Lørdag 22.oktober kl 12.00 Møtet blir holdt i LO-senteret i Kristiansund i Langveien 19,
Til medlemmene i Møre og Romsdal Nei til EU
Nytt fra Fylkesstyret og
På fylkesårsmøtet 19 mars i år ble det gjort dette vedtaket:
Regnskap 2021-2022 - v/kasserer
Regnskapet var ikke ferdigstilt grunnet pålegg om bystyrerepresentasjon for fylkeslederen og andre praktiske problem. Dette innebærer ikke noen dramatikk, siden økonomien er bedre enn noen gang med over en halv million på bok, slik det ofte blir når aktiviteten er lav.
Vedtak: Regnskapet legges fram for ekstraordinært årsmøte når det er ferdigstilt og revidert.
Ekstraordinært årsmøte er nå fastsatt til lørdag 22.oktober kl 12.00
Møtet blir holdt i LO-senteret i Kristiansund i Langveien 19, og hovedsaken er framlegging av regnskapet ved tidligere leder Lars Dahle og revisor Stein Kristiansen.
Saker: 1. Godkjenning av innkalling
2. Valg av møteleder og referent
3. Godkjenning av referat fra ordinært årsmøte i mars
4. Presentasjon og godkjenning av utsatt regnskap fra 2021
5. Fastsetting av honorarsatser
6. Referatsaker fra fylkesstyret
Alle medlemmer kan møte og har stemmerett, men fylkesstyret forstår at det kanskje blir begrenset oppmøte denne gangen. Derfor kommer det her litt informasjon om hva fylkesstyret driver med for tiden:
Fylkesstyret ble betydelig forynget på det forrige årsmøtet og består nå av disse:
Leder: Jan David Anti Nestleder: Thove Marie Langness Kasserer: Ståle Melby
Sekretær: Johannes Bae Styremedlemmer: Sidsel Holm Frøseth, Rolf Arne Hamre, Svein E. Steinshamn, Line Skår og Marianne Bolme.
Vi har behov for flere kontaktpersoner rundt i kommunene, og ser at det er mange som melder seg inn, blant annet som reaksjon på strømprisene og mangelen på nasjonal styring med dem. Det er bare å ta kontakt om du ønsker å engasjere deg og kanskje organisere en gruppe i kommunen din. Send gjerne en e-post til sekretæren som har
johs.bae@flatset.no og tlf 91166557 eller leder på jandavidanti@gmail.com
Fylkesstyret mener at det er et tidsskille nå når vi ser at også kontrollen med strømpriser og distribusjonen av den glipper for Norge.
Det gjør at vi på det kommende landsmøtet vil foreslå en omlegging av Nei til EU til å arbeide målrettet for å få en folkeavstemning om EØS -avtalen. Vi har tapt alle kampene mot EU-direktivene, og da er konklusjonen at vi må får sagt opp EØS-avtalen og erstattet den med handelsavtalen som kan oppdateres, men uten alle disse uheldige direktivene.
Noe av dette tankegodset ser du i innlegget fylkesstyret hadde på trykk i aviser nylig.
Tid for ny EU-kamp
25. september er det 50 år siden det norske folket sa nei til EU første gang. Noen av oss husker slagordene som sikret nei-seieren den gang. «Nei til EEC og dyrtid», «Nei til salg av Norge» og vi vil styre landet sjøl. Dessverre er det slik at vi i disse dager ser resultatet av at hverken folkeavstemningen i 1972 eller 1994 er blir respektert, når kontrollen med strømmen vår er tapt.
Det var knallharde fronter i 1972, og for nei-sida føltes det som det var folket mot makta. Med unntak av Dagbladet var media massivt for medlemskap i EF, som det het, og det ble spådd katastrofe for næringslivet om vi ble stående utenfor. Det er til forveksling likt med dagens situasjon i forhold til EØS og med argumentasjonen da det ble ny avstemning i 1994.
Media er ensidige
I disse dager kappes media om å framstille det som nærmest en naturlov at vi skal betale flere kroner pr kWh for strømmen som det koster 12 øre i snitt å produsere. Da industriaksjonen og Nei til EU mandag 19. september fylte området foran Stortinget med krav om makspris på 35 -50 øre, og hele spekteret av fagbevegelsen representert, ble det knapt nok nevnt i media. Og media inklusive NRK prøver til og med å få folk til å tro at det er en solidaritetshandling å importere europeiske strømpriser til Norge på grunn av en eksport som er en dråpe av den europeiske strømmangelen. Mens folk opplever dyrtid på grunn av krigen i Ukraina, stiller media heller ikke spørsmål om det, da det på toppen av alt skal være nødvendig med renteøkninger. Vi vet hvem som eier media, og det er tydelig at det er ensretting og EU tilpasning som er på agendaen. At NRK er så lite balansert, er jo mest av alt skuffende.
Vi må ta EØS-kampen nå
Når Norge nå åpenbart har gitt bort kontrollen med landets strømforsyning og prissettingen av den, ser vi tydelig hvor uheldig EØS har slått ut for Norge. For fylkesstyret her i fylket står det klart at det må reises en kamp mot EØS og et krav om at folk må få stemme over EØS-avtalen og alt dens vesen så snart som mulig. Det betyr at nei-sida må samle kreftene igjen og ta opp kampen mot det EU-like samfunnet.
Mangler respekt for folket
Da trenger vi alle, også folk som har stemt Arbeiderpartiet, men egentlig er imot markedsliberalismen der både kapital, arbeidsfolk og nå strømmen vår skal flyte fritt. En av grunnene til det er at Arbeiderpartiet i alle år har holdt seg med en ledelse som er mer lojale mot EU-direktiv enn mot folket, og har det samme tankegodset som Høyre. Det finnes ingen respekt fra Bygdøygjengen som AP-lederne rekrutteres fra for hva partimedlemmer måtte mene. Ikke engang de 100 AP-ordførernes opprør mot Acer og mot å legge Norge inn under EUs energipolitikk, gjorde inntrykk på ledelsen i AP.
I disse dager ser vi det tydelig når arkitekten bak EØS- avtalen, Jonas Gahr Støre, opplever at han har laget ris til egen bak. Ikke engang arvesølvet vårt, de store kraftressursene, er altså unntatt fra de frie markedskreftene med det resultatet vi i dag ser på strømprisen til hjørnesteinsbedrifter og private. At det kan være noe galt med EØS-avtalen eller Acer, innrømmer han ikke.
Sp er i skvis
Det paradoksale ved dette er at Sp som er pålitelige EU-motstandere er inne i denne regjeringen, og får skylden når alt nå synes å rakne samtidig på alle områder. Siden de åpenbart har helt andre løsninger enn Ap, overlates alle problem til kommisjoner som skal utrede sakene. Slik framstår regjeringen totalt handlingslammet, og det virker som partiene som hadde løsning på alt før valget ikke lenger har en politikk.
Nei til EU mener at alle land har ansvar for å sørge for kraftforsyningen til sitt eget folk. Normalt har Norge et overskudd av kraft, som vi selvsagt kan eksportere, men vi har ikke noe moralsk ansvar for å avhjelpe EU-landenes skakkjørte energiforsyning med å tømme magasinene våre. Det monner heller ikke, og er bare en dråpe i den havarerte energipolitikken deres. En sårbar energipolitikk basert på forsyninger fra europeiske land som er i krig.
Kloden brenner og druknes
Mens hetebølger og skogbranner herjer i EU-landene er vannstanden på et kritisk nivå i elver og innsjøer i mange land i EU. Andre steder drukner folk i voldsomme regnskyll. I Norge opplever vi strømkrise i Sør-Norge, mens Vestlandet og Midt-Norge regner bort og jordbruk blir uforutsigbart. Til og med miljøvernminister Espen Barth Eide innrømmet nylig at klimaendringene synes å slå inn tidligere enn varslet. Da er det ille nok at gasseksporten vår går på høygir for å «hjelpe» EU-land. Det er virkelig en kortsiktig hjelp, men bidrar jo bare til å forverre klimaet.
Bli med i kampen
Vi oppfordrer folk til å bli med kampen mot EØS og arbeiderpartiets grasrot til å ta et opprør mot markedsliberalismen i partiet, og innse at vi må styre landet vårt selv. Si nei til direktørveldet som styrer helseforetakene og andre viktige sektorer, og sørg for at Norge beholder kontroll med vannkrafta og selvråderetten. For oss alle gjelder det at først og fremst må vi motarbeide klimaendringene og forberede oss på dem med å sikre selvforsyning og beredskap. Legg bort grådigheten og styr landet til beste for vanlig folk. Nå er det ikke EUs ideologi om fri flyt av varer og arbeidskraft som er framtida. Det er det som er problemet. Det er på tide å la folk si hva de mener om EØS-avtalen, som kan erstattes med den frihandelsavtalen vi har.
Det var altså innlegget som sto på trykk.
Som en konsekvens av dette tankegodset, og en situasjon der Nei til EU er helt fraværende i media, på tross av at det er vi som har størst samlet kunnskap om EU og EØS, vil fylkesstyret fremme forslag om å både bytte navn og legge om arbeidsformen. Det er vel tydelig at vi blir sensurert bort av media, men fylkesstyret mener vi også bør ta tak i hvordan vi jobber.
Det som kommer her er ikke helt gjennomdiskutert i fylkesstyret, men vil med noen endringer bli fremmet på landsmøtet som er fra 11. til 13. november.
Forslag fra fylkesstyret i Møre og Romsdal Nei til EU til landsmøtet i Nei til EU 2022
Sammendrag av våre forslag og synspunkter.
Fylkeslaget mener det er et tidsskille som må påvirke organisasjonen når det blir demonstrert for hele Norges befolkning at vi til og med har mistet kontrollen over strømmen vår, både på distribusjonssiden og på prisfastsettingen. Etter flere tiår med kamp mot uheldige EU-direktiv uten å oppnå et eneste veto, er det nødvendig å innse at EØS-avtalen må sies opp, om vi skal forsvare folkets nei til EU i 72 og 94
Fylkeslaget ønsker at organisasjonen fokuserer på full kamp for å si opp EØS-avtalen. For å oppnå dette innrettes organisasjonens arbeid på å reise en opinion for folkeavstemning om EØS-avtalen. Organisasjonen må bli en kamporganisasjonen mot EØS-avtalen, slik som allerede vedtatt på landsmøtet i 2013.
For å oppnå dette foreslås følgende, som innarbeides i arbeidsplanen og vedtektene i framlagte forslag fra oss til henholdsvis Arbeidsplan og Vedtekter:
- Nei til EU skifter navn slik at organisasjonsnavnet forklarer målsettingen vår, som jo Nei til EU ikke gjør for store deler av befolkningen.
Vi foreslår Nei til salg av Norge, men mener andre gode navn er: Nei til EØS og EU, Norge ut av EØS, Folkebevegelsen mot EØS-avtalen, Ut av EØS, Nei til EØS eller lignende. Det viktigste er at vi får fram at vi nå krever en folkeavstemning om EØS-avtalen. Slik kunne navnet helst vært Folkebevegelsen for folkeavstemning om EØS-avtalen.
- Organisasjonen prioriterer arbeider for en folkeavstemning om EØS-avtalen, der alternativene er å beholde den eller si den opp, og la den erstattes av handelsavtalen som fremdeles gjelder og kan utvides.
- Vi endrer mediearbeidet ved å fokusere på nye kommunikasjonsformer som når ut også til yngre velgere, og samarbeider med andre organisasjoner om å bryte høyresidas dominans på dette området.
- Vi går bort fra leder i fulltidsansettelse, til fordel for å tilsette talsperson(er) som har bakgrunn fra og status i media. Dette åpner for at vi kan ha en styreleder som er profilert i politisk verv eller i næringslivet.
- Vi søker allianser med folkelige grasrotbevegelser og tilbyr dem hjelp og kunnskapsbasert støtte.
- Vi tilbyr politiske parti både sentralt og på lokalt plan informasjon, kursing og dialog om utviklingen i EU og innvirkningen på Norge.
- Vi forenkler arbeidsplanen til å omfatte det som er overkommelig.
Begrunnelse:
Slik fylkesstyret oppfatter dagens politiske situasjon i Norge beskrives den kort av:
- At selv om Norge ikke er medlemmer av EU, foregår det en omfattende og stadig mer omseggripende tilpasning av norsk samfunnsliv, særlig innen arbeidslivet og i energisektoren. Dette er basert på stilltiende aksept og innarbeiding i norsk lovverk av EU-direktiver. Det endrer norsk samfunnsliv bit for bit, og i mange sammenhenger med negative konsekvenser for innbyggerne, næringslivet og landets konkurransesituasjon på kort og lang sikt.
EØS-avtalens og dens markedsliberale prinsipper får også innpass på tradisjonelle offentlige ansvarsområder. Direktiver fra EØS innarbeides i lovverket uten kritikk og oftest uten grundig politisk behandling. Landets politiske styringsredskaper for egen utvikling er fra før av bygget ned gjennom avtalen og erstattet med udemokratisk «byråkratstyring» påført oss utenfra og av vårt eget byråkrati. Ofte gjennom manglende politisk bevissthet om utviklingen og manglende motstand for å motvirke denne utviklingen. Det er grunnlag for å referere det gamle utsagnet om at «vi vant i -94, men har tapt hver dag siden». - Motstanden mot EU slik som vi kjenner den fra grasrota er ikke til å kjenne igjen i holdningene til hvordan vi forholder oss til EØS sin gjennomføring av EU sin politikk. Bevissthet og aktivitet i form av kunnskapsbasert aktiv motstand mot en slik utvikling er fragmentert og oppstykket, og finnes knapt utenom deler av fagbevegelsen. Den ledende rolle vår organisasjon spilte i siste EU-kamp på nei-siden har vi ikke lengre i den aktuelle politiske situasjon og virkelighet vi lever i nå. Organisasjonen vår når ikke fram i media, og har ikke noen særlig aktiv rolle der slik det er nå. Dette kan skyldes at organisasjonen selv ikke er dyktig nok til å profilere og markedsføre seg selv og/eller at organisasjonen mer eller mindre bevisst utelates av mediene. Ofte selv i aktuelle spørsmål/debatter som gjelder samfunnsutviklingen generelt og EU/EØS- tilpasningen spesielt, der vår organisasjon har mest oppdatert kunnskap.
- På denne bakgrunn trenger vi en mer proaktiv organisasjon/ kommunikasjonsstrategi der vi kan profilere oss med våre synspunkter og delta i samfunnsdiskursen på en langt mer aktiv, involverende og aggressiv måte enn vi gjør i dagens mediesamfunn.
- Fylkesstyret i Møre og Romsdal vil derfor levere en bekymringsmelding med disse forslag til vedtak som kan være med å tilpasse vår aktivitet og vår kommunikasjon med omverdenen. Slik kan det bringe oss på offensiven i forhold til dagens svært påtrengende politiske utfordringer.
Det gjelder særlig for å ivareta ansvaret for et anstendig arbeidsliv. Dessuten å motvirke utviklingen innen energisektoren der det har blitt gjennomført politiske endringer i lovverket, slik at organisering av denne sektoren medfører muligheter for markedstilpasning, privatisering, spekulasjonsøkonomi og manglende muligheter for politisk styring av vårt eget «arvesølv».
Endringene i rammevilkår for energisektoren som er gjennomførte kan synes irreversible innenfor EØS og er til stor skade for forbrukerne og store deler av norsk næringsliv. - Målet for vår organisatoriske virksomhet må være å tilføre samfunnsdebatten kunnskapsbasert og saklig informasjon om alternativer til dagens EØS-avtale og handlingsrommet innenfor dagens avtale og medvirke til å få til en folkeavstemning om landets EØS-tilknytning.
Vi hører gjerne di mening om dette, så ta gjerne kontakt om du støtter forslagene eller er i mot.
Beste hilsen
Fylkesstyret i Møre og Romsdal Nei til EU