Professor Øystein Tunsjø fra Forsvarets Høyskole snakker om forsvar- og sikkerhetspolitikk, med hovedfokus på endringene som har skjedd siden 1994, da han selv stemte nei til EU. Se video fra møtet lenger ned på siden. 

– EU er ikke i nærheten av å kunne levere den avskrekkingen og den forsvarsplanleggingen som man gjør i NATO. Så det er helt misvisende, fortsetter professoren. 

– Og det brukes fra ja-siden som et argument for at Norge skal gå med EU. Men det er ikke realiteten, sier han. 

Europa må ta mer ansvar selv

Tunsjø understreker at verden har endret seg dramatisk, og Europa betyr mer for Norge nå. Dette skyldes en maktforskyvning i verdensbildet, spesielt fremveksten av Kina.

Han beskriver dagens situasjon som en «ny supermaktrivalisering»  mellom USA og Kina, et bipolart internasjonalt system, men ikke en ny kald krig. Denne endringen betyr at Europa må ta et større ansvar for sin egen forsvars- og sikkerhetspolitikk, da USA i økende grad prioriterer Øst-Asia og Stillehavsregionen for å demme opp for Kina. 

– Vi ser en betydelig dragning mot at vi skal samarbeide tettere med våre nære og viktigste allierte. Og for Norge så er det Norden, det er Sverige og Finland, Danmark, Island delvis. Og så er det etter det Storbritannia som er vår viktigste allierte i Europa. Og så er det Tyskland, kanskje Polen, men Polen har sine utfordringer i øst. Kanskje Frankrike, kanskje Nederland. That's it. Det er de vi må hovedsakelig basere oss på i framtidig forsvarsplanlegging.

– Det betyr ikke at man ikke kan samarbeide mer med EU når det gjelder beredskap og sikkerhet, sier han.

Se video fra møtet

Se video med Øystein Tunsjø, med Ingrid Fiskaa, Stortingsrepresentant SV, om norsk handlefrihet i utenriks- og sikkerhetspolitikken utenfor EU, og hvorfor EU-medlemskap ikke er svaret på den nye sikkerhetssituasjonen, og med Kjetil Marstrander, organisasjonsrådgiver Nei til EU, om matberedskap og landbruk.

Øystein Tunsjø

Ingrid Fiskaa

Kjetil Marstrander