Fylkesstyrearbeid

I Nei til EU har vi 19 fylkeslag. Lagene er det organisatoriske og politiske bindeleddet mellom lokallagene og Nei til EU sentralt og fungerer som en politisk aktør på fylkesplan. 

Gå til: 


Fylkesstyrene legger til rette for lokallagene og kontaktpersoner og er ansvarlig for å gjennomføre aktivitet i fylket der de bor.  

Fylkeslaget mottar halvparten av kontingentinntektene for medlemmene i fylket. Utbetalingen av disse inntektene skjer to ganger i året, samtidig som eventuelt utestående overfor Nei til EU sentralt motregnes. Fylkeslaget fordeler deretter penger til lokalleddet etter retningslinjer vedtatt på fylkesårsmøtet. 

Fylkesstyrene i Nei til EU består av flere medlemmer med ulike roller. Mer om de ulike rollene kan du se her. 


Fylkesårsmøte [Til toppen]

Alle fylkeslag og lokallag skal gjennomføre årsmøte en gang i året. Det er årsmøtet som legger den politiske og organisatoriske kursen for laget og som sikrer aktivitet i fylket. 

Fylkesårsmøtet er fylkets høyeste organ og skal godkjenne årsmelding og regnskap, arbeidsplan, budsjett, vedtekter og velge et fylkesstyre med ansvar for driften av fylkeslaget. Årsmøtet velger valgkomité, revisor og delegater til Nei til EUs landsmøte. Noen fylkeslag har separate møter som velger landsmøtedelegater. Lokallag, fylkesstyre og enkeltmedlemmer kan komme med forslag til saker til fylkesårsmøtet.  

Vi oppfordrer til å bruke organisasjonens normalvedtekter for fylkeslag.  


Tips til planlegging og gjennomføring av fylkesårsmøte [Til toppen]

Årsmøtet skal:   

  • Drøfte lokal virksomhet for lokallaget/fylkeslaget ved å vedta arbeidsplan og budsjett. 

  • Godkjenne regnskap.   

  • Velge styre. Styret bør velges slik at de gir en god geografisk, yrkesmessig, aldersmessig og politisk bredde. Det skal tilstrebes kjønnsmessig balanse.   

  • Velge leder blant styremedlemmene.   

  • Velge utsendinger til fylkesårsmøtet hvis fylkeslagets vedtekter fastsetter dette, eller for fylkeslagets del, velge landsmøtedelegater. Det skal tilstrebes kjønnsmessig lik representasjon, husk å konsultere vedtektene.   

  • Velge valgkomité (foreslåes av styret, ikke valgkomiteen).   

Før møtet:   

  • Styret fastsetter tid og sted for årsmøtet, leier lokale og ordner eventuell servering.    

  • Leder varsler valgkomiteen om møtet og frister, slik at de kan starte arbeidet med å sette sammen et nytt styre.    

  • Det kan være lurt å ha et kulturelt innslag eller politisk innledning for å mobilisere flere medlemmer til å delta på årsmøtet og for å gi politisk skolering mens så mange medlemmer er samlet.    

  • Leder skriver en årsmelding som inneholder all aktivitet i lokallaget i perioden, og økonomiansvarlig forbereder regnskapet for perioden. Styret godkjenner regnskapet og underskriver. Alle styremedlemmer i det styret som godkjenner regnskapet, skal skrive under. Revisor foretar revisjon av regnskapet, og må kontaktes av økonomiansvarlig i god tid før møtet. Underskrevet regnskap og revisorgodkjenning er påkrevd for at fylkeslaget skal kunne søke momskompensasjon.   

  • Styret bør også forberede en diskusjon om arbeidsplan og budsjett for kommende arbeidsår, og det er også fint om styret legger fram politiske uttalelser som årsmøtet kan ta stilling til.   

  • Styret lager en innkalling som inneholder sakliste, årsmelding, regnskap, og eventuelt forslag til arbeidsplan, budsjett og uttalelser.   

  • Medlemmene skal kalles inn til møtet minst 14 dager før. Det beste er å innkalle medlemmene gjennom e-post i tillegg til avis- og facebookannonser. Ofte har man ikke e-postadresser til alle, og da kan det sendes sms og brev. Husk at også Ungdom mot EU-medlemmer har fulle rettigheter i Nei til EU.   

  • Send innkalling og sakspapirer til fylkessek@neitileu.no, så legger vi ut i kalenderen på neitileu.no. Slik kommer møtet også med i det ukentlige nyhetsbrevet.   

  • På møtedagen må lederen forsikre seg om at alle som skal bidra, er på plass og klare for møte.   

  • Styret må ha en innstilling på hvem som skal være ordstyrer og referent/protokollskriver før møtet starter, samt hvem som skal underskrive protokollen.    

På møtet:   

  • Utfra styrets innstilling konstitueres referent, protokollunderskrivere og ordstyrere.   

  • Årsmøtet debatterer årsmeldingen og tar denne til etterretning. Husk at dette er styrets årsmelding, og årsmøtet kan bare vedta ev. merknader, ikke endringer annet enn rene faktafeil.   

  • Årsmøtet stiller eventuelle spørsmål om regnskap til økonomiansvarlig etter framlegging. Er årsmøtet fornøyd, godkjenner årsmøtet regnskapet. Revisormeldingen tas til etterretning.   

  • Årsmøtet kan vedta en arbeidsplan (eller gi dette ansvaret til det kommende styret).    

  • Årsmøte kan vedta budsjett (eller gi dette ansvaret til det kommende styret) og må i tilfellet ta høyde for tiltak de vedtok i arbeidsplanen.   

  • Eventuelle uttalelser blir vedtatt (eller avvist) i sin helhet etter diskusjon og stemming over eventuelle endringsforslag.   

  • Styret blir valgt etter at lederen for valgkomiteen har lagt fram innstillingen og svart på eventuelle spørsmål og debatt.    

  • Protokollunderskrivere får mulighet til å lese protokollen og godkjenne at alt er rett. Ofte må dette gjøres etter møtet per post.  

Forslag til saksliste:    

  • Leder ønsker velkommen   

  • Godkjenning av innkalling og sakliste   

  • Valg av ordstyrer, referent og protokollunderskrivere   

  • Politisk innledning, spørsmål og diskusjon   

  • Pause   

  • Leder legger fram årsmelding   

  • Økonomiansvarlig legger fram regnskap, og revisor legger fram revisormelding   

  • Arbeidsplan: Hva skal laget gjøre i perioden?   

  • Økonomiansvarlig presenterer forslag til budsjett   

  • Uttalelser   

  • Valg   

  • Avslutning, og underskriving av protokoll.    

Etter møtet:   

  • Fylkesstyret lager pressemelding om årsmøte. Hvem som nå sitter i styret og hvilken politikk som ble vedtatt.    

  • Send melding om nytt styre og gjennomført årsmøte til fylkeslag og det sentrale sekretariatet: Fra fylkeslag må vi som minimum få godkjent årsmøteprotokoll, årsmelding og underskrevet regnskap og revisormelding slik at vi kan utbetale fylkets andel av kontingenten samt kan søke om momskompensasjon på vegne av fylkeslaget. Alle i styret må underskrive regnskapet.   

  • Leder kaller inn til første styremøte for å starte arbeidet med det årsmøtet vedtok og fordele arbeidsoppgaver. Noen fylkeslag konstituerer også et arbeidsutvalg.   

  • Oppdatere opplysningene i Enhetsregisteret i Brønnøysund: Husk å få fødselsnummer på alle styremedlemmer og gjør et styrevedtak om signaturrett, helst på første styremøtet etter årsmøtet. Dette er viktig å få på plass, blant annet for å kunne ha disposisjonsrett over kontoer. Du kan få veiledning fra organisasjonsrådgiverne.   


Fylkesstyret [Til toppen]

Etter fylkesårsmøtet er det det nye fylkesstyrets oppgave å sørge for at vedtatte planer følges og at det opprettholdes aktivitet. Et sterkt fylkeslag har oversikt over arbeidsoppgaver og innsikt i styremedlemmenes roller. Det er viktig med spilleregler for hvordan man jobber og rutiner for oppfølging og gjennomføring. 

I tillegg mener vi det er viktig at man er raus og ærlig mot hverandre, samtidig som det er rom til gode diskusjoner med god takhøyde! Frivillig arbeid motiveres av engasjement –  husk at det skal være moro å jobbe med oppgaver i Nei til EU. 

For å få gjennomført planene for lokal- og fylkeslag anbefaler vi en tydelig ansvarsfordeling for ulike prosjekt og rapporteringsrunder på styremøtene for å sikre fremgang. Fortløpende evaluering av arbeidet i styret er viktig. Fordeler styret ansvaret for en oppgave til et styremedlem, må styret få rapport om utviklingen og resultatet, slik at styret har oversikt og kontroll. Lederen har et særskilt ansvar for å sørge for en god arbeidsfordeling, motivasjon og at folk får gjøre ting de har lyst til og er gode på.  Det må være rom for nye ideer og forslag som ikke er forankra i planer fra årsmøtet, spesielt dersom dette kan bidra til ny motivasjon og mer aktivitet i laget. 

Det er viktig at laget har mulighet til å handle spontant om den politiske situasjonen forandrer seg. Det er styrets ansvar at laget er synlig i media når det oppstår en ny politisk situasjon.  

Fylkesstyret har ansvar for å følge opp driften av laget. Økonomiansvarlig må ha tilsyn med regnskapsføringen og den økonomiske utviklingen i løpet av året. Noen lag har ekstern regnskapsfører, mens andre har økonomiansvarlig som gjør jobben. Det er styrets kollektive ansvar at økonomien er forsvarlig og at regnskapet blir ført og kan revideres før årsmøtet. Se økonomihåndbok

Henvendelser fra Nei til EU sentralt kommer i hovedsak til fylkesleder. Hun eller han må derfor sende disse videre og ta opp sakene i fylkesstyret, slik at fylkeslaget melder tilbake til sentralt og deltar på sentrale møter som rådsmøtet, fylkesledersamlinger og landsmøtet. Stopper informasjonen opp, kan fylkeslaget gå glipp av viktig informasjon, penger og innflytelse.  


Lokallag og kontaktpersoner [Til toppen]

I kommuner der det finnes medlemmer bør det også være et lokallag. I 1994 var det lokallag i de aller fleste kommunene i Norge. I dag  kan det være at det beste er å slå sammen tidligere lag hvis det kan føre til aktivitet lokalt, så lenge det geografiske området ikke blir for stort. Dette er en avveining fylkeslaget må ta.   

Kontaktpersoner  

I kommuner hvor det ikke er grunnlag for å danne lokallag, knytter Nei til EU til seg kontaktpersoner. Disse kontaktpersonene mottar post fra sentralledd og fylkeslag og forventes å følge opp for eksempel kampanjer i forbindelse med valg. Kontaktpersonene skal bidra positivt som talerør for Nei til EU i fylket og lokalsamfunnet.  


Valgkomité [Til toppen]

Arbeid i valgkomiteen er viktig fordi det legger grunnlaget for alt arbeid i lokal- og fylkeslag. Sittende styre i lokal- eller fylkeslag foreslår en valgkomité til årsmøtet, bestående av minst tre medlemmer, som har som oppgave å innstille på kandidater til verv før neste årsmøte.  

Det er viktig at valgkomiteen har kjennskap til den politiske situasjonen, organisasjonen og lokal- eller fylkeslaget. Valgkomiteen må innstille på leder, nestleder, økonomiansvarlig, øvrige styremedlemmer og vara. Vanligvis er det også valgkomiteen som foreslår delegater til landsmøtet. Det er lurt å velge en valgkomité som har stort nettverk. 

De sittende styremedlemmene bør spørres om de ønsker å fortsette. Gjennomfør gjerne en intervjurunde med dem der en hører om hvordan samarbeidet innad i styret er og hvorfor ikke vedkommende eventuelt ikke ønsker å fortsette. Nye kandidater som blir spurt om å ta på seg verv bør få en innføring i oppgaver, og om styrearbeidet i laget, så de vet hva de sier ja til.  

Normalvedtektene har retningslinjer for sammensetning av styret. «Styret bør velges slik at det gir en god geografisk, yrkesmessig, aldersmessig og politisk bredde. Det bør tilstrebes kjønnsmessig balanse». Det er viktig at valgkomiteen tar hensyn til dette.   

Innstillingen må være klar i god tid før årsmøtet, slik at den sendes ut sammen med resten av årsmøtepapirene. 

Nytt skoleringsopplegg for valgkomitearbeid kommer våren 2021.   


Hvordan starte opp lokallag [Til toppen]

Initiativet til å starte opp lokallag kan komme fra kontaktpersoner, fylkeslag og medlemmer bosatt i kommunen, samt lokallag i nei-parti og organisasjoner i kommunene. Nedenfor følger en oversikt over hva du bør gjøre før, under og etter et oppstartsmøte.   

Før møtet:  

  • Ta kontakt med fylkeslaget for å få oversikt over medlemmene og eventuelle kontaktpersoner i kommunen.  

  • Ta deretter kontakt med kjente medlemmer og kontaktpersoner for å kartlegge ønsket om og muligheten for et lokallag.   

  • Finn et lokale til arrangering av oppstartsmøte, dette koster ofte penger. Bibliotekene har gratis møterom for åpne måter. Noen ganger fins det penger fra tidligere lokallag (dette veit gjerne tidligere medlemmer av lokallag) ellers vil fylkeslaget vanligvis dekke utgiftene for oppstart.   

  • Kontakt lokale nei-parti og organisasjoner og inviter dem til oppstartsmøte. Kanskje de har noen som vil sitte i et interimstyre (et midlertidig styre)?   

  • Nå er det på tide og finne personer som kan tenke seg å sitte i interimstyret. For å kunne være et interimstyre må det finnes tre personer og en må være leder. Interimstyret har som oppgave å forberede det første årsmøtet i lokallaget. Før oppstartsmøtet starter bør et forslag til interimstyre være klart.  

  • Fastsett tid for oppstartsmøte.  

  • Inviter deretter alle medlemmer til oppstartsmøte. Mange av medlemmene kan kontaktes ved bruk av e-postadresse eller sms, men nettsida, plakater og løpesedler, samt annonser i lokalaviser og på Facebook er også nyttige verktøy.  

 Under møtet:   

  • Gjennomføringen av oppstartsmøte er lik et vanlig lokallagsårsmøte (dette kan du lese om i neste kapittel), men det kan ofte være hensiktsmessig å utsette noen vedtak til et ordinært årsmøte.   

  • Møtets viktigste oppgave er å velge et interimstyre.   

  • Noter også kontaktinformasjon på deltagere på møte og oppfordre alle som eventuelt ikke er medlem til å melde seg inn. Dette kan de gjøre på Nei til EUs hjemmeside eller via sms.   

Etter møtet:   

  • Interimstyret sender ut pressemelding om oppstart av nytt lokallag.  

  • Interimstyret sender melding til fylkeslaget og det sentrale sekretariatet om oppstartsmøte og hvem som utgjør interimstyret.   

  • Leder kaller inn til styremøte for å konkretisere arbeidsplanen og fordele ansvar.   

  • Fastsetting av dato for lagets første årsmøte. Dette vil variere ut ifra hvilke vedtak som ble fattet på oppstartsmøtet.  

Rollebeskrivelse for medlemmene i styret  

Styreleder  

Styrelederen jobber for at styret samarbeider godt, delegerer ansvar og fordeler oppgaver. Styreleder har hovedansvar for at fylkesårsmøtes vedtak følges opp og er pådriver for aktivitet i laget.  

I samarbeid med sekretær setter styreleder opp dagsorden for styremøter og medlemsmøter og sørger for korrekt innkalling til fylkesårsmøte. Styreleder må være orientert om lagets økonomi, sørge for at nestlederen er godt informert og ta ansvar for at styret holder seg innenfor Nei til EUs retningslinjer og vedtekter. 

Styreleder representerer styret når de ikke er samlet og deltar jevnlig på fylkesledermøter på gjennom Microsoft Teams, to årlige fylkesledersamlinger, rådsmøter og landsmøte. 

Tips til leder:  

Husk å delegere! Ingen fylkesleder kan gjøre alt alene. Sørg for at fylkesstyremøtene blir arbeidsmøter der oppgaver fordeles og rapporteres fra, slik at mange blir involvert.  

Send informasjon videre. Nei til EU sentralt sender mange e-poster og mye informasjon som fylkeslaget må besvare eller reagere på. Om disse ikke blir besvart kan fylkeslaget gå glipp av både penger, informasjon og deltakelse. 

Vær synlig. Ved å være synlig som fylkesleder, blir flere kjent med Nei til EU. Skriv leserbrev, still opp i debatter og send informasjon til medlemmene. 

Nestleder  

Nestlederen skal til enhver tid kunne overta lederens oppgaver og avlaste lederen ved behov. Nestlederen bør også ta sin del av styrets mange oppgaver. Det er viktig med et godt samarbeid mellom leder og nestleder, og det bør finnes en definert arbeidsdeling. Nestleder kan gjerne ha noen faste oppgaver.  

Økonomiansvarlig / Kasserer   

Sekretær 

Sekretæren dokumenterer arbeidet i laget. Som sekretær burde man kunne bruke PC og e-post som arbeidsverktøy. 

Hovedoppgavene er å skrive referat fra styremøter, skrive årsmelding og årsmøteprotokoll og sørge at all informasjon om valg og andre vedtak på årsmøtet sendes inn til Nei til EU sentralt snarest mulig etter årsmøtet. Sammen med leder har sekretær ansvar for kunngjøring av møter og for at mobilisering i ulike kanaler gjennomføres. 

Tips til sekretær:  

Skriv referatene underveis eller rett etter møtene. Skriv kort, men informativt. Bruk gjerne nummer på dagsorden, både på innkalling og i referatet. Det gir god oversikt over styrebehandlingen. Alle vedtak skal formuleres slik at de kan stå alene, og at de som ikke har vært på møtet forstår hva saken gjelder. Referater og innkallinger bør sendes ut på e-postlista for fylkesstyret slik at alle er sikret informasjonen, og slik at sentralt kan lagre referatene for ettertida. 

Styremedlemmer  

Styremedlemmer er ansvarlig for øvrige arbeidsoppgaver etter fordeling av leder og/eller styret. Vi anbefaler at styremedlemmer kan ha rolle som medlemsansvarlig og studieansvarlig. Noen fylkeslag har kvinnepolitisk ansvarlig og fagligpolitisk ansvarlig. 

Medlemsansvarlig  

Medlemsansvarlig har tilgang til medlemsregisteret Hypersys og sørger for at nye medlemmer får en god velkomst i fylkeslaget. Vi anbefaler alle fylkeslag å ha en medlemsansvarlig som gjennomfører opplæring i Hypersys og som slik får oversikt over antall betalende medlemmer, medlemslister og statistikk.   

En av de viktigste oppgavene til medlemsansvarlig er å sikre aktivitet i fylkeslaget under Nei til EUs årlige vervekampanje og å følge opp at fylkeslaget har gode planer for rekruttering.  

Studieansvarlig   

Vara  

Trer inn som styremedlem om noen i styret melder fravær og blir vanlig styremedlem hvis et styremedlem trekker seg. Mange fylkeslag har møtende vara, dvs. at alle møter på styremøtene, men bare det antallet som tilsvarer faste styremedlemmer har stemmerett.