Organisasjonen Nei til EU

Del 1 av Nei til EUs organisasjonshåndbok

Gå til forsiden, eller til del 2: Arbeid i fylkes- og lokallag

Innhold:


Organisasjonen Nei til EU

Nei til EU som organisasjon er bygget opp gjennom kampen mot EU før folkeavstemningene om norsk EU-medlemskap i 1972 og 1994 og har vært avgjørende for videre motstand mot norsk EU-medlemskap og EØS.

Nei til EU har to viktige roller i norsk politikk. Vi er en selvstendig medlemsorganisasjon, med personlig medlemskap og eget medlemsdemokrati. Og i tillegg er vi er en møteplass, kunnskapsbank og koordinator for alle organisasjonene og partiene på neisiden.

Medlemmene er ryggraden i organisasjonen – både politisk og økonomisk. Nei til EU trenger både medlemmer som er aktive i lokal- og fylkeslag og medlemmer som støtter opp om virksomheten gjennom å betale kontingenten. Medlemmene er vår viktigste kanal for å nå ut med informasjon og argumentasjon til folk i hele landet. Det er derfor avgjørende at alle ledd av organisasjonen har fokus på medlemspleie og alltid tilstreber å være en god og solid organisasjon som medlemmene har lyst til å bruke tiden sin i.

Vi har tre nivåer i Nei til EU: sentralt, fylkesledd og lokalledd. Hvert av nivåene har sine organer og tillitsvalgte.

Organisasjonens oppbygning sentralt

Nei til EU er en demokratisk organisasjon, det vil si at medlemmene styrer Nei til EU. For å få til et levende demokrati trengs aktiv deltakelse i alle ledd i organisasjonen. Politisk bredde, geografisk spredning og kjønnsmessig balanse tilstrebes i valg til alle organer og av representanter i alle ledd.

Du finner oversikt over våre valgte organer, utvalg og våre ansatte, her

Landsmøtet

Landsmøtet er Nei til EUs høyeste organ, som arrangeres i november annethvert år. Det er rundt 200 deltakere på møtet, som går over en helg. Landsmøtet er en viktig arena for politiske debatter og meningsbryting, både gjennom generaldebatten og ordskiftene rundt f.eks. arbeidsplan. Vi opplever at mange kommer fra landsmøtet med en ny glød i arbeidet etter å ha hørt og deltatt i debattene og fått innspill fra andre tillitsvalgte. Landsmøtet vedtar budsjett, kontingent, vedtekter, arbeidsplan og godkjenner årsmelding og regnskap for foregående periode. Landsmøtet velger leder, nestledere og styre for Nei til EU. Landsmøtet velger også direktevalgte rådsmedlemmer til rådet i tillegg til valgkomite, kontrollkomite og revisor.

På landsmøtet har styret, de direktevalgte rådsmedlemmene, fylkeslederne pluss valgte delegater fra hvert fylkeslag og delegater fra Ungdom mot EU stemmerett. Antall delegater fastsettes i vedtektene. Fylkesdelegatene velges av fylkeslaget. Noen fylkeslag velger delegater på årsmøtet, mens andre har eget medlemsmøte som gjør dette.

På landsmøtet møter også valgkomiteen, kontrollkomiteen og representanter fra utvalgene. Disse får talerett i saker som relevant for deres roller i organisasjonen. Ansatte i Nei til EU kan få tildelt taletid dersom landsmøtet ønsker det, mens Handel og kontor-klubben har én representant med tale- og forslagsrett (på landsmøtet, rådsmøtet og i styret). Generalsekretær, styret og komiteene legger fram saker for landsmøtet.

Rådsmøtet

Nei til EUs rådsmøte er det høyeste organet mellom landsmøtene. Det skal være plass til brede politiske diskusjoner og strategiske vurderinger for organisasjonsbygging. Rådsmøtet reviderer prioriteringene i arbeidsplanen i de årene det ikke er landsmøte og kan ved behov revidere budsjettet.

Rådsmøtet består av styremedlemmene, representanter fra hvert fylkeslag og direktevalgte rådsmedlemmer. Landsmøtet til Ungdom mot EU velger representanter til rådet, med personlige varaer. Det tilstrebes at rådsmedlemmene har bakgrunn fra ulike politiske miljøer på nei-siden. Antall representanter og antall møter fastsettes av vedtektene.

Styret

Landsmøtet velger et styre med politisk, geografisk, alders- og kjønnsmessig bredde. Styret leder organisasjonen, forvalter midlene til den sentrale virksomheten og har arbeidsgiveransvar for sentralt ansatte. Styret setter ned utvalg etter behov. Leder, to nestledere og et styremedlem utgjør Nei til EUs arbeidsutvalg. Sammen med generalsekretæren har arbeidsutvalget ansvar for den daglige ledelsen av organisasjonen og de ansatte og for å forberede saker til styret, rådet og landsmøtet.

Kontrollkomiteen

Landsmøtet velger en kontrollkomité. Kontrollkomiteen har i oppgave å sørge for at alt går lovmessig og demokratisk for seg i Nei til EU. Komiteen deltar på rådsmøtene og landsmøtet og legger fram rapport for landsmøtet.

Utvalg

Nei til EU har flere politiske utvalg som har hovedansvar for oppfølging av sitt temaområde. Hvem som sitter i disse utvalgene varierer fra år til år, og her deltar man etter interesse og kunnskap. Man trenger ikke ha verv i verken Nei til EU eller andre organisasjoner for å bidra. Nei til EUs faste utvalg de siste årene har vært:

  • Kvinnepolitisk utvalg
  • Internasjonalt utvalg
  • Faglig utvalg
  • Utdanningspolitisk utvalg
  • Landbrukspolitisk utvalg
  • Fiskeripolitisk utvalg

Nei til EU har også grupper med ansvar for bestemte organisatoriske oppgaver. Disse gruppene er blant annet gruppa for Dag Seierstad-stipendet, æresmedlemskapskomiteen og styret for Nei til EUs kampfond.

Sekretariatet

Det sentrale sekretariatet utfører det daglige arbeidet med driften av organisasjonen etter retningslinjer gitt av styret og arbeidsutvalget. Sekretariatet er lokalisert i Oslo og består av leder, generalsekretær, politiske rådgivere, organisasjonsrådgivere og økonomirådgiver. Blant oppgavene for sekretariatet er: støtte arbeidet i fylkes- og lokallag, oppdatering av medlemsregister, utredning, produksjon av medlemsavis og materiell, utsending av materiell, vedlikehold av hjemmesider, økonomiarbeid, koordinering av kampanjer og å arrangere Nei til EUs landsdekkende møter og arrangement. Sekretariatet har også et spesielt ansvar for å følge EU-debatten og bistå de frivillige i pressearbeidet.

Medlemmene og medlemsregisteret

Siden medlemmene er viktigst i Nei til EU som en levende folkebevegelse, er det avgjørende at vi har gode rutiner for å ivareta både personvern og holde medlemsopplysningene oppdaterte. Det skjer i samspill mellom det sentrale sekretariatet og fylkes- og lokallaga.

Alle medlemmer, nye innmeldinger, utmeldinger, adresseendringer og liknende skal rapporteres inn til det sentrale medlemsregisteret i Oslo. Fylkeslag og lokallag bestiller oppdaterte medlemslister hver gang de skal ha utsendinger, ringerunder eller andre aktiviteter hvor de trenger medlemslister. Medlemslister kan i tråd med personvernsbestemmelser mottas i kryptert fil og skal makuleres etter bruk.

Fylkeslag og lokallag

På lokalt plan er medlemmene organisert i lokallag som igjen er knyttet til fylkeslag. Lokallagene er den primære aktivitetsarenaen for våre medlemmer, mens fylkeslaget har en viktig koordinerings- og tilretteleggingsfunksjon for lokallagene. Det varierer hvor mye aktivitet som utføres gjennom lokallag eller om mesteparten skjer i fylkeslagets regi. Fylkeslagene er i tillegg en politisk aktør på fylkesplan.

Lokallagene

Lokallagene organiserer medlemmene på lokalt plan. De fleste lokallag følger kommunegrensene. Noen steder har to eller flere kommuner eller bydeler gått sammen og dannet ett lag. Lokallagene er en politisk aktør i lokalmiljøet, men har også ansvar for verving av medlemmer, kontakt med medlemmer og organisering av lokal aktivitet.

Lokallagene forventes å følge opp kampanjer vedtatt på landsmøtet, samarbeide med andre nei-aktører i lokalmiljøet og spre informasjon.

Lokallagene må hvert år arrangere årsmøte hvor det legges planer for arbeidet, hvor regnskap godkjennes, budsjett diskuteres og vedtas og det velges et lokallagsstyre. Lokallag kan ha egne vedtekter. Det finnes normalvedtekter for lokallag, som kan brukes der det ikke er vedtatt egne. Det er lokallagsårsmøtets oppgave å vedta og eventuelt endre vedtekter. Du kan lese mer om hvordan du arrangerer et årsmøte i del to av organisasjonshåndboken.

Lokallaget kan også vedta forslag til tiltak som omfatter fylkeslaget eller hele Nei til EU. Disse tas i tilfelle videre til fylkeslagsårsmøtet. Aktive lokallag får økonomisk tilskudd fra fylkeslaget. Praksisen for dette varierer fra fylkeslag til fylkeslag, men lokallagene har ansvar for å framskaffe den dokumentasjonen fylkeslaget etterspør for å overføre penger.

Der det ikke er aktive lokallag, er det fylkeslaget og/eller kontaktpersoner som står for aktiviteten.

Kontaktpersoner

I kommuner hvor det ikke er grunnlag for å danne lokallag, knytter Nei til EU til seg kontaktpersoner. Disse kontaktpersonene mottar post fra sentralledd og fylkeslag og forventes å følge opp for eksempel kampanjer i forbindelse med valg. Kontaktpersonene skal bidra positivt som talerør for Nei til EU i fylket og lokalsamfunnet.

Fylkeslagene

Fylkeslagene er det organisatoriske og politiske bindeleddet mellom lokallagene og Nei til EU sentralt. Fylkeslagene skal gi starthjelp til lokallag, holde oversikt over hvilke lokallag og kontaktpersoner som finnes i fylket og aktivt følge opp disse. Fylkeslaget følger opp lokallag og ressurspersoner ved å legge til rette for politisk og organisatorisk skolering. Fylkeslaget skal gi lokallagene assistanse når det trengs, slik at de kan være synlige i lokalmiljøet og rekruttere medlemmer.

Fylkeslaget skal være en viktig politisk aktør i fylket. Dette innebærer å samordne aktiviteter på fylkesplan, være aktiv i media og delta på større arrangement i fylket.

Fylkesårsmøtet

Fylkesårsmøtet er fylkets høyeste organ og skal godkjenne årsmelding og regnskap. Årsmøtet skal også vedta arbeidsplan, budsjett og vedtekter og velge et fylkesstyre med ansvar for driften av fylkeslaget. Årsmøtet velger valgkomité, revisor og delegater til Nei til EUs landsmøte, hvis det ikke gjøres av andre organer. Lokallag, fylkesstyre og enkeltmedlemmer kan komme med forslag til saker til fylkesårsmøtet. Det finnes normalvedtekter for fylkeslag som lagene oppfordres til å bruke.

Fylkeslaget mottar halvparten av kontingentinntektene fra medlemmene i fylket. Utbetalingen av disse inntektene skjer to ganger i året, samtidig som eventuelt utestående overfor Nei til EU sentralt motregnes. Fylkeslaget fordeler deretter penger til lokalleddet etter retningslinjer vedtatt på fylkesårsmøtet.

Styringsdokumenter: vedtekter, politisk grunnlag og arbeidsplan

Vedtektene (eller lovene) for Nei til EU beskriver de til enhver tid gjeldende reglene for organisasjonsdemokratiet i Nei til EU og vedtas av landsmøtet. Vedtektenes rolle er å sette forutsigbare rammer for virksomheten, gi en god oppgavefordeling mellom organene og sikre at medlemsdemokratiet blir ivaretatt. Vedtektene kan kun endres på landsmøtet. Fylkeslag og lokallag bør også ha vedtekter. Disse kan ikke være i strid med vedtektene for organisasjonen som helhet eller normalvedtektene.

Ved dannelsen av Nei til EU ble det vedtatt en politisk plattform for Nei til EU. Denne plattformen heter «Bærebjelker for Nei til EU». Bærebjelkene kan revideres av landsmøtet. Dette ble sist gjort på landsmøtet i 2016. Bærebjelkene omhandler de felles grunnpilarene Nei til EU jobber for å ivareta: folkestyre, miljø og solidaritet. Nei til EU er ikke et politisk parti, men en folkelig bevegelse for å motarbeide EU-medlemskap og EØS-avtalen. Bærebjelkene forteller om målsetningene og grunngivelsen for dette arbeidet.

Landsmøtet vedtar også en arbeidsplan for påfølgende periode, der hovedprioriteringene for hele organisasjonen beskrives. Her fastsettes kampanjer og satsingsområder. Rådet reviderer arbeidsplanen i de årene det ikke er landsmøte. Det er viktig at også fylkeslag og lokallag i stor grad følger disse prioriteringene, slik at Nei til EU drar i samme retning og forener kreftene bak de samme oppgavene både sentralt og lokalt.

Arbeidsplan, vedtekter (både sentrale og normalvedtekter for fylkes- og lokallag), og bærebjelkene finner du her.  

Nei-alliansen

Nei-seierne var ikke bare Nei til EUs fortjeneste. Partiene på neisida, fagbevegelsen, kvinnebevegelsen, miljø- og solidaritetsorganisasjoner bidro alle med stemmer mot EU-medlemskap, både i 1972 og 1994. Slik er det også i dag, og slik vil det være neste gang EU-medlemskap kommer på dagsordenen. Neisiden vinner bare ved å forene og respektere de ulike meningene og bakgrunnene for å si nei.

Nei til EU er en tverrpolitisk, uavhengig og antirasistisk organisasjon. De som godtar vedtektene og bærebjelkene er velkomne i Nei til EU, som enkeltmedlem eller som organisasjon i nei-alliansen.

Det er viktig at fylkeslaget holder tett kontakt med EU-kritiske partier, organisasjoner og foreninger på fylkesplan. De fleste fylkeslag samler nei-aktører i fylket til enkeltvise eller felles samrådsmøter en gang i året.

Kommunikasjon i organisasjonen

For å være en effektiv og slagkraftig organisasjon, må kommunikasjonen foregå effektivt.

Nei til EUs hjemmesider neitileu.no er en viktig kanal for informasjon. Her kan både medlemmer, tillitsvalgte, sympatisører, elever, studenter og andre lese om hva Nei til EU står for, hvordan vi jobber og hva vi mener. Fylkeslagene har egne hjemmesider (tilknyttet den landsomfattende siden) og kan få mulighet til å oppdatere egne sider.

Det sentrale sekretariatet sender ukentlig nyhetsbrev på e-post til tillitsvalgte og andre interesserte. Alle tillitsvalgte har tilbud om å stå på ulike e-postlister hvor viktige beskjeder og informasjon som angår hele organisasjonen, sendes ut.

Vi gir ut medlemsavisa Standpunkt. Avisa har som formål å holde medlemmene oppdatert på EU- og EØS-spørsmål. Det er også mulig å abonnere på skriftserien Vett, som gir fordypning i viktige politiske områder. Vett-heftene er viktige da de gir en grundig innføring i et emne og kan brukes til skolering av tillitsvalgte og som studiemateriale i lagene.

Nei til EU er aktive på sosiale media, med hovedvekt på Facebook og Twitter. Her legger det sentrale sekretariatet ut relevante nyheter, egne utspill, informasjon om arrangement, samt deltar i debatt om aktuelle saker.

Ungdom mot EU og Studenter mot EU

Ungdom mot EU er en tverrpolitisk antirasistisk ungdomsorganisasjon som jobber med Europa-politikk og mot norsk medlemskap i EU. Ungdom mot EU er ungdomsorganisasjonen til Nei til EU og deler kontorlokaler med det sentrale sekretariatet i Oslo. Den daglige driften i Ungdom mot EU blir håndtert av sentralstyret og sekretariatet med leder og generalsekretær i spissen. Organisasjonens høyeste myndighet er landsmøtet som tradisjonelt holdes årlig i Oslo i løpet av januar eller februar. Mellom landsmøtene er det landsstyret, bestående av representanter fra hele landet, som er organisasjonens øverste organ.

Nei til EU samarbeider nært med Ungdom mot EU både politisk og organisatorisk. Alle medlemmer i Ungdom mot EU har fulle rettigheter i Nei til EU. Ungdom mot EU har også fast representasjon i Nei til EUs organer.

Studenter mot EU (SmEU) er en tverrpolitisk, antirasistisk organisasjon som organiserer studenter mot norsk EU-medlemskap. Organisasjonen/nettverket har lokallag ved de største studiestedene i landet. SmEUs kjerneargumentasjon er folkestyre, solidaritet og miljø.

Rent formelt er Studenter mot EU et samarbeidsprosjekt mellom Nei til EU og Ungdom mot EU. Ungdom mot EU har ansvar for den daglige driften av SmEU, med støtte fra Nei til EU.

reLATERT

Se alle arrangementer

Standpunkt 1-2019

12. des. 2018

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om at debatten om EØS-avtalen har tatt en ny vending etter vedtaket i Fellesforbundets største avdeling, og kravet om ny EØS-utredning fra SV.

– Vi trenger unge, og vi trenger kvinner

30. nov. 2018

– Medlemsmassen er ryggraden i Nei til EU. Vi trenger medlemmer for å ha en fortsatt aktiv grasrot, sier generalsekretær Thomas Haug.

Nei til EUs arbeidsplan 2019–2020

15. nov. 2018

Her er Nei til EUs nye arbeidsplan for perioden 2019 til 2020.

Kathrine Kleveland gjenvalgt som leder i Nei til EU

11. nov. 2018

Nei til EUs landsmøte 2018 har gjenvalgt Kathrine Kleveland som leder i Nei til EU. Med seg som nestledere får hun Olaf Gjedrem og Idar Helle. Birte Usland er nytt medlem i Nei til EUs arbeidsutvalg.

Program

01. nov. 2018

Rammeprogram for Nei til EUs landsmøte, oppdatert 1. november 2018

Kathrine Kleveland tar gjenvalg som leder

31. okt. 2018

Nei til EUs landsmøte 9.–11. november: Valgkomiteen har innstilt på at Kathrine Kleveland fortsetter som leder av Nei til EU for en ny toårsperiode.

Nytt Nei til EU-lag i Vesterålen og Lødingen

24. okt. 2018

Etter forespørsler fra enkeltmedlemmer i regionen og fra enkeltlag, er lagene i regionen samt Lødingen samla til ett lag, Vesterålen og Lødingen Nei til EU.

Årsmøte i Troms Nei til EU

20. okt. 2018

Troms Nei til EU holdt årsmøte i Tromsø 20. oktober. I tillegg til behandlingen av vanlige årsmøtesaker holdt Helle Hagenau et innlegg der hun kom inn på ulike tema, slik som Ut av EØS, Brexit, ACER-søksmål, jernbanepakke 4, ESAs overprøving av bestemmelser i verftsoverenskomsten samt EØS som tema i valgkampen i 2019.

Sakspapir

17. okt. 2018

Her kan du finne sakspapirene til Nei til EUs landsmøte 2018

Arbeid i fylkes- og lokallag

04. okt. 2018

Del 2 av Nei til EUs organisasjonshåndbok

Organisasjonshåndbok

04. okt. 2018

Denne organisasjonshåndboken er et verktøy til deg for å gjøre jobben litt enklere.

Fylkesledersamling med fokus på jernbanepakka

01. okt. 2018

30 engasjerte deltagere var påmeldt Nei til EUs fylkesledersamling 28. september.