Alver Nei til EU på offensiven

Tusen takk til dei partia som stilte og som utgjorde eit aktivt panel, skriv Toril Mongstad i Alver Nei til EU.

Alver Nei til EU inviterte til folkemøte 26. august.

Temaet var EU og EØS-avtala sin innverknad på lokaldemokrati og folkestyre, høgst aktuelt no nett før valet den 9. september. Morten Harper, jurist og utgreiingsleiar i Nei til EU, innleia om temaet. Han var innom Hjelmengutvalet sin rapport, og det nye Meldepliktdirektivet (som rett nok er lagt på vent grunna motstand internt i EU). Han snakka og om Telemarksmodellen (Skiensmodellen, Oslomodellen), modellar for tiltak mot sosial dumping, og som fleire kommunar har innført.

Alver Nei til EU hadde invitert listetoppar frå dei 11 partia i Alver kommune til å delta i ein paneldebatt om temaet, 8 av desse takka ja og stilte opp. Høgre, FrP og FNB (bompengepartiet), valde å ikkje stilla opp, det var beklageleg. Særs spente var me på Høgre, som ønskjer landet vårt inn i EU. Kva ville dei meina om overnasjonal styring, også på kommunenivå, frå Brussel? Det fekk me ikkje svar på.

Men – tusen takk til dei partia som stilte og som utgjorde eit aktivt panel, og som både uttalte seg og svarte på spørsmål frå dei frammøtte.

Dei fleste kandidatane var samde om at overstyring av lokaldemokratiet ikkje er ønskjeleg. Morten Harper viste til at om lag halvparten av sakene som vert handsama kommunalt, tar på ein eller annan måte, omsyn til EØS-avtala /EU sine lover. Dei partia som er for EØS-avtala, likar heller ikkje dette, men ser fordelane med avtala som større enn ulempene. Nokre av kandidatane tenkjer at me som nasjon, kan velja å godta eller å setja grenser. Andre meinte at tvilssaker bør utgreiast av juristar, slik at vedtaka er i samsvar med gjeldande regelverk.

Mange tenkjer at EØS-avtala er naudsynleg ut frå omsynet til handel, og at me utan denne, ville ha vanskar med å få avsetnad på varene våre.

Som arrangørar minna me om at berre tre land i heile verda, har ein så omfattande og politisk overstyrande avtale som EØS-avtala er. Resten av verda handlar med EU etter normale, likeverdige handelsavtalar. Slik handlar også me med landa utanfor EU, utan at dei krev å påverka politisk styring i landet vårt. Når det gjeld tiltak mot sosial dumping, viste politikarane til at mange av desse retningslinene alt er på plass i kommunane. Dei slo også fast at det var særs viktig å ha ryddige arbeids- og tilsetjingstilhøve, og at dette er noko dei vil halda fram med å få på plass i Alver kommune. Vilje til å både støtta lokalt næringsliv, og å kjøpa produkta deira, var det og semje om. På spørsmål frå ordstyrar om korleis dei ville handtera innblanding frå ESA (EFTA sitt overvakingsorgan), vart dei meir usikre, og ville handtera enkeltsaker når desse eventuelt dukka opp.

Dei frammøtte deltok i debatten både med spørsmål og kommentarar. Me som arrangørar var godt nøgde med møtet, og gode attendemeldingar frå både listekandidatane og publikum oppmuntrar oss til å arrangera fleire folkemøte framover.

reLATERT

Se alle arrangementer

Veksten i EØS-midlene – fra kompromiss til kontinuitet

26. okt. 2020

EØS-midlene Norge betaler har økt kraftig, men gir EØS-midlene Norge innflytelse på mottakerland i Sentral- og Øst-Europa? Det undersøker Jens Wroldsen Haugdal i en ny masteroppgave, som fikk fjorårets Dag Seierstad-stipend.

Mer eller mindre inngripende

23. okt. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» myndighetsoverføring i EØS-saker, med utgangspunkt i EUs fjerde jernbanepakke. Det kan få stor betydning for nasjonal suverenitet, Grunnlovens mindretallsvern og EØS-avtalen.

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.

Regjeringens jernbaneforslag undergraver EØS-avtalens dobbeltspor

20. okt. 2020

Regjeringen sier den vil slå ring om EØS-avtalen, samtidig som den aktivt underminerer de spesielle mekanismene som EØS-avtalen hviler på.

Vett 3 2020: Skal EU styre strømmen?

14. okt. 2020

EUs energipakke 4, ACER og kraftkontroll.

Gi EUs fjerde jernbanepakke stoppsignal

08. okt. 2020

Stortinget kan i høst frasi seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida når det blant annet gjelder anbud og sikkerhet. EUs fjerde jernbanepakke får store konsekvenser om den vedtas. Det må forhindres.

ESA bringer norsk helselovgivning inn for EFTA-domstolen

07. okt. 2020

Skal hver enkelt på egen hånd bestille dyr behandling i andre EU-land uten forhåndsgodkjennelse av det norske helsevesenet? Og kreve at det meste dekkes av vårt helsevesen?

Standpunkt 3-2020

02. okt. 2020

I dette nummeret kan du lese at et stort flertall ikke tror EUs fjerde jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane,

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.