EØS hindrer fritt valg!

EØS hindrer fritt valg! Meningsmålinger viser at 70 % av folket er imot norsk medlemskap i EU. 35 % foretrekker en handelsavtale framfor EØS-avtalen, 22 % er for EØS-avtalen (Sentio april 2017). Likevel er et flertall av stortingsrepresentantene for begge tilknytninger. For å endre denne udemokratiske ubalansen er det nødvendig å styrke de partiene som representerer folkeflertallet.

Dette leserinnlegget stod på trykk i avisa Hallingdølen 5. september 2017:

Fri flyt
Med EØS-avtalen har Norge blitt mer tilpasset EUs lovverk enn det folket sa nei til i 1972 og 1994. Dette skyldes EUs "Fire friheter": *Fri flyt av personer. *Fri flyt av varer. *Fri flyt av tjenester. *Fri flyt av kapital. Tall fra Kommunenes Sentralforbund viser at 70 % av EØS-direktivene griper inn i den kommunale handlefriheten med regler som har konsekvenser for både næringsliv og befolkning. Med den automatiske og kontinuerlige strømmen av EU-lover inn i norsk lovverk er velgerne fratatt fritt valg på mange områder. EU og EØS bestemmer.

Arbeidsinnvandring
Den frie flyten av arbeidskraft som er innført gjennom EØS stimulerer til sosial dumping og kriminell virksomhet. Lavt lønnsnivå til arbeidsinnvandrere brukes som en brekkstang for å bryte ned det norske avtalesystemet. Derfor må EØS-avtalens krav om fri arbeidsinnvandring erstattes med en kontrollert arbeidsinnvandring som sikrer alle arbeidsfolk når det gjelder lønninger, arbeidstid og andre arbeidsvilkår.

Jernbaneprivatisering
EU vedtok Jernbanepakke IV den 14. desember 2016. Konkurranseutsetting av persontrafikken trer i kraft 24. desember 2017. Stortinget kan bruke reservasjonsretten i EØS for å unngå privatiseringa. Dersom det ikke er flertall i Stortinget vil privatiseringa gjelde for all framtid, så lenge vi er underlagt EØS-avtalen.
Fagforbund både i EU og Norge er sterkt kritiske til kjernepunktene i jernbanepakka fordi den vil svekke den politiske og økonomiske styringa med jernbaneutviklinga. Den hardeste konkurransen vil komme fra utenlandske selskaper. Erfaringer fra land som har privatisert jernbanen er negative, f.eks. i Storbritannia. Resultatet har vært kaos i form av forsinkelser, dårligere sikkerhet og serier av ulykker.

Velferdsprofitører
Det har kommet tre nye anskaffelsesdirektiver fra EU som ble implementert i norsk lov i juni. Nå er helse- og sosialpolitikk inkludert som offentlig anbud. Det betyr at anbudsregimet gjelder for barnehager, barnevern, asylmottak, sykehjem og andre helsetjenester. Partier har gått til valg på å foretrekke ideelle aktører framfor de som vil tjene penger på velferd. NHO service klager til ESA på vegne av velferdsprofitører. EØS-avtalen skaper et demokratisk underskudd i Norge.

Alternativ
For å frigjøre Norge fra å være et lydrike under EU kan EØS-avtalen sies opp med ett års varsel (art. 127). Da vil den tidligere handelsavtalen og WTO-reglene gjelde for handelen mellom Norge og EU-landa, uten at vi må innføre EUs regelverk (art. 120). Hvis det virkelig var slik at vi trenger EØS-avtalen for å få solgt varene våre i EU, skulle en tru at eksporten vår til EU økte sterkt etter at EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.
Men slik er det ikke. I 1994 var eksporten til EU av tradisjonelle varer (utenom olje og gass) på topp med 75 prosent av all norsk eksport. Da hadde vi hatt frihandelsavtalen med EU fra 1973 som ga oss tollfrihet på eksport av industrivarer til EU. Nå er andelen nede på 60-61 prosent. (Utenrikshandel med varer, 2015, SSB).
EØS-tilhengeren Hallvard Bakke, tidligere statsråd for Ap, skrev i en artikkel i Dagsavisen 20.11.2003:
"Betydningen av EØS-avtalen er meget sterkt overdrevet. At vi uten denne avtalen ville "spille hasard med norske arbeidsplasser", slik det har vært hevdet, har intet grunnlag i den virkelige verden. Mange tror at EØS er avgjørende for markedsadgangen til EU. Dette er ikke riktig. Ved bortfall av EØS ville den tidligere handelsavtalen med EU tre i kraft i samsvar med bestemmelsene i § 120 i avtalen. Norge ville kunne selge sine varer uten toll og andre handelshindringer akkurat som før".

Felles standarder
Vi får av og til høre at vi må være med i EØS for å få de samme tekniske stardardene som EU-land har. Men arbeidet med å etablere felles standarder foregår i felleseuropeiske standardiseringsorgan som CEN, CENELEC og ETSI. Norge er med i alle slike organ på lik linje med EU-landa, uavhengig av EØS.

Underkastelse under EU-lover
EØS-avtalen krever at enhver norsk lov må vike hvis den er i strid med EUs regelverk. Noe slikt krever ikke EU av noen andre land enn Norge, Island og Liechtenstein. Det er denne underkastelsen under EU-lover som ligger til grunn for EØS-motstanden i Norge. Hva kan underkastelsen forsvares med hvis EØS ikke trengs for å få solgt varene våre i EU?

Det er tre partier med mandatsjanser som vil arbeide mot EU-tilpasninga og for oppsigelse av EØS-avtalen. Det er Rødt, SV og Senterpartiet. Godt valg!

Marianne Nyland, 2. kandidat Buskerud Rødt
Arne Nævra, 1. kandidat Buskerud SV
Per Olaf Lundteigen, 1. kandidat Buskerud Senterparti
Carl-Fredrik Hansen, fylkesleder Buskerud Nei til EU

reLATERT

Se alle arrangementer

Ny omdreining i EØS-debatten

12. des. 2018

Landsmøtet i november vedtok to viktige ting om EØS. Flertallet ønsket ikke EØS-standpunktet inn i formålsparagrafen. Samtidig ble arbeidsplanen vedtatt med mål om at EØS-avtalen skal være sagt opp innen utgangen av neste stortingsperiode.

Standpunkt 1-2019

12. des. 2018

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om at debatten om EØS-avtalen har tatt en ny vending etter vedtaket i Fellesforbundets største avdeling, og kravet om ny EØS-utredning fra SV.

Møte om Jernbanepakke 4 og privatisering av Nordlandsbanen i Mosjøen

10. des. 2018

Nordland Nei til EU i samarbeid med Vefsn Nei til EU avholdt møte om Jernbanepakke 4 og privatisering av Nordlandsbanen i Mosjøen, onsdag 5. desember på Kulturverkstedet.

Ja til mer kunnskap om Norges handelsmuligheter

09. des. 2018

Nei til EU støtter alle forslag i Stortinget om å igangsette en offentlig utredning av alternativer til EØS-avtalen. Det vil være uansvarlig av et parti, uavhengig av syn på EØS-avtalen, å ikke si ja til mer kunnskap om Norges handelsmuligheter.

Fra «myndighet» til Arbeidslivsbyrå

06. des. 2018

Den europeiske arbeidsmyndigheten ELA skal hete Arbeids(livs)byrå, mener Ministerrådet. Det rører lite ved innholdet og oppgavene til det planlagte EU-organet, og forkortelsen blir den samme.

Vil utrede alternativer til EØS-avtalen

06. des. 2018

Kathrine Kleveland og Nei til EU støtter SVs representantforslag om å utrede alternativer til EØS-avtalen.

Japansk storavis på besøk hos Nei til EU

05. des. 2018

Visst er Kathrine Kleveland en populær leder av Nei til EU, men det er ikke hver dag hun blir intervjuet av en av verdens aller største aviser.

Møtte KrF om jernbanepakke 4

05. des. 2018

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland og nestleder Olaf Gjedrem møtte stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan og rådgiver Geir Arne Servan fra KrF på Stortinget på fredag.

Markerte Islands suverenitet mot ACER

04. des. 2018

1. desember var det 100 års jubileum for Islands suverenitet. Blant markeringene var et møte i Reykjavik mot å godta EUs tredje energipakke og ACER.

Spørsmål og svar om jernbanepakke IV

01. des. 2018

Finn raskt svar på det du lurer på når det gjelder jernbanepakke IV.

Dale trenger en sikkerhetssjekk

30. nov. 2018

Samferdselsministerens svar til meg i Østlands-Posten 24. november er en bekreftelse på det han selv skriver: Det lønner seg å undersøke saken før man uttaler seg.

Fisken er vår!

28. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Nei til EU mener at det er på høy tid at retten til de marine ressurser grunnlovsfestes, som en eiendomsrett for det norske folk i fellesskap.