Alver Nei til EU på offensiven

Tusen takk til dei partia som stilte og som utgjorde eit aktivt panel, skriv Toril Mongstad i Alver Nei til EU.

Alver Nei til EU inviterte til folkemøte 26. august.

Temaet var EU og EØS-avtala sin innverknad på lokaldemokrati og folkestyre, høgst aktuelt no nett før valet den 9. september. Morten Harper, jurist og utgreiingsleiar i Nei til EU, innleia om temaet. Han var innom Hjelmengutvalet sin rapport, og det nye Meldepliktdirektivet (som rett nok er lagt på vent grunna motstand internt i EU). Han snakka og om Telemarksmodellen (Skiensmodellen, Oslomodellen), modellar for tiltak mot sosial dumping, og som fleire kommunar har innført.

Alver Nei til EU hadde invitert listetoppar frå dei 11 partia i Alver kommune til å delta i ein paneldebatt om temaet, 8 av desse takka ja og stilte opp. Høgre, FrP og FNB (bompengepartiet), valde å ikkje stilla opp, det var beklageleg. Særs spente var me på Høgre, som ønskjer landet vårt inn i EU. Kva ville dei meina om overnasjonal styring, også på kommunenivå, frå Brussel? Det fekk me ikkje svar på.

Men – tusen takk til dei partia som stilte og som utgjorde eit aktivt panel, og som både uttalte seg og svarte på spørsmål frå dei frammøtte.

Dei fleste kandidatane var samde om at overstyring av lokaldemokratiet ikkje er ønskjeleg. Morten Harper viste til at om lag halvparten av sakene som vert handsama kommunalt, tar på ein eller annan måte, omsyn til EØS-avtala /EU sine lover. Dei partia som er for EØS-avtala, likar heller ikkje dette, men ser fordelane med avtala som større enn ulempene. Nokre av kandidatane tenkjer at me som nasjon, kan velja å godta eller å setja grenser. Andre meinte at tvilssaker bør utgreiast av juristar, slik at vedtaka er i samsvar med gjeldande regelverk.

Mange tenkjer at EØS-avtala er naudsynleg ut frå omsynet til handel, og at me utan denne, ville ha vanskar med å få avsetnad på varene våre.

Som arrangørar minna me om at berre tre land i heile verda, har ein så omfattande og politisk overstyrande avtale som EØS-avtala er. Resten av verda handlar med EU etter normale, likeverdige handelsavtalar. Slik handlar også me med landa utanfor EU, utan at dei krev å påverka politisk styring i landet vårt. Når det gjeld tiltak mot sosial dumping, viste politikarane til at mange av desse retningslinene alt er på plass i kommunane. Dei slo også fast at det var særs viktig å ha ryddige arbeids- og tilsetjingstilhøve, og at dette er noko dei vil halda fram med å få på plass i Alver kommune. Vilje til å både støtta lokalt næringsliv, og å kjøpa produkta deira, var det og semje om. På spørsmål frå ordstyrar om korleis dei ville handtera innblanding frå ESA (EFTA sitt overvakingsorgan), vart dei meir usikre, og ville handtera enkeltsaker når desse eventuelt dukka opp.

Dei frammøtte deltok i debatten både med spørsmål og kommentarar. Me som arrangørar var godt nøgde med møtet, og gode attendemeldingar frå både listekandidatane og publikum oppmuntrar oss til å arrangera fleire folkemøte framover.

reLATERT

Se alle arrangementer

- Stortinget kan ikke vedta EUs fjerde jernbanepakke med alminnelig flertall

26. jan. 2021

Høyesterett har fått spørsmål fra Stortinget om EUs fjerde jernbanepakke kan vedtas med alminnelig flertall, slik regjeringen har foreslått, i forhold til Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Nei til EU har nå sendt innlegg til Høyesterett om spørsmålet.

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?