Arbeid i fylkes- og lokallag

Del 2 av Nei til EUs organisasjonshåndbok

Gå til forsiden, eller til del 2:  Organisasjonen Nei til EU

Innhold


Arbeid i fylkes- og lokallag

Denne delen gir et bilde av hvordan lokal- og fylkeslag i Nei til EU kan startes opp og drives, samt tips til hvordan lagene kan jobbe utadrettet og verve medlemmer.

Oppstart av lokallag

I kommuner der det finnes medlemmer, bør det også være et lokallag. I 1994 var det lokallag i de aller fleste kommunene i Norge. Der det ikke finnes et aktivt lokallag i dag, er det derfor stor sjanse for at det tidligere har vært det.

Hvordan starte opp nye lokallag?

Initiativet til å starte opp lokallag kan komme fra kontaktpersoner, fylkeslag og medlemmer bosatt i kommunen, samt lokallag i nei-parti og organisasjoner i kommunene. Nedenfor følger en oversikt over hva du bør gjøre før, under og etter et oppstartsmøte.

Før møtet

  1. Ta kontakt med fylkeslaget for å få oversikt over medlemmene og eventuelle kontaktpersoner i kommunen.
  2. Ta deretter kontakt med kjente medlemmer og kontaktpersoner for å kartlegge ønsket om og muligheten for et lokallag.
  3. Finn et lokale til arrangering av oppstartsmøte, dette koster ofte penger. Bibliotekene har gratis møterom for åpne måter. Noen ganger fins det penger fra tidligere lokallag (dette veit gjerne tidligere medlemmer av lokallag) ellers vil fylkeslaget vanligvis dekke utgiftene for oppstart.
  4. Kontakt lokale nei-parti og organisasjoner og inviter dem til oppstartsmøte. Kanskje de har noen som vil sitte i et interimstyre (et midlertidig styre)?
  5. Nå er det på tide å finne personer som kan tenke seg å sitte i interimstyret. For å kunne være et interimstyre må det finnes tre personer og en må være leder. Interimstyret har som oppgave å forberede det første årsmøtet i lokallaget. Før oppstartsmøtet starter bør et forslag til interimstyre være klart.
  6. Fastsett tid for oppstartsmøte.
  7. Inviter deretter alle medlemmer til oppstartsmøte. Mange av medlemmene kan kontaktes ved bruk av e-postadresse eller sms, men nettsida, plakater og løpesedler, samt annonser i lokalaviser og på Facebook er også nyttige verktøy.

Under møtet

  1. Gjennomføringen av oppstartsmøte er lik et vanlig lokallagsårsmøte (dette kan du lese om i neste kapittel), men det kan ofte være hensiktsmessig å utsette noen vedtak til et ordinært årsmøte.
  2. Møtets viktigste oppgave er å velge et interimstyre.
  3. Noter også kontaktinformasjon på deltagere på møte og oppfordre alle som eventuelt ikke er medlem til å melde seg inn. Dette kan de gjøre på Nei til EUs hjemmeside eller via sms.

Etter møtet

  1. Interimstyret sender ut pressemelding om oppstart av nytt lokallag.
  2. Interimstyret sender melding til fylkeslaget og det sentrale sekretariatet om oppstartsmøtet og hvem som utgjør interimstyret.
  3. Leder kaller inn til styremøte for å konkretisere arbeidsplanen og fordele ansvar.
  4. Fastsetting av dato for lagets første årsmøte. Dette vil variere ut ifra hvilke vedtak som ble fattet på oppstartsmøtet.

Årsmøte

Det er svært viktig at lokal- og fylkeslag arrangerer et årsmøte en gang i året. Det er årsmøtet som legger den politiske og organisatoriske kursen for laget og som sikrer aktivitet i laget. Lokal- og fylkeslagene kan velge å følge normalvedtektene eller lage sine egne vedtekter tilpasset laget. I normalvedtektene for lokallag står det: «Alle medlemmer har stemmerett på årsmøtet. Årsmøtet innkalles skriftlig med minst 14 dagers varsel. Ekstraordinært årsmøte holdes når styret eller fylkesstyret eller minst 1/4 av medlemmene krever det.»

Årsmøtet skal:

  1. Drøfte lokal virksomhet for lokallaget/fylkeslaget
  2. Godkjenne regnskap.
  3. Velge styre. Styret bør velges slik at de gir en god geografisk, yrkesmessig, aldersmessig og politisk bredde. Det skal tilstrebes kjønnsmessig balanse.
  4. Velge leder blant styremedlemmene.
  5. Velge utsendinger til fylkesårsmøtet hvis fylkeslagets vedtekter fastsetter dette, eller for fylkeslagets del, velge landsmøtedelegater. Det skal tilstrebes kjønnsmessig lik representasjon, husk å konsultere vedtektene.
  6. Velge valgkomité (foreslåes av styret, ikke av valgkomiteen).

Før møtet:

  1. Styret fastsetter tid og sted for årsmøtet, leier lokale og ordner eventuell servering.
  2. Leder varsler valgkomiteen om møtet og frister, slik at de kan starte arbeidet med å sette sammen et nytt styre.
  3. Det kan være lurt å ha et kulturelt innslag eller politisk innledning for å mobilisere flere medlemmer til å delta på årsmøtet og for å gi politisk skolering mens så mange medlemmer er samlet.
  4. Leder skriver en årsmelding som inneholder all aktivitet i lokallaget i perioden, og økonomiansvarlig forbereder regnskapet for perioden. Styret godkjenner regnskapet og underskriver. Alle styremedlemmer i det styret som godkjenner regnskapet, skal skrive under. Revisor foretar revisjon av regnskapet og må kontaktes av økonomiansvarlig i god tid før møtet.
  5. Styret bør også forberede en diskusjon om arbeidsplan og budsjett for kommende arbeidsår, og det er også fint om styret legger fram politiske uttalelser som årsmøtet kan ta stilling til.
  6. Styret lager en innkalling som inneholder sakliste, årsmelding, regnskap og eventuelt forslag til arbeidsplan, budsjett og uttalelser.
  7. Medlemmene skal kalles inn til møtet minst 14 dager før. Det beste er å innkalle medlemmene gjennom e-post i tillegg til avis- og facebookannonser. Ofte har man ikke e-postadresser til alle, og da kan det sendes sms og brev. Husk at også Ungdom mot EU-medlemmer har fulle rettigheter i Nei til EU.  
  8. På møtedagen må lederen forsikre seg om at alle som skal bidra, er på plass og klare for møte.
  9. Styret må ha en innstilling på hvem som skal være ordstyrer og referent/protokollskriver før møtet starter, samt hvem som skal underskrive protokollen.

På møtet:

  1. Utfra styrets innstilling konstitueres referent, protokollunderskrivere og ordstyrere.
  2. Årsmøtet debatterer årsmeldingen og tar denne til etterretning. Husk at dette er styrets årsmelding, og årsmøtet kan bare vedta ev. merknader, ikke endringer annet enn rene faktafeil.
  3. Årsmøtet stiller eventuelle spørsmål om regnskap til økonomiansvarlig etter framlegging. Er årsmøtet fornøyd, godkjenner årsmøtet regnskapet. Revisormeldingen tas til etterretning.
  4. Årsmøtet kan vedta en arbeidsplan (eller gi dette ansvaret til det kommende styret).
  5. Årsmøte kan vedta budsjett (eller gi dette ansvaret til det kommende styret) og må i tilfelle ta høyde for tiltak de vedtok i arbeidsplanen.
  6. Eventuelle uttalelser blir vedtatt (eller avvist) i sin helhet etter diskusjon og stemming over eventuelle endringsforslag.
  7. Styret blir valgt etter at lederen for valgkomiteen har lagt fram innstillingen og svart på eventuelle spørsmål.
  8. Protokollunderskrivere får mulighet til å lese protokollen og godkjenne at alt er rett. Ofte må dette gjøres etter møtet per post.

Forslag til saksliste:

  1. Leder ønsker velkommen
  2. Godkjenning av innkalling og sakliste
  3. Valg av ordstyrer, referent og protokollunderskrivere
  4. Politisk innledning, spørsmål og diskusjon
  5. Pause
  6. Leder legger fram årsmelding
  7. Økonomiansvarlig legger fram regnskap og revisor legger fram revisormelding
  8. Arbeidsplan: Hva skal laget gjøre i perioden?
  9. Økonomiansvarlig presenterer forslag til budsjett
  10. Uttalelser
  11. Valg
  12. Avslutning, og underskriving av protokoll.

Etter møtet:

  1. Fylkesstyret lager pressemelding om årsmøte. Hvem som nå sitter i styret og hvilken politikk som ble vedtatt.
  2. Send melding om nytt styre og gjennomført årsmøte til fylkeslag og det sentrale sekretariatet: Fra fylkeslag må vi som minimum få godkjent årsmøteprotokoll, årsmelding og underskrevet regnskap og revisormelding slik at vi kan utbetale fylkets andel av kontingenten samt kan søke om momskompensasjon på vegne av fylkeslaget. Alle i styret må underskrive regnskapet.
  3. Leder kaller inn til første styremøte for å starte arbeidet med det årsmøtet vedtok og fordele arbeidsoppgaver. Noen fylkeslag konstituerer også et arbeidsutvalg.
  4. Oppdatere opplysningene i Enhetsregisteret i Brønnøysund: Husk å få fødselsnummer på alle styremedlemmer og gjør et styrevedtak om signaturrett, helst på første styremøtet etter årsmøtet. Dette er viktig å få på plass, blant annet for å kunne ha disposisjonsrett over kontoer. Du kan få veiledning fra organisasjonsrådgiverne.

Valgkomité

Arbeid i valgkomiteen er viktig og legger grunnlaget for alt arbeid i lokal- og fylkeslag. Sittende styre i lokal- eller fylkeslag foreslår en valgkomité til årsmøtet, bestående av minst tre medlemmer, som har som oppgave å innstille på kandidater til verv før neste årsmøte. Det er viktig at valgkomiteen har kjennskap til den politiske situasjonen, organisasjonen og lokal- eller fylkeslaget. Valgkomiteen må innstille på leder, nestleder og økonomiansvarlig, men kan også innstille på flere medlemmer til styret dersom dette er mulig og ønskelig.

Normalvedtektene har retningslinjer for sammensetning av styret. «Styret bør velges slik at det gir en god geografisk, yrkesmessig, aldersmessig og politisk bredde. Det bør tilstrebes kjønnsmessig balanse.» Det er viktig at valgkomiteen tar hensyn til dette.

Planer og ansvar

For å få gjennomført planene for lokal- og fylkeslag er det lurt å fordele ansvar for ulike prosjekt på ulike personer i styret. Styret, ved leder, må likevel ta ansvar for at prosjektene blir gjennomført. De som har tatt på seg oppgaver, må følges opp. Rapporteringsrunder på styremøtene er en måte å gjøre det på. Frivillig arbeid motiveres av engasjement. Det er derfor viktig å huske at det skal være moro å jobbe med oppgaver i Nei til EU. Lederen har et særskilt ansvar for å sørge for en god arbeidsfordeling, motivasjon og at folk får gjøre ting de har lyst til og er gode på.

Det er også viktig å gi rom for nye ideer og forslag som ikke er forankra i planer fra årsmøtet. Spesielt dersom dette kan bidra til ny motivasjon og mer aktivitet i laget. Det er viktig at laget har mulighet til å handle spontant om den politiske situasjonen forandrer seg. Det er styrets ansvar at laget er synlig i media når det oppstår en ny politisk situasjon.

Økonomiarbeid

Nøkkelen til godt arbeid er økonomisk handlerom i laget. Det er derfor svært viktig at laget har en ansvarsfull økonomiansvarlig som tar seg av økonomien. Laget skal ha en egen konto som økonomiansvarlig har tilgang til. Fylkeslagene i Nei til EU får halvparten av kontingentpengene fra medlemmene i fylket. Disse pengene fordeles videre til aktive lokallag etter fordelingsnøkkel vedtatt på årsmøtet. Det er også mulig å skaffe bedre økonomiske rammer ved å søke penger hos forskjellige aktører eller fra f.eks. Grasrotandelen. Ønsker du mer informasjon om hvor og hvordan du søker penger, kan du kontakte det sentrale sekretariatet. Noen fylkeslag skaffer også midler gjennom julemarked, utlodninger, deltakeravgift eller andre tiltak. Her er det bare kreativiteten som setter grenser.

Det er viktig å følge opp økonomiarbeidet gjennom året, slik at man har god oversikt og slik at de som har lagt ut for utgifter, får refundert pengene sine så raskt som mulig. Økonomiansvarlig bør legge fram halvårsregnskap for styret, slik at man har anledning til å korrigere utgiftssiden i henhold til budsjettet og slik at styret kan spørre om ting de synes er uklart. Noen fylkeslag benytter ekstern regnskapsfører, mens andre har økonomiansvarlig som tar seg av dette. Uansett er det helt avgjørende å ha bilag for alle utgifter og styrevedtak som hjemler utgifter som ikke følger av den daglige driften av laget. Det anbefales ikke å yte diett eller andre kompensasjoner uten bilag fordi det som regel utløser rapporteringsplikt og/eller skatteplikt. Måltider bør i stedet dekkes av fylkeslagene etter kvittering og km-godtgjørelse bør holdes under skattepliktig sats (ikke statens satser).

Ved sentrale møter, f.eks. landsmøte og rådsmøte, er det reiseutjamning mellom fylkene etter billigste reisemåte. Dette regnes ut av sentralt, men fylkeslaget må sørge for å dekke reiseutgiftene og rapportere disse til sentralt. Som regel motregnes reiseutjamningen mot kontingentoverføring i forbindelse med fylkesoppgjøret.

Revisjon og styregodkjenning av regnskapet er viktig, spesielt for fylkeslagene. Fylkene får refundert en andel av momsen som er betalt gjennom året, fra en pott som er fastsatt i statsbudsjettet. Momskompensasjonsordningen søkes det til gjennom NtEU sentralt (frist tidlig høst), og da må vi ha fått godkjent og underskrevet regnskap, samt årsmøtevalgt revisors godkjenning. Siden det kan være tungvint å få alle styremedlemmenes underskrift per post eller besøk utenom styremøtene, er det et godt tips å få underskriftene så tidlig som mulig, helst samtidig med godkjenningen.

Skolering

Kunnskap har vært et av neisidens sterkeste kort. Våre medlemmer og tillitsvalgte skal ha solid kunnskap om EU og om konsekvensene EØS og EU har for Norge. Det er derfor viktig at fylkes- og lokallag tilbyr skolering for sine medlemmer. Skolering kan gjøres på mange måter. Noen ganger kan man ha en innledning fra en fagperson på et åpent møte, eller man kan arrangere en politisk diskusjon på et styremøte, for eksempel med bakgrunn i et nylig utgitt Vett-hefte. Trenger man hjelp til å finne en innleder eller ønsker å få tilsendt noe materiell, kan man sende en e-post til fylkessek@neitileu.no.

Skoleringsplan for Nei til EU.

E-postlister og -adresser

Sekretariatet sentralt sørger for at alle fylkesstyremedlemmene og varamedlemmer kommer på e-postliste for fylkesstyret, samt at fylkesleder og -nestleder kommer på fylkeslederlista. Derfor er det viktig å si fra når man skifter e-postadresse, siden veldig mye av kommunikasjonen i fylkesstyret og organisasjonen ellers er avhengig av de ulike listene. Ved bruk av e-postlistene i stedet for enkeltadresser i e-postene, er man sikret at alle får de viktige beskjedene og alle får svarene.

Hvert fylke har i tillegg en @neitileu.no-adresse, slik at meldinger fra utenforstående eller f.eks. fakturaer kommer fram til riktig person.

Organisasjonsrådgiverne: fylkessek@neitileu.no

Nei til EU har ansatte organisasjonsrådgivere som er der for å støtte fylkes- og lokallagene i deres arbeid. Du kan få hjelp til utsendinger (sms, e-post og etiketter), årsmøter, innlederideer, kampanjearbeid, medlemslister og mye annet. Organisasjonsrådgiverne har ikke kapasitet til å utføre større oppgaver for fylkene, men vi skal legge til rette for at det kan gjøres på enklest og beste vis. Alle henvendelser skal gå til fylkessek@neitileu.no og ikke til den enkelte ansatte, slik at det ikke stopper opp ved fravær, ferieavvikling eller andre årsaker. Det kan i perioder være opptil én ukes ventetid fra en «bestilling» til vi får utført oppgaven, så ikke vent til siste liten.

Utadrettet arbeid

Det er svært viktig for Nei til EU som organisasjon og folkebevegelse at fylkes- og lokallaga driver bevisst utadrettet virksomhet – også i perioder der EU-saka ikke står øverst på den nasjonale agendaen. Utadrettet arbeid kan være medieutspill, stand, møte, informasjonskampanjer, åpne møter og liknende.

Mye av samfunnsdebatten foregår på sosiale media, og det er viktig at fylkes- og lokallaga deltar i debatten der. Både ved å ha egne sider som blir jevnlig oppdatert og også gjennom å delta i debatten der den ellers foregår. Våre tillitsvalgte har et ansvar for å bidra til at debatten foregår på en saklig og respektfull måte. Fylkes- og lokallagene har ansvar for å gripe inn mot personangrep, usaklig eller diskriminerende debatt. På egne sider må debatten modereres, og i debatten ellers bør våre tillitsvalgte gå foran som gode eksempler på debattskikk. Nei til EU følger opp de som har ansvar for f.eks. fylkeslagenes facebooksider med tips og støtte.

Standsvirksomhet

Kommune-, fylkes- og stortingsvalg er gode anledninger til å stå på stand for Nei til EU. Messer, festivaler og andre lokale tilstelninger i kommunen er andre gode anledninger. På stand er det viktig å ha med aktuelt informasjonsmateriell som er tilpasset både de som har mye kunnskap om EU, og de som ikke er så kjent med EU fra før. Standen kan brukes til å informere om ei aktuell sak og til å reklamere for et kommende møte. En stand som er ryddig og lagsmedlemmer som er imøtekommende, er viktig for å gjennomføre en vellykket stand. Det er viktig å være tilgjengelig når man står på stand, og en bør gjøre seg synlige med jakkemerker eller t-skjorte. En standsaktivist bør unngå å sitte for mye eller stå for lenge i samtaler med andre standsaktivister. Husk; det heter «å stå på stand». For at folk skal legge merke til standen, er plakater og rollups viktige effekter. Du kan bestille materiell på e-post bestilling@neitileu.no

Åpne møter

Når laget skal arrangere åpne møter, er det viktig å mobilisere aktivister og andre medlemmer. Dette sikrer ofte hoveddelen av møtedeltakerne. Om laget har ressurser til det, kan det være lurt med en ringerunde. Gjennom stands, informasjon til aktuelle lag og foreninger, annonser, plakater/flygeblad, e-post og informasjon på sosiale medier kan man også nå ut til ikke fullt så aktive medlemmer og potensielt nye medlemmer. Et godt møte har ofte et aktuelt tema som engasjerer folk lokalt, gode innledere eller et debattpanel og engasjerte møtedeltakere. For eventuelle nye er det viktig å bli tatt godt imot, og laget bør legge til rette for at alle som ønsker det, får ta del i diskusjonene. Servering og kulturelle innslag skaper en god ramme for politiske møter.  

Det er viktig for nye medlemmer å få ta del i et godt sosialt miljø. Sosial aktivitet er derfor særs viktige for å engasjere nye, men også for å holde på eksisterende medlemmer og for at styret i laget skal motiveres for nye oppgaver. Sosiale aktiviteter kan for eksempel være sommeravslutning (bading, grilling o.l.), skogsturer, julebord, juleverksted, loppemarked, båtturer, teaterbesøk, middag og så videre. Nei til EU skal være en møteplass for hele nei-siden, og det er mangfold og takhøyde som skaper en ordentlig folkebevegelse. Kultur har alltid vært viktig i neibevegelsen, og et kunstnerisk innslag gjør et politisk møte både triveligere og mer komplett.

Verving av medlemmer

Når laget skal i gang med en vervekampanje, er det viktig å ha en plan som inneholder klare mål og tiltak. Planen må også inneholde en arbeidsfordeling.

Nettskjema: Benytt nettskjemaet som hovedmetode for innmelding, helst mens man står på stand og snakker med det nye medlemmet. Da får vedkommende velkomst-e-post og giro. Slik innmelding krever e-postadresse.

SMS: Aller best er innmelding via sms, da skjer betaling umiddelbart over mobilregningen. Man sender meldingen <NEITILEU navn epostadresse postadresse> til 2090. Metoden krever epostadresse, og at mobilnummeret er registrert på medlemmet og ikke er sperret for betalingstjenester. Kontingenten for første år blir trukket over mobilregningen for hovedmedlemskap. Kvittering kommer umiddelbart. Får man en feilmelding, sjekk hva som mangler. Det er ikke trukket penger før du får kvittering. Alle nye medlemmer mottar en velkomstmelding ved innmelding, sammen med kontingentgiro.

Har det nye medlemmet ikke epostadresse eller du ikke kan bruke nettskjema eller sms på stand, ta imot navn, adresse, mobilnummer og fødselsdato, og send det til medlem@neitileu.no, så ordner sekretariatet innmeldingen og sender ut giro til nye medlemmer etter få dager. Ta ikke imot penger ved verving. Det skaper unødig arbeid for både verver og sekretariatet. All innbetaling må skje med kid-nummer.

Du kan bestille vervemateriell på bestilling@neitileu.no

Når skal dere verve?

Når man snakker med folk på stand, møte eller studieringer, er det lurt å benytte sjansen til å spørre om de vil bli medlem i laget. Oppfølging av sentrale vervekampanjer er også en god måte å få i gang vervearbeidet på. Husk; det gjelder rett og slett å spørre!

Aktivitet i lokal- og fylkeslag er den beste måten å verve medlemmer på. Et synlig lokal- og fylkeslag vil gi flere gode grunner til å melde seg inn i organisasjonen. Mange deltar også på andre politiske arenaer, f.eks. i partier eller organisasjoner i neialliansen, eller man kan ha stand på markeder i sitt område.

Det er ønskelig og viktig at alle lokal- og fylkeslag gjennomfører en ringerunde for gjenverving av tidligere medlemmer en gang i året. Selv om sentralt sender ut purringer på medlemspengene, er det ofte kontakten med lokale neifolk som får medlemmene til å betale. Dette er en gyllen mulighet til å gjøre noe sosialt i laget også hvis man organiserer en ringedugnad.  

Hvordan planlegge en kampanje

  • Hva er målsetningen?
  • Er kampanjen rettet mot ei spesiell målgruppe?
  • Hva er denne gruppa opptatt av?
  • Hvordan skal kampanjen presenteres?
  • Facebook, Twitter, plakater, medlemsblad, løpesedler, brosjyrer og/eller standsvirksomhet
  • Andre virkemidler kan for eksempel være medlemsmøter, temakvelder og leserinnlegg i perioden kampanjen starter.
  • Hvilke argumenter skal brukes?
  • I hvilket tidsrom skal kampanjen finne sted?
  • Hvem har ansvar for de forskjellige oppgavene?
  • Har vi ressurser til å gjennomføre det vi ønsker?
  • Hvis nei: start på nytt.
  • Hvis ja: kjør!

Dersom laget skal ha stand på offentlig sted bør politiet, kommunen og/eller andre ansvarlige aktører kontaktes for tillatelse. Dette fordi stand på offentlige plasser normalt ikke kan skje uten tillatelse. Her er det lurt å være ute i god tid, for å øke sjansene for tillatelse og best mulig plassering av standen. Er det en mobil løpeseddelutdeling på offentlig sted, er det ikke nødvendig med tillatelse. Er det ved et kjøpesenter, må det søkes senterledelsen om standstillatelse.

Medlemsregisteret

Medlemsregisteret driftes sentralt, og sekretariatet tar seg av kontingentinnkreving og uttak av lister m.m. Kontingentkravet går vanligvis ut i begynnelsen av januar, og vi sender ut giro til nye medlemmer etter få dager. Vi purrer fire–fem ganger i løpet av året, både på e-post, sms og på papir. Alle betalingsmåter krever bruk av kidnummer, både av hensyn til arbeidsmengden og for å kunne dokumentere innbetalinger på en enkel måte. Vi tilbyr avtalegiro, og ved betaling i nettbank får medlemmene tilbud om å tegne avtale. Det er også mulig å betale eksisterende medlemskap over sms. Etter to år med ubetalt kontingent, stoppes medlemskapet.

Fylkes- og lokallag kan bestille medlemslister hos sekretariatet. Bruk medlem@neitileu.no til dette. Dit kan det også meldes adresseendringer eller andre oppdateringer.

Fylkeslaget kan ha tilgang til medlemsregisteret for sitt fylke. Fylkesstyret utpeker én eller to som får slik tilgang. Alle medlemmer har «sin side» med innlogging. Har man fått tilgang til medlemmer i sitt fylke, kan man der også hente ut medlemslister, sende e-post, korrigere adresse- og telefonopplysninger o.l. Det er utarbeidet en egen, kortfattet veiledning for de som skal ha tilgang til medlemsopplysninger utover sine egne, blant annet fordi vi må ta personvern og behandling av personopplysninger på alvor. Man får denne veiledningen sammen med tildeling av tilgang.

Istikk i Standpunkt

Fylkeslagene har mulighet til å ha istikk i Standpunkt-avisene som blir sendt ut til medlemmer i eget fylke. Fylkene betaler utgiftene til trykking, ilegging og pakking av istikkene. For spørsmål om istikk, kontakt standpunkt@neitileu.no

Trygg organisasjon og varsling

Nei til EU skal være en trygg organisasjon for alle medlemmer. Tillitsvalgte og ansatte har hovedansvar for å skape en organisasjonskultur hvor alle føler seg ivaretatt. Alle som er aktive i Nei til EU er forpliktet til å overholde retningslinjene. Dersom brudd på retningslinjene skjer, har alle tillitsvalgte en plikt til å lytte til de berørte og til å varsle. Styret i Nei til EU utvikler og gjennomfører til enhver tid en strategi for å sikre Nei til EU som en trygg organisasjon.

1. Respekt for menneskeverd

Det skal vises respekt for alle mennesker, uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, alder, religion, seksuell legning, sosial status, etnisk bakgrunn og politisk ståsted. Fysiske og psykiske overgrep, seksuell trakassering og annen grenseoverskridende atferd tolereres ikke.

2. Tillitsvalgtes tilgjengelighet

Alle tillitsvalgte skal være tilgjengelige for medlemmer av organisasjonen dersom noen har behov for å varsle eller dele en bekymring om situasjoner som har oppstått. Tillitsvalgte har et særlig ansvar for å legge merke til saker som gjør at personer kan føle seg utrygge.

3. Grensesetting

Grenseoverskridende atferd er ikke akseptert. Tillitsvalgte har et særlig ansvar for å tydeliggjøre hva som er ønsket atferd i Nei til EU og hvilke typer atferd som ikke tolereres.

4. Taushetsplikt

All personinformasjon, og særlig informasjon om sensitive tilfeller, som tillitsvalgte tilegner seg i Nei til EU er taushetsbelagt. Sensitiv informasjon som tillitsvalgte tilegner seg kan kun deles med generalsekretær, leder eller politiet.

Retningslinjene for trygg organisasjon og rutiner ved varsling blir sendt ut før alle større arrangement og vi oppfordrer alle til å sette seg inn i dem. Du finner dem her.

Viktige nettressurser

reLATERT

Se alle arrangementer

Standpunkt 1-2019

12. des. 2018

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om at debatten om EØS-avtalen har tatt en ny vending etter vedtaket i Fellesforbundets største avdeling, og kravet om ny EØS-utredning fra SV.

– Vi trenger unge, og vi trenger kvinner

30. nov. 2018

– Medlemsmassen er ryggraden i Nei til EU. Vi trenger medlemmer for å ha en fortsatt aktiv grasrot, sier generalsekretær Thomas Haug.

Nei til EUs arbeidsplan 2019–2020

15. nov. 2018

Her er Nei til EUs nye arbeidsplan for perioden 2019 til 2020.

Kathrine Kleveland gjenvalgt som leder i Nei til EU

11. nov. 2018

Nei til EUs landsmøte 2018 har gjenvalgt Kathrine Kleveland som leder i Nei til EU. Med seg som nestledere får hun Olaf Gjedrem og Idar Helle. Birte Usland er nytt medlem i Nei til EUs arbeidsutvalg.

Program

01. nov. 2018

Rammeprogram for Nei til EUs landsmøte, oppdatert 1. november 2018

Kathrine Kleveland tar gjenvalg som leder

31. okt. 2018

Nei til EUs landsmøte 9.–11. november: Valgkomiteen har innstilt på at Kathrine Kleveland fortsetter som leder av Nei til EU for en ny toårsperiode.

Nytt Nei til EU-lag i Vesterålen og Lødingen

24. okt. 2018

Etter forespørsler fra enkeltmedlemmer i regionen og fra enkeltlag, er lagene i regionen samt Lødingen samla til ett lag, Vesterålen og Lødingen Nei til EU.

Årsmøte i Troms Nei til EU

20. okt. 2018

Troms Nei til EU holdt årsmøte i Tromsø 20. oktober. I tillegg til behandlingen av vanlige årsmøtesaker holdt Helle Hagenau et innlegg der hun kom inn på ulike tema, slik som Ut av EØS, Brexit, ACER-søksmål, jernbanepakke 4, ESAs overprøving av bestemmelser i verftsoverenskomsten samt EØS som tema i valgkampen i 2019.

Sakspapir

17. okt. 2018

Her kan du finne sakspapirene til Nei til EUs landsmøte 2018

Organisasjonen Nei til EU

04. okt. 2018

Del 1 av Nei til EUs organisasjonshåndbok

Organisasjonshåndbok

04. okt. 2018

Denne organisasjonshåndboken er et verktøy til deg for å gjøre jobben litt enklere.

Fylkesledersamling med fokus på jernbanepakka

01. okt. 2018

30 engasjerte deltagere var påmeldt Nei til EUs fylkesledersamling 28. september.