Skal EU bestemme over norsk jernbane?

EUs jernbanepakke IV vil bety en ny bølge av konkurranseutsetting og privatisering av jernbanedrift i EU. Samtidig blir det fri etablering av jernbaneselskap på tvers av alle grenser, mens all drift og vedlikehold skal legges ut på anbud. Stortinget har ennå ikke vedtatt å ta jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, men regjeringa har allerede lagt ut de ni første strekningene på anbud.

Skal EU bestemme over norsk jernbane?

EU har i tur og orden vedtatt fire såkalte jernbanepakker som krever at det skal være konkurranse om all jernbanedrift. Det angår også oss i Norge fordi EU har forutsatt at alle jernbanepakkene skal inn i EØS-avtalen.

Den første jernbanepakka ble vedtatt allerede i 1996. Den slo fast at ansvaret for togtrafikk og infrastruktur (skinner, stasjoner, kjøreledning osv.) måtte legges til to skarpt atskilte selskap. 
I Norge skjedde det i 1998. Da fikk Jernbaneverket ansvar for infrastrukturen og ble skilt fra NSB. NSB ble i 2002 gjort om til et statlig aksjeselskap. I 2016 ble Jernbaneverket lagt ned, og heter i dag BaneNor.

Etter hvert er NSB splitta i stadig flere biter, noen store og noen små. Vi må lære oss forskjellen på BaneNor som skal sørge for at det går tog, CargoNet som tar seg av godstrafikken, Mantena som skal drive vedlikehold på all infrastruktur, BaneService som er entreprenørselskapet og en mengde andre småselskaper – mens eiendommene forvaltes av ROM Eiendom. Denne oppsplittingen av ansvaret for drift og infrastruktur er kritisert fra mange hold. Hvem har ansvaret hvis noe er i veien?

Slik er erfaringene også i EU-land. Kostnadene og kvaliteten ved drift av tog avhenger av kvaliteten og vedlikeholdet av spor, kjøreledninger og annet teknisk utstyr – og omvendt. «Slitasje på hjul og skinner» må ses i sammenheng, og vedlikeholdet må styres av denne sammenhengen. Dette kompliseres ved oppsplitting av virksomheten.

Jernbanepakke II ble vedtatt i 2007 og gjennomførte full konkurranse av all godstrafikk som krysser grenser. Det tilsvarende vedtaket om persontrafikken kom med jernbanepakke III i 2009. I 2018 ble så all persontrafikk krevd lagt ut på full anbudskonkurranse av jernbanepakke IV.

EUs jernbanepakke IV vil bety en ny bølge av konkurranseutsetting og privatisering av jernbanedrift i EU. Samtidig blir det fri etablering av jernbaneselskap på tvers av alle grenser, mens all drift og vedlikehold skal legges ut på anbud.

Stortinget har ennå ikke vedtatt å ta jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, men regjeringa har allerede lagt ut de ni første strekningene på anbud.

Hvis dagens regjering undertegner anbudskontrakter med åtte–ti års varighet, er en ny regjering ikke bundet til å føre kontraktene videre når de utløper. Men hvis Stortinget i løpet av høsten 2018 tar jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, er vi forpliktet til å fortsette anbudskampen om drift av jernbane, så lenge EØS består.

Konkurranseutsetting og privatisering skulle i teorien gjøre det både billigere og sikrere å reise med tog. Det er det få tegn til. Når linjer konkurranseutsettes, og offentlige selskap privatiseres, er det en felles erfaring over hele Europa at prisene øker, forsinkelsene blir flere, sikkerheten svekkes, og lønninger og arbeidsvilkår blir presset.

Over hele Europa ser en at en stadig større del av godstransporten foregår på vei og ikke på bane. Det er mange grunner til at det skjer. En viktig grunn er at på veiene er konkurransen om transportoppdrag så beinhard, at mange trailersjåfører presses til slavevilkår både på betaling og arbeidsvilkår.

ETF, det europeiske forbundet for transportarbeidere, avviser kjernepunktene i jernbanepakka, både frislippet av konkurranse og kravet om å skille ansvaret for drift og infrastruktur. Her i Norge har de to organisasjonene til de ansatte i jernbanen sagt et klart nei til jernbanepakke IV. Det gjelder både Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannforbund, og de har full støtte fra LO.

Vidar Schei, LO Fredrikstad
Edvard Mogstad, Fredrikstad og Hvaler Nei til EU

reLATERT

Se alle arrangementer

ELAstikk eller tvangstrøye for arbeidslivet?

16. feb. 2019

Europabevegelsen og Fredrik Mellem omfavner kritikkløst ethvert initiativ som har EU-stempel. Det bør ikke overraske noen.

Striden om Kielferja

15. feb. 2019

Hva skjedde med sjøfolka på Kielferja som skulle flagges ut?

AP skjerper språkbruken

14. feb. 2019

Er det EØS som bekymrer Støre – eller er det oppslutningen om EØS som bekymrer?

Et Arbeidslivsbyrå for enda mer «fri flyt»

08. feb. 2019

Arbeidslivsbyrået ELA, som EU vil ha på beina snarest mulig i 2019, har til overordnet formål å gjøre den europeiske arbeidskrafta enda mer «mobil» enn den allerede er i dag.

Et tannløst ELA?

07. feb. 2019

LO-kongressen krevde forrang for norsk lovgivning på arbeidslivets område og norske tariffavtaler. EUs arbeidslivbyrå ELA er et sentralt ledd i det helt motsatte, at landenes sjølråderett på dette området oppheves. Om ELA feller noen myndighetstenner nå, så er det for å gi plass for nye, kvassere og sterkere tenner i neste omgang.

Trondheimskonferansen vil enstemmig ut av EØS

29. jan. 2019

Trondheimsresolusjonen som ble vedtatt enstemmig på Trondheimskonferansen har et kapittel som konkluderer med ut av EØS.

– Regjeringen vil la EU ta kontroll over norsk jernbane

29. jan. 2019

Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, holdt innlegg mot tilslutning til EUs jernbanepakke på Trondheimskonferansen 2019.

EØS og jernbane på Trondheimskonferansen

25. jan. 2019

I dag starter den store Trondheimskonferansen 2019. Nei til EU deltar med eget formøte og gjennom konferansen for å sette fokus på EØS og jernbanepakken!

NHO-kamporganisasjon for EØS-avtalen

15. jan. 2019

NHO sine direktører rundt om i Norge har fått kalde føtter, fordi vi er stadig flere som ønsker at landet skal styres av oss sjøl og våre egne demokratiske institusjoner.

Nei til EU sender åpent brev til KrF

09. jan. 2019

– Nei til EU har sendt et åpent brev om Grunnloven og EØS til Kristelig Folkeparti som nå sitter i regjeringsforhandlinger, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Åpent brev til KrF-forhandlerne på Hadeland

09. jan. 2019

På vegne av Nei til EU tillater jeg meg å gi forhandlingsdelegasjonen noen god råd med på veien, siden grunnfjellet i KrF er solide EU-motstandere, skriver Kathrine Kleveland i dette åpne brevet.

Forskjellene som øker

03. jan. 2019

EUs frislipp av konkurranse svekker fagbevegelsens forhandlingsmakt både i Norge og i EU.