsk arbeidslovgivning og tariffavtaler blir utfordret, drive aktivt politisk arbeid i EØS-samarbeidet.»
Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.
Artikkelen er oppdatert 13. mars med opplysning om at ESA har innvilget forlenget svarfrist.
Stort bilde i toppen: Mange trosset vinterkulda i januar 2012 for å kreve norsk veto mot vikarbyrådirektivet. (Foto: Nei til EU)
